Det blir beskrevet som en historisk begivenhet i norsk og internasjonal klimapolitikk: Oppstarten av verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien.
Anlegget, som er en del av regjeringens storsatsing Langskip, ligger ved Heidelberg Materials' fabrikk i Brevik.
– Dette er et nybrottsarbeid som hele verden vil følge med på. Verdens mest miljøvennlige sementfabrikk ligger nå i Brevik, sier professor Lars-André Tokheim ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Tokheim og andre USN-forskere har samarbeidet tett med Norcem siden 2006.
Han beskriver det som et gjennombrudd for både klima og industri, og sier fabrikken setter Norge og Brevik på kartet som pionerer innen klimateknologi.
– Og det er ekstra meningsfullt for oss som har forsket på CO₂-fangst i over 20 år.
Tokheim sier anlegget ved Heidelberg Materials er det første i verden som fanger CO₂ fra sementproduksjon i full skala. Det er også det første kommersielle karbonfangstanlegget globalt som er bygget utelukkende med miljøforbedring som motivasjon – ikke som et biprodukt av tekniske eller økonomiske hensyn.
– Dette gjør prosjektet unikt og setter en ny standard for hvordan industrien kan ta ansvar i klimakampen. Brevik-fabrikken har allerede svært lave utslipp av nitrogenoksider, svoveloksider og støv, og med CO₂-fangst på plass kan den med rette omtales som verdens mest miljøvennlige sementfabrikk, sier Tokheim
Med det nye anlegget i drift vil fabrikken i Brevik kunne tilby «grønn» sement – et produkt med tilnærmet nullutslipp. Tokheim sier dette vil bli stadig viktigere i årene som kommer, med strengere krav til klimafotavtrykk i byggebransjen.
– Brevik-prosjektet viser at det er mulig å gjøre dette i praksis – og det har allerede fått ringvirkninger. Heidelberg Materials har nå CCS-prosjekter ved 10–15 andre fabrikker internasjonalt, blant annet på Gotland i Sverige. Brevik fungerer dermed som et pilotprosjekt for en global utrulling, sier instituttleder og professor Lars Erik Øi.
Over 20 år med forskning
Forskningsmiljøer ved hans Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi (PEM) og Institutt for elektro, IT og kybernetikk (EIK) har i mer enn to tiår utviklet og testet løsninger for karbonfangst, med et særlig blikk på sementindustrien. Forskningen har vært tett koblet til industrien i Grenland, og spesielt til Heidelberg 
Materials’ fabrikk i Brevik.
– Vi har jobbet med alt fra prosessevaluering og energioptimalisering til kostnadsberegninger og kjemisk analyse av fangstkjemikalier. Det er svært givende å se at dette nå tas i bruk i stor skala, sier Øi.
USN har også utdannet en ny generasjon eksperter på karbonfangst. Over 100 masterstudenter og rundt 15 doktorgradskandidater har skrevet oppgaver om CCS (Carbon Capture and Storage), og teknologien er innlemmet i undervisningen på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.
– Sementproduksjon er utfordrende med tanke på karbonrensing, fordi store deler av utslippene kommer fra selve råmaterialet – kalkstein. Derfor er det så viktig at vi nå har en fungerende verdikjede for fangst, transport og lagring, sier Lars Erik Øi.
Ved campus Porsgrunn er det bygget opp en egen CO₂-lab, og universitetet har deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen CCS.
Studentene har vært med på hele reisen. De har gjort simuleringer, bygget testrigger og vært med på å utvikle løsninger som nå tas i bruk i Brevik.
– Vi tar hvert år studentene våre med på ekskursjon til CCS-relevante industribedrifter i Grenland, bl.a. Heidelberg Materials i Brevik og Yara i Porsgrunn, forteller Lars Erik Øi.
LES OGSÅ: Karbonfangstanlegg på Norcem: – Dette er et resultat av langsiktig forskning (2020)
Spesielle forhold i Brevik
Han sier en viktig grunn til at Brevik er først i verden med CO₂-fangst i sementindustrien, er at fabrikken har noen helt spesielle tekniske fordeler. Den har tilgang på mye overskuddsvarme – såkalt spillvarme. Denne varmen brukes smart i fangstprosessen, blant annet til å rense og gjenbruke kjemikaliene som fanger CO₂.
– I tillegg har Aker, som har bygget anlegget, klart å hente ut enda mer varme fra selve produksjonsprosessen. Dette gjør at man kan fange store mengder CO₂ uten å måtte bygge et eget anlegg for å produsere varme.
Resultatet er at det blir mye billigere å drive anlegget enn mange andre steder. Dette gjør Brevik til et forbilde for hvordan man kan bruke eksisterende energiressurser på en smart måte – og viser at karbonfangst kan bli både lønnsomt og tilgjengelig for flere, forteller Lars Erik Øi.
Helt siden Jens Stoltenberg annonserte den mye omtalte månelandingen, har både Lars Erik Øi og Lars-André Tokheim hatt tro på at denne dagen ville komme.
– Men vi var samtidig realister, og så at dette ville ta mange år, sier de to ekspertene på karbonfangst.
