– Alle snakker om at det er viktig med samarbeid på tvers – her får de det faktisk til, sier dosent Mette Bunting fra Universitetet i Sørøst-Norge.
Sammen med forskerkollegaer Kenneth Larsen og Hege Solheim ble hun invitert til å undersøke hvordan ledere samarbeider på tvers av sektorer i larviksmodellen «Våre unge». Dette er et langsiktig arbeid med å inkludere unge mellom 15 og 25 år i utdannings- og arbeidslivet i kommunen.
Ungt utenforskap er en stor utfordring Vestfold, som angår mange parter i samfunnet. Parter som ikke alltid samarbeider like tett.
Det gjør «Våre unge»-modellen noe med. Se hele rapporten: «Våre unge. Kollektiv tverrsektoriell ledelse med unge i fokus» her.
Forskningen er støttet av Regionalt forskningsfond, og skal også presenteres på Vestfold-konferansen i uke 10.
LES OGSÅ: Strategisk forskningsområde for oppvekst, tilhørighet og livsmestring
Nye typer samarbeid
– Mange av dagens samfunnsutfordringer, også ungt utenforskap, lar seg ikke løse innenfor tradisjonelle organisatoriske og sektorielle rammer, sier prosjektleder fra USN, Kenneth Larsen.
«Våre unge» er et eksempel på hvordan offentlig sektor forsøker å håndtere såkalte «wicked problems» – gjenstridige problemer med sammensatte årsaker, uklare ansvarsforhold og behov for koordinering på tvers av organisatoriske og institusjonelle grenser.
Ungdom som havner utenfor i samfunnet forholder seg til mange offentlige aktører som opererer i hvert sitt system. Da oppstår det blindsoner mellom tjenestene.
– Komplekse utfordringer som dette krever nye former for samhandling, styring og ledelse, der ansvar, kunnskap og beslutningsmyndighet deles på tvers, sier Larsen.
Selv om behovet for samhandling er der, er det sjelden det lar seg gjennomføre i praksis. Men det gjør det altså i Larvik kommune, gjennom programmet «Våre unge». Det er et partnerskap mellom offentlige aktører som kommunen, fylkeskommunen, Nav og representanter fra næringsliv.
Partnerskapet har gitt forskerne mulighet til å fordype seg i hva som fungerer, og ikke, når denne etterlyste samhandlingen faktisk skjer.
LES OGSÅ: Fikk politikkanbefalinger for å motvirke utenforskap og frafall i skolen
Felles interesser
– Alle partene i programmet har interesse av å inkludere barn og unge i utdanning- og arbeidsliv. Når de møtes i det vi kaller «det tredje rommet», er de ikke opptatt av hvert sitt felt. De legger det bort for å jobbe sammen. Det kan noen gang utfordre både lovverk og egne budsjetter, forteller Mette Bunting.
Forskerne har ikke evaluert prosjektet, men undersøkt modellen for å lære av den og se på overføringsverdi til andre områder og sektorer. Hva sitter i veggene til dette «tredje rommet»?
Lederne har, siden programmet ble initiert i 2019, opparbeidet seg en måte å jobbe både strategisk og operativt. Når de identifiserer et problemområde, oppretter de arbeidspakker med tiltak. Og det skal gå raskt.
– Her er poenget å gjøre noe annerledes og prøve forskjellige ting. Noe mislykkes, men man må satse og teste for å finne nye løsninger. Det krever tillit og rom der ulike parter slipes mot hverandre, forklarer Bunting.
– Vi har også sette på hvordan dette arbeidet speiles nedover i organisasjonen. Det er stor entusiasme for denne måten å jobbe på. Det kan ofte kreve mer, men de finner resultater, sier Mette Bunting.
LES OGSÅ: Ny kunnskap om de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen
Overføringsverdi nasjonalt
Tidligere i år presenterte Bunting forskningen for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, da de var på besøk hos Vestfold Fylkeskommune. Komiteen fikk et innblikk i arbeidet mot utenforskap i fylket, også gjennom skolebesøk og andre presentasjoner.
Under besøket fra stortingskomiteen la direktør for opplæring og tannhelse, Liv Marit Hansen, vekt på at ungdom i Vestfold skal ha like muligheter, uavhengig av hvor i fylket de bor. Hun trakk fram satsingen «Våre unge» som et viktig rammeverk for samarbeid mellom fylkeskommune, kommuner og Nav, og pekte på betydningen av å se opplæring, arbeid og livssituasjon i sammenheng.
– Når flere har rett til videregående opplæring og flere står lenger i utdanning, må vi jobbe annerledes og mer fleksibelt. «Våre unge» gir oss et felles utgangspunkt for å finne løsninger sammen, sa Hansen.