– Vi undersøker hvordan oppstartsselskaper som har klart seg en stund bruker sine nettverk, og hva nettverket bidrar med, forklarer sier Are Branstad, som leder prosjektet «Helsenæringens entreprenørielle økosystemer» sammen med forsker Yi Lin.
Prosjektet er en del av en større satsning, finansiert av Sparebankstiftelsene, der målet er å styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv, som en del av USNs forskningsområde på regional verdiskaping. 
– Vi har snakket med et titalls gründere i oppstarts- og skaleringsselskaper i sørøst-Norge, forteller Branstad.
I tillegg har de hentet inn statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, som er med på å danne et helhetsbilde av en spesifikk gruppe gründere. Målet er å analyse nettverkene de er en del av, både formelle og uformelle, for å finne ut hvordan det fungerer.
LES OGSÅ: 5 prosjekter kobler forskning og regionalt næringsliv
Må bygge gode team
– Vi vet at dette er en tøff bransje. For et lite selskap med få ansatte er det en stor utfordring at mange forskjellige oppgaver skal løses. Da trenger du hjelp og råd, som du kan finne i sosiale nettverk, sier Branstad.
Mange av dem som gründer bedrifter innen helsesektoren har selv enten helsefaglig bakgrunn eller har vært pasient eller pårørende og avdekket et behov, et problem man ønsker å løse. Andre har mer teknisk bakgrunn.
Dette er en bransje der mange holder på 10-12 år før de lykkes med noe. Hele tiden må de kjempe for å skaffe finansiering, samtidig som de bygger bedriften. Systemet rundt dem, de sosiale kontaktene og kulturen er derfor kjempeviktig.
– For helsegründere er det ofte snakk om to muligheter: Enten bli kjøpt opp av et større selskap eller å bidra som en underleverandør, forklarer Branstad.
– For å være interessante, må de bidra med noe de større ikke har. Mye står og faller på om man har et godt team. Det er sosiale nettverk med på å bygge.
LES OGSÅ: Hvordan styrke lokalt entreprenørskap?
Mye å hente for kommunene
Hvordan entreprenører bygger laget rundt seg, kan starte uformelt, og føre videre til mer formelle strukturer. Mange er en del av inkubatormiljøer som samler oppstartsbedrifter på tvers av bransjer.
Via virkemiddelapparatet (som Innovasjon Norge) kan man jobbe mer målrettet og knytte kontakter med eksperter og investorer.
– Helsesektorer har strenge krav og krever mye kapital. Det tar tid, og det krever utholdenhet, sier Branstad.
Forskningsprosjektet hans er fortsatt ikke avsluttet, men han har allerede noen tanker om hva som virker å gi effekt, og hvor det er mer å hente:
– For kommuner i og rundt inkubasjonsmiljøer er det mye å hente ved å koble seg på og se hva som skjer. Tettere samarbeid her vil kunne gi positive nettverkseffekter for begge parter, mener Branstad.
Ved å knytte seg tettere på oppstartsmiljøer vil kommunene kunne få innsikt i kommende løsninger for sektoren, og de kan bidra til at bedriftene får mer innsikt om pasienter og kommunenes virkelighet når det gjelder helsetjenester, mener han.
LES OGSÅ: Kompetansemegling - hva nå?