Spørsmålet er utgangspunktet for prosjektet «Kompetansemegling – hva nå?», som er har blitt tildelt midler fra Sparebankstilftelsene i Vestfold og Telemark. Midlene har som mål å bidra til forskning på forbedring og videreutvikling av de regionale entreprenørielle økosystemene.
Her er ordningen med kompetansemeglere sentral.
– Kompetansemegling har vist seg å være et verdifullt verktøy for å utvikle nye tjenester, bedre løsninger og produkter. Vårt mål er å samle mest mulig tilgjengelig informasjon om det som har foregått på dette feltet de siste 15 årene, og identifisere muligheter for forbedring, sier Jon Herman Ulvensøen ved Universitetet i Sørøst-Norge, som leder prosjektet.
LES OGSÅ: 5 prosjekter kobler forskning og regionalt næringsliv
Kartlegging og erfaringer
– Kompetansemeglere er mentorer som skal hjelpe bedrifter å finne relevante forskningsmiljøer og finansieringsordninger, forklarer Ulvensøen.
Han har selv erfaring som kompetansemegler, er teknolog og har jobbet med en rekke oppstartsbedrifter. Nå har han forskerbrillene på når han ser på effekten av slike samarbeid.
Ulvensøen og teamet kartlegger tidligere forskning på temaet, og skal snakke med lokale bedrifter som har benyttet seg av ordningene. 
– Vi skal snakke med et utvalg bedrifter som har vært i kontakt med ordningen og undersøke og evaluere hvilke erfaringer de har. Det kan handle om alt fra ren teknologi til tjenesteyting, sier Ulvensøen.
Hans erfaring så langt er at ordningen er vellykket for mange bedrifter, særlig når de blir koblet med kompetansemeglere som har faglig innsikt i feltet de jobber med eller god kunnskap om forretningsutvikling.
– Ikke alle aktører har kapasitet til å søke midler til forskning og innovasjon. Mange små bedrifter har nok med å overleve. Mange bedrifter har behov for å møte krav om grønnere eller mer effektiv produksjon. Dette gjør det relevant å inkludere forskning i bedriften, sier Ulvensøen.
LES OGSÅ: Hvordan styrke lokalt entreprenørskap?
Verdifullt virkemiddel
I tillegg til å snakke med relevante virksomheter i næringslivet, skal forskningsprosjektet også involvere inkubatorer i regionen, fylkeskommunen og andre relevante aktører. De samler også inn informasjon fra tidligere rapporter og forskning på området og analyserer tilgjengelig statistikk.
– Hvilken kompetanse svarer best på bedriftenes behov? Vi snakker med aktører som har vært involvert i ordningen over tid og kan sier noe om utviklingen, sier Ulvensøen, og trekker fram at erfaringene de gjør seg også kan være overførbare til andre steder i landet.
Kompetansemegling som virkemiddel har vært i bruk lenge, opprinnelig startet det med VRI-ordningen i Norges forskningsråd. I 2017 ble programmet omdøpt til Forregion (forskningsbasert innovasjon i regionene), med fokus på regionalisering og samarbeid med fylkene.
Ansvaret for meglingen ligger nå hos fylket, som har engasjert kompetansemeglere (rådgivere). Disse kobler virksomheter som ønsker bidrag til forskningsbasert innovasjon med riktig fagmiljø og eventuelle finansieringsordning. Kompetansemeglerne driver mye oppsøkende virksomhet, men man opplever også at bedrifter tar kontakt når ordningen blir bedre kjent.
Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil være viktig innspill til prosjektlederne i Vestfold, Telemark og Buskerud. Universitetet i Sørøst-Norge har kompetansemeglere i Vestfold, men samarbeider også med kompetansemeglere i Telemark og Buskerud.