– For å sikre Norges konkurransekraft i framtida må vi sørge for behovsnær forskning og raske innovasjoner. Vi må gjøre mer med mindre – og vi må gjøre det raskere, sier professor Kristin Falk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hun leder søknadsarbeidet for å etablere det nye forskningssenteret, der målet er å fremme innovasjonsevnen i norsk næringsliv gjennom langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv.
Det er Norges forskningsråd som har lyst ut midler til oppstart av åtte nye senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Etter en lang prosess er nå 16 søknader videre til siste kvalifiseringsrunde. Universitetet i Sørøst-Norge deltar med sitt prosjekt «SFI Celect» (Centre for Effective Engineering and Learning in Complex Systems).
– Vi lever i en stadig mer kompleks tidsalder, og vi ingeniører er nødt til å forstå og kommunisere hva vi jobber med og hvordan teknologi fungerer i samspill med mennesker og samfunnet, sier Falk.
LES OGSÅ: USN skal lede ny nasjonal forskerskole
En kompleks, ny verdenssituasjon
CELECT samler krefter fra hele spekteret av industrien, på tvers av systemer og fagområder. Akademiske partnere fra USN, NTNU og Universitetet i Agder jobber sammen med næringspartnere som Kongsberg Defence & Aerospace, møbelprodusenten Flokk og Region Telemark. Internasjonalt anerkjente partnere med utfyllende ekspertise innen teknologi er også involvert.
– Sammen skal vi utvikle løsninger som bidrar til å gi Norge og Europa en relevant, robust, effektiv og konkurransedyktig industri i en utfordrende verdenssituasjon, sier Falk.
Eksempler på utfordringer de skal ta tak i, er utvikling av mer effektive luftforsvarkapasiteter, sirkulære verdikjeder i møbelproduksjon samt bruk av kunstig intelligens blant ingeniører.
– Den nye virkeligheten er kompleks og krever en større evne til å se helhet, ikke bare detaljene. Det vi kaller systemtenkning, forklarer Falk, som har sin professorgrad på «systems engineering» i tillegg til over 20 års erfaring ute i industrien.
Falk påpeker at vår fremtidige konkurransekraft vil først og fremst avhenge av evnen til å forstå og håndtere komplekse sosiotekniske systemer. Systemtenkning handler ikke bare om produksjon, men også energiforsyning, beredskap, forsvar og klimamål.
LES OGSÅ: Vil ha følelser inn i teknologien
Lite land, store muligheter
NHOs rapport «Veien til vekst – Hva nå, Norge?» fra august 2025 omtaler som «Norges Draghi-rapport». Den presenterer en samlet vurdering av Norges konkurransekraft og behovet for fornyelse og omstilling i møte med en ny virkelighet. Det er store endringer med rask teknologiutvikling, menneskeskapt klimapåvirkning og en usikker verden.
Men Falk peker på at vi også har noen fordeler som vi skal benytte oss av:
– Norge er et lite land. Tett samarbeid mellom bedrifter og akademia rundt felles problemstillinger er et definitivt konkurransefortrinn. Denne muligheten og tradisjonen må vi videreutvikle i et felles løft for å øke produktivitet og konkurransekraft, sier hun.
Planen er at SFI Celect skal utdanne minst 120 masterstudenter og 30 doktorgradskandidater med spisskompetanse på KI og komplekse systemer.
– Arbeidet vil sørge for at de sitter igjen med en unik og ettertraktet kompetanse, spisset til fremtidens arbeidsoppgaver, sier Falk.
LES OGSÅ: Forskerskolen løftes frem for sin unike modell
Fremtidens arbeidsliv og arbeidsplasser
Teknologien blir stadig mer avansert og utfordrer både tenkemåter og arbeidsliv. Noen frykter også at kunstig intelligens kan ta over jobbene våre. Det betyr ikke at mennesker blir overflødige. Snarere tvert imot.
– Mennesker må lede prosessene og se de store sammenhengene. Sirkulær vareproduksjon, understøttet av digitalisering og smarte systemer, krever at vi evner å se flerdimensjonale sammenhenger langs og på tvers av verdikjeder, sier Falk.
Det er også det menneskelige perspektivet som sørger for at teknologien og prosessene svarer opp behov fra samfunnet og alle oss som lever her.
LES OGSÅ: – Ambisiøst, men helt nødvendig
