Ansvarsområder
- Undervisning, veiledning, evaluering og sensur på litterære emner på bachelor og årsenhet i norsk og lektorprogrammene i norsk og historie (NOR101 Litteratur før 1900, NOR103 Litteratur etter 1900), master i språkdidaktikk/norskdidaktikk (MN-LIT4200 Litteraturdidaktikk, MN-VFM4700 Vitenskapsteori og forskningsmetode, Masteroppgaver), GLU (master og overgangsmaster), Ph.d. i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole (PEDRES) og Ph.d. i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap (HKU).
- Fast medlem i programutvalg for Ph.d. i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap (HKU), Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU), USN, fra 2024.
- Varamedlem av programutvalg for Ph.d. i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole (PEDRES), HIU, USN, fra 2023
- Programansvarlig for Master i norskdidaktikk (2021–22), og for Master i språkdidaktikk (med studieretningene norsk- og engelskdidaktikk) (fra 2022).
- Leder av programutvalg for Master i norskdidaktikk (fra 2021), og programutvalg for Master i språkdidaktikk (med studieretningene norsk- og engelskdidaktikk) (fra 2022).
- Leder av forskningsgruppa Litteratur og litteraturdidaktikk ved Institutt for språk og litteratur, HIU, USN, med Margareta Dancus og Ylva Frøjd (fra 2022).
- Norskfaglig representant i programutvalg for Bachelor i språk og litteratur, USN (2019–2023).
- Representant for USN i Nasjonalt fagorgan for nordisk språk og litteratur (fra 2019–2023).
Kompetanse
- Ph.d. allmenn litteraturvitenskap: “Memories out of Place and Season: England, Germany, Russia, Estonia, and Norway in Migration Literature Since 1989”, Universitetet i Oslo, 2015.
- M.A. russisk, “Diktningens perspektiver på språk og språkutvikling i dikt av Elena Sjvarts, Sergej Zavjalov, David Raskin og Svetlana Bodrunova”, Universitetet i Bergen, 2005. (Skrevet i prosjektet Landslide of the Norm: Linguistic liberalisation and literary development in Russia in the 1920s and the 1990s, finansiert av NFR (FRIHUM).)
- B.A. russisk og allmenn litteraturvitenskap, UiB og UiO, 1999–2003.
- Emner utenom bachelor- og mastergrad:
- Årsstudium i sosiologi (60 sp, 2010/11), to emner i Europastudier (30 sp, 2006v), emnet Eldre historie fram til 1750 (15 sp, 2006h), og emnet Oversettelse (15 sp, 2005v), UiB.
- Årsstudium russisk språk, kultur og litteratur, Irkutsk statlige universitet (IGU), Russland, 2002/3.
- Uhped, UiO, 2014–2015 og USN, 2024.
CV
Akademiske stillinger
- Fra 2022 Professor i norsk og norskdidaktikk, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), 100 %.
- 10.2017–21 Førsteamanuensis i norsk, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), 100 %.
- 8–9.2017 Førsteamanuensis i nordisk litteratur, Høgskolen i Innlandet (INN), 100 %.
- 1–9.2017 Førsteamanuensis i norsk Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), 20 %.
- 2016/17 Førstelektor i nordisk litteratur, UiO, august 2016–juni 2017, 100 %.
- 2014/15 Gjennomføringsstipendiat, UiO, juli 2014–juli 2015.
- 2009–14 Doktorgradsstipendiat i prosjektet Språk, kultur og identitet i migrantnarrativer (SKI, UiO), finansiert av NFR (FRIHUM).
- 2008 Forskningsassistent i prosjektet The Future of Russian (UiB), finansiert av NFR (FRIHUM).
- 2007v Universitetslektor i russisk språk ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR), UiB.
Redaksjonsmedlem
- I Norsklæreren — Landslaget for norskundervisning, fra 2022
Publikasjoner
KOMMENDE PUBLIKASJONER
2025. “Å utfordre habitus: En analyse av novellene ‘Clara’ av Marie Aubert og ‘Brødre’ av Mikkel Vika”. I Klasse(reise) og samtidslitteratur, Anje Müller Gjesdal & Elin Nesje Vestli (red). Oslo: Universitetsforlaget.
2025, med Harald Bergh. “Krenkelser og humor i Kjell Askildsens ‘Gresshoppen’ og Mikkel Vikas ‘De fleste ulykker skjer i hjemmet’. I Noveller i undervisning, Ylva Frøjd & Audhild Norendal (red). Oslo: Fagbokforlaget.
PUBLIKASJONER
2022, med Anniken Jansen. “På matta: Hvorfor er ikke litteratur om innvandring til Norge (tilsynelatende) mer grenseoverskridende?”. I Fortellinger om migrasjon. Skandinavisk, tysk, fransk- og spanskspråklig samtidslitteratur, Guri Barstad, Barbro Bredesen Opset & Elin Nesje Vestli (red.), s. 94–117. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 9788215065519. doi/10.18261/9788215065526-2022-04.
2022, med Guri Barstad & Elin Nesje Vestli. “Migrasjonslitteratur: aktuelle begreper og kontekster”, i Fortellinger om migrasjon. Skandinavisk, tysk, fransk- og spanskspråklig samtidslitteratur, Guri Barstad, Barbro Bredesen Opset & Elin Nesje Vestli (red.), s. 13–51. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN: 9788215065519. doi.org/10.18261/9788215065526-2022-01
2022. med Hege Cecilie Eken, Linn Amundsen Falao & Inger-Martha Skjelland. “Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) sett i lys av bildeboka Lejren av Oscar K. og Dorte Karrebæk”. Norsklæreren (2): 64–79.
2022. “Autobiographical Narratives in an era of Migration: To What extent Is the Idea of Individual and National Identity Still Viable Today?” Migration and Identity in Nordic Literature, Martin Humpál & Helena Březinová (red.), s. 10–26. Prague: Charles University – Karolinum Press.
2022, med Pia Lane & Bjørghild Kjelsvik (red.). Negotiating Identities in Nordic Migrant Narratives. Crossing Borders and Telling Lives. London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-030-89108-4.
2022, med Bjørghild Kjelsvik & Pia Lane (red.). Interdisciplinary Approaches to the Study of Spoken, Written and Material Narratives. I Negotiating Identities in Nordic Migrant Narratives: Crossing Borders and Telling Lives. Lane, Kjelsvik & Myhr (red.). Palgrave Macmillan. DOI: 10.1007/978-3-030-89109-1_1.
2022. Who Gets to Tell Whose Story? Asylum Seeker Narratives in Maria Amelie’s Ulovlig norsk, Mikhail Shishkin’s Venerin volos, and the Research Chapter. I Negotiating Identities in Nordic Migrant Narratives: Crossing Borders and Telling Lives. Lane, Kjelsvik & Myhr (red.). Palgrave Macmillan. DOI: 10.1007/978-3-030-89109-1_3.
2021, med Adriana Margareta Dancus & Silje Hernæs Linhart. Litteratur og sårbarhet. Oslo: Universitetsforlaget.
2021, med Adriana Margareta Dancus & Silje Hernæs Linhart. “Sårbarhet i politisk filosofi, litteraturvitenskap og litteraturdidaktikk”. Litteratur og sårbarhet. Adriana Margareta Dancus, Silje Hernæs Linhart & Annika Bøstein Myhr (red.). Oslo: Universitetsforlaget.
2021. “Empati i norskfaget, men ikke hjemme. Åsa Linderborgs Mig äger ingen og Jenny Jägerfelds Här ligger jag och blöder”. I Litteratur og sårbarhet. Adriana Margareta Dancus, Silje Hernæs Linhart & Annika Bøstein Myhr (red.). Oslo: Universitetsforlaget.
2021. “Challenging Nordic Exceptionalism: Norway in Literature by and about Irregular Immigrants”. Law and Literature. https://doi.org/10.1080/1535685X.2021.1930693.
2021. Twist: Analyser av aktuell litteratur for barn og unge. Oslo: Novus forlag.
2021. “Aktuell litteratur for barn og unge”. I Twist: Analyser av aktuell litteratur for barn og unge, Annika B. Myhr (red), 9–24. Oslo: Novus forlag.
2021, med Ninia Knappe-Poindecker, Margrethe Bakken, Aksel Nes Mygland, & Nina Marie Vogt-Østli. “Hva barneromanene Vi Børn, Tonje Glimmerdal og Meg, meg, meg kan fortelle om (voksnes syn på) barn”. I Twist: Analyser av aktuell litteratur for barn og unge, Annika B. Myhr (red), 25–54. Oslo: Novus forlag.
2021, med Anna Marketa Restan Paulsen. “Dinas individuasjonsprosess i Lene Kaaberbøls Skammerens datter og Skammerkrigen: En utprøving av jungiansk teori”. I Twist, Annika B. Myhr (red), 91–109. Oslo: Novus forlag.
2021, med Ninia Knappe-Poindecker & Daniel Løberg-Klausen. “Sårbarhet og kjønnsperspektiver i komplekse, men lettleste ungdomsromaner: Brynjulf Jung Tjønns Så vakker du er og Smadra”. I Twist, Annika B. Myhr (red), 153–173. Oslo: Novus forlag.
2021, med Lillian Nilsen. “Skeive perspektiver i litteraturundervisningen: Camilla Sandmos Kan vi bare late som og Bjarte Daviknes Klakeggs Ninkolai”. I Twist, Annika B. Myhr (red), 191–214. Oslo: Novus.
2021, med Malin Engevold Transeth. “Tegneserien som motfortelling: Lene Asks Hitler, Jesus og farfar”. I Twist, Annika B. Myhr (red), 215–238. Oslo: Novus forlag.
2021, med Bente Hessenschmidt Gundelsby. “Taternes historie i Norge: Hva en multimodal analyse av Bernt Eide og Ellen Aanesens Nasjonens barn kan lære oss om kritisk literacy”. I Twist, Annika B. Myhr (red), 239–263. Oslo: Novus forlag.
2021, med Oda Helene Bergland & Bente Jeannine Hovind. “Lene Asks Kjære Rikard som utgangspunkt for utvikling av emosjonell literacy og mentaliseringsevne”. European Journal of Scandinavian Studies, 51 (1): 117–139. (Tidsskrift nivå 2.) DOI: https://doi.org/10.1515/ejss-2020-2029.
2020. “Sofi Oksanens Stalins kyr: En beretning om å dekke over et ulovlig andrespråk med et taust tredje”, Samlaren 140: 5–32. (Tidsskrift nivå 1.) https://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1415017/FULLTEXT01.pdf.
2019. “Boka eller filmen? En studie av det empatiskapende potensialet i Jonas Hassen Khemiris Jag ringer mina bröder og Ett öga rødt”. Norsklæreren 19. (Tidsskrift nivå 1.)
2018. “Minne, glemsel og identitet i Jonas Hassen Khemiris romaner”, European Journal of Scandinavian Studies 48/1: 103–124. (Tidsskrift nivå 2.) https://www.degruyter.com/view/journals/ejss/48/1/article-p77.xml.
2016. “Forfatter- og fortellerbegrepet i litteraturundervisningen”. Norsklæreren 4: 63–80. (Tidsskrift nivå 1).
2016. “Language and Identity in ‘Mangfolds-Norge’: Or Why Brynjulf Jung Tjønn Wrote Kinamann in Bokmål and His Other Novels in New Norwegian”. European Journal of Scandinavian Studies 1: 55–75. (Tidsskrift nivå 2.) https://www.degruyter.com/view/journals/ejss/46/1/article-p55.xml.
2016. “Grensemotivet i Mikhail Sjisjkins verk”. Vinduet 1: 98–111.
2015. “Asylsøkere og papirløse innvandrere i Europa: Verdien av selvbiografiske tekster og oversettelser av dem.” Mellom 2: 19–27.
2015, med Sandra Theting Aarstrand, Maria Drangeid, Camilla Einerkjær, Karl Gunnar Johansson, Sunniva Gjengedal Knapstad, Kristin Lorentsen, Karen Musæus, Camilla Helene Schäffer, Ane Norreen Thorsen & Johan Tønnesson. “Minne, glemsel og identitet: Bergsveinn Birgissons Den svarte vikingen som identitetsskapende narrativ.” Edda 4: 312–325. (Tidsskrift nivå 2.)
2010. “En sovjetrussisk immigrant i det postsovjetiske Russland: Denis Gutskos roman Russisktalende”. Nordisk Østforum, 24/3: 261–277. (Tidsskrift nivå 1.)
2006. “Trends in the Russian Language Debate: The Response of Contemporary Poetry”. I Landslide of the Norm: Language Culture in Post-Soviet Russia, Ingunn Lunde & Tine Roesen (red.), 194–212. Bergen: Slavica Bergensia. (Bokserie nivå 1.)
2004. “‘Spar dame’ – et dykk i den russiske prosaens begynnelse”. Nordahl & eftf 1: 21–33.