Nå blir det enklere å inkludere samiske perspektiv i skolen

SAMISK MARKERING: Hva skal man gjøre i klasserommet? (Foto: Mari Hildung / Perspektivet Museum)

Forskere ved USN har laget et verktøy som hjelper lærere og lærerutdannere å ha med samiske perspektiv i undervisningen. 


Gjennom læreplaner og rammeplaner er norske skoler og lærerutdanninger forpliktet til å systematisk inkludere samiske perspektiver og urfolksperspektiver i undervisningen, uansett hvor i Norge de måtte ligge eller hva slags tilknytning de måtte ha til det samiske.
 
Kristin Gregers Eriksen– Det er lite forskning på hvordan samisk kultur og historie blir framstilt i norske klasserom, men min erfaring er dessverre at framstillingene fort kan bli veldig enkle og stereotypiske, til tross for gode intensjoner, forteller førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk, Kristin Gregers Eriksen.

Hun mener dette gjør at mange av dem som har liten tilknytning til samisk kultur, trenger å jobbe med å finne egne innganger til og nye framstillinger av dette.

Første i sitt slag 

Selv er Eriksen faglig interessert og engasjert i rasisme/antirasistisk undervisning, interseksjonalitet, urfolksperspektiv, global sosial rettferdighet, og dekolonial teori, pedagogikk og forskning.

Sammen med medarbeidere på Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), står hun nå bak et ferskt refleksjonsverktøy om arbeid med integrering av samiske perspektiver i lærerutdanninger: 

Refleksjonsverktøyet er det første i sitt slag og består av en del innføring i samiske rettigheter og historie, refleksjonsøvelser, tips til å planlegge undervisning, og små tekster og eksempeltilfeller (caser) av samiske studenter og forskere – til diskusjon og refleksjon.

Verktøyet er laget på oppdrag fra Dembra (dembra.no), som blir finansiert av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Dembra har siden 2012 arbeidet for å utvikle kunnskap og arbeidsmåter som kan brukes i opplæringen for å forebygge trakassering av minoriteter i skolen. 

Kompetanseheving

Refleksjonsverktøyet er tenkt brukt som et kompetansehevingsprosjekt, for eksempel i forskergrupper eller i kollegium på lærerutdanninger.

Heftet er også formulert slik at det kan brukes til kompetanseutvikling i skolen, mellom lærere og av studenter som tar lærerutdanning.

– I praksis er dette et verktøy som det er lagt opp til at skal brukes helhetlig, og som det skal jobbes med over tid. Samtidig er det fullt mulig å ta dette i bruk for intensive økter på noen få timer, sier Eriksen.

Hun viser til at verktøyet blant annet inneholder kortere tekster av samiske lærere og lærerutdannere/forskere, som det går an å jobbe med som eksempeltilfeller (caser), og at det finnes refleksjonsøvelser som kan brukes i møter eller i undervisning.

På FN-markering

Mandag 13. juni 2022, blir refleksjonsverktøyet presentert som en del av seminaret Samiske språk og kultur i en ny tid – muligheter og utfordringer (uhr.no), som er Universitets- og høgskolerådets markerering av FNs tiår for urfolksspråk (2022-2032).

Forfatterne bak tekstene i verktøyet er, foruten Eriksen, førstelektor Åsmund Aamaas (samfunnsfag) og førsteamanuensis Anne-Line Bjerknes (naturfag).

De har også fått bidrag fra førstelektor Walter Lehmann (samfunnsfag), stipendiat Karianne Helland (samfunnsfag), førsteamanuensis Kerstin Bornholdt (samfunnsfag) og professor Annica Andersson (matematikk).

Last ned verktøyet her:

I dette verktøyet deler lærerutdannere fra Universitetet i Sørøst-Norge erfaringer og metoder for selvrefleksjon i møte med samiske perspektiver og urfolksperspektiver.

Verktøyet er tenkt som støtte for lærerutdannere og lærerutdanningsinstitusjoner, men vil også være nyttig for andre som ønsker å nærme seg perspektivene som blir omtalt.

Refleksjonsverktøyet er det første i sitt slag og består av en del innføring i samiske rettigheter og historie, refleksjonsøvelser, tips til å planlegge undervisning, og små tekster og eksempeltilfeller (caser) av samiske studenter og forskere – til diskusjon og refleksjon.

Refleksjonsverktøyet er laget på oppdrag fra Dembra (dembra.no).

Forfatterne bak tekstene i verktøyet er førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen (samfunnsfag), førstelektor Åsmund Aamaas (samfunnsfag) og førsteamanuensis Anne-Line Bjerknes (naturfag).

De har også fått bidrag fra førstelektor Walter Lehmann (samfunnsfag), stipendiat Karianne Helland (samfunnsfag), førsteamanuensis Kerstin Bornholdt (samfunnsfag) og professor Annica Andersson (matematikk).