Alle skolene tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Våren 2021 ble USN tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet til prosjektet Evaluering av fagfornyelsen: praksisendringer i fag og klasserom (EvaFag-2025) for å belyse hvordan Fagfornyelsen realiseres i praksis.
Evalueringa i prosjektet EvaFag-25 tar for seg fire fag: samfunnsfag, matematikk, engelsk og musikk i barnetrinnet. Forskerne følger utviklingen fra 2021 til 2025.
Prosjektet vil gi både kvalitativ dybdekunnskap og kvantitativ breddekunnskap, og det vil bli publisert flere rapporter i perioden.
Det blir gjennomført årlige observasjoner og intervjuer med lærere ved case-skolene, spørreskjemaundersøkelser av lærere, elever og skoleledelse. Det blir også gjennomført en ny undersøkelse av hvordan fagfornyelsen nedfelles i relasjonen til lærerutdanningsinstitusjoner.
Tre ferske rapporter
Høstet 2022 foreligger det tre ferske rapporter fra den samlede prosjektgruppa:
- Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
- Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1 (openarchive.usn.no)
- «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Første samlerapport. (openarchive.usn.no)
- Se videopresentasjoner fra EvaFag-2025 på Vimeo
Skoleledelsens viktige rolle
I rapporten Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 1 (openarchive.usn.no), presenterer forskerne funn fra første innsamling av intervju- og observasjonsdata fra fire ulike barneskoler.
Se professor Tony Burner fra EvaFag-25 fortelle om funnene fra denne rapporten:
Rapporten tar for seg hvordan lærere arbeider med implementering av Fagfornyelsen, med vekt på:
- endringer i hvordan man underviser og vurderer
- endringer av lærer- og elevrollen, og endring i fagenes innhold
- hvordan de ulike elementene i fagfornyelsen tas i bruk i enkeltfag
- hvordan skole- og læringsmiljøet danner kollektive læreprosesser
- hva som fremmer eller hemmer implementeringen av fagfornyelsen i skolene og i enkeltfag
Funnene fremhever at skoleledelsen spiller en viktig rolle når fagfornyelsen skal implementeres, men at lærerne ute på skolene opplever støtte og organisering i varierende grad. Forskerne observerer også en mer aktivisert elevrolle.
Etterlyser læringsressurser
Generelt etterspør lærerne, både på små og større skoler, arenaer for å videreutvikle profesjonsfellesskap og samarbeidskulturer i forbindelse med fagfornyelsen. Lærerne etterlyser også læringsressurser som er oppdaterte og relevante for barnetrinnet.
– Det foregår en del godt arbeid med implementeringen av fagfornyelsen som bør løftes frem og videreutvikles, både fagvis og på tvers av fag. Det gjelder særlig de tverrfaglige temaene, utforskning og praktisk arbeid, kritisk tenkning, tverrfaglighet og til dels dybdelæring, sier professor Tony Burner, som er blant forfatterne bak rapporten.
Kjerneelementene ser ut til å spille en mindre roller for lærerne, da de kanskje i større grad oppleves som dekket av kompetansemål i noen av fagene. Det samme gjelder den overordnet delen av lærerplanen og profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK).
– Det er en gjenganger at lærere forteller at «dette har vi alltid gjort» i møte med nye begreper og konsepter i fagfornyelsen, men at de ser og setter ord på endringer når de sammenligner med tiden før fagfornyelsen, forteller Burner.
Positivt fagmiljø
I rapporten Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1(openarchive.usn.no) har forskerne undersøkt hvordan to lærerutdanningsinstitusjoner arbeider med implementering av fagfornyelsen i grunnskolelærerutdanningen 1-7, samt hvordan fagfornyelsen blir inkludert i program, emneplaner, semesterplaner og eksamen i utvalgte fag.
Se førstelektor Geir Sigvard Salvesen fra EvaFag-25 fortelle mer om funnene knyttet til denne rapporten.
Utfordrer faglige prioriteringer
– Funnene i rapporten viser at fagmiljøene ved UH-institusjonene vi har undersøkt i stor grad er positive til fagfornyelsen, sier førstelektor Geir Sigvard Salvesen, som er blant forfatterne bak rapporten.
Han legger til at det imidlertid er diskusjoner i fagfeltet om i hvilken grad fagfornyelsen skal prege innholdet i utdanningen, og at innholdet og undervisningen i begrenset grad er endret ved de to institusjonene.
– Fagfornyelsen utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon, og utfordrer faglige prioriteringer, sier Salvesen.
Mest tydelig i den daglige undervisningen
Funnene fra dokumentene viser at fagfornyelsen er mest tydelig i dokumenter knyttet til den daglige undervisningen, der fagfornyelsen blant annet er synlig i eksamensoppgaver og i flere av semesterplanene. Når det gjelder emneplaner på fagnivå, ser det ut som fagfornyelsen i liten grad har påvirket innholdet.
I programplanene ved institusjonene finner vi mange av intensjonene fra skolereformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20), men ingen av programplanene viser imidlertid konkret til fagfornyelsen og forskerne finner ikke igjen sentrale begreper knyttet til fagfornyelsen.
Samlerapport
Det foreligger også en samlerapport: «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Første samlerapport. (openarchive.usn.no)