Stor innsats gir god uttelling
I tillegg har USN svært gode resultater innen utdanning og forskning, som gir ekstra inntekter. Denne innsatsen gir universitetet over 25 millioner kroner ekstra for neste år.
Dette er en av de høyeste resultatbaserte tildelingene til norske universiteter og høyskoler.
— Jeg vil berømme medarbeidere og studenter for stor innsats. Dette gir resultater som får uttelling i bevilgningen, sier rektor Petter Aasen.
Femårig lærerutdanning
USN får også 10,4 millioner kroner til femårig lærerutdanning neste år. Petter Aasen har etterlyst finansiering av den nye femårige lærerutdanningen, sammen med andre rektorer. Han er glad for at regjeringen nå bevilger penger til reformen, men sier at tildelingen er lavere enn forventet.
— Tildelingen ser ut til å være tilpasset det antallet studenter vi har fra fjerde til femte år. Den tar imidlertid ikke høyde for at grunnskolelærerutdanningene nå er integrerte masterutdanninger, med skjerpede kvalitetskrav fra første studieår.
Maritim profesjonsutdanning
Aasen er også meget tilfreds med at satsingen på maritim kompetanse videreføres, i en tid med store endringer og nye kompetansekrav i næringen. Han er imidlertid skeptisk til signalene om at videre satsing ikke lenger skal forvaltes gjennom samarbeid mellom UH-institusjonene og fagskolene som gir maritim profesjonsutdanning, og som kan næringen.
Regjeringen vil kanalisere videre satsning gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
— Dersom det innebærer at institusjonene skal konkurrere om midler, er jeg redd for at det vil svekke det helhetlige nasjonale perspektivet på maritim profesjonsutdanning, som er etablert gjennom den tidligere nasjonale satsingen. Jeg har liten tro på at konkurranse mellom institusjonene fremmer samarbeid og arbeidsdeling, sier Aasen.
Regjeringen fortsetter kuttene
Samtidig kuttes tildelingen til USN med 9,6 millioner kroner, som en del av regjeringens ABE-reform for effektivisering i offentlig sektor. Rektor Petter Aasen er kritisk til at ABE-kuttene fortsetter, i en tid der institusjonene også må takle de ekstra utfordringene som følger av covid-19.
— USN har en slank administrasjon, og har ikke mer å hente ved ytterligere kutt i tjenestene. ABE-kuttet rammer derfor primærvirksomheten, og dermed kvalitetsarbeid og utviklingsarbeid i utdanning, forskning og ekstern samhandling, sier Aasen.
Også leder for USN-studentene, Karoline Lie, er bekymret:
– Vi ønsker å lette byråkrati, men for en stor andel av de nye universitetene som Universitetet i Sørøst-Norge som allerede har en lett administrasjon, ser vi at dette nå i for stor grad vil gå ut over studentene. Ostehøvelkuttene må derfor nå stoppes før de kutter i studentene også. Alle undersøkelser viser at studentene har behov for alle de støtteapparatene rundt seg, sier hun.
Les flere av hennes uttalelser her.
Endrer på regler for avsetninger
Rektor er kritisk til at Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet annonserer at det har fastsatt et nytt regelverk for institusjonenes økonomiforvaltning. Strategiske avsetninger (unntatt investeringer), større enn fem prosent av årets tildeling skal fra 2022 føres tilbake til statskassen.
— Jeg hadde forventet en bred dialog med sektoren i forkant av en slik endring. Regelverket vil gå utover universitetenes og høgskolenes evne og mulighet for fagstrategiske satsninger og omstilling og utvikling over tid, i en situasjon der institusjonell profilering og den enkeltes institusjons evne til å respondere på endringer i samfunnsliv og arbeidsliv etterspørres, sier rektor Aasen.