Det sa Arne Johan Hestnes, digitaldirektør i Kongsberg Discovery, på USN sin minikonferanse om teknologi som kan redde Oslofjorden. Konferansen var en del av forskningsdagene ved Universitet i Sørøst-Norge, USN.
Hestnes fortalte om samarbeidsprosjektet Frisk Oslofjord, der Kongsberg Discovery bidrar med å teste ut ny teknologi for kartlegging og overvåking av særlig bunnområder i fjorden.
Muliggjørende teknologier
Torsk og tare forsvinner fra Oslofjorden. Fjorden er truet både som spiskammers og rekreasjonssted. Hvordan kan vi bruke såkalte «muliggjørende teknologier» (se faktaboks), for å endre på dette? Det var utgangspunktet da fagmiljøet innen mikro- og nanoteknologi ved USN samlet representanter for næringsliv, politikere og andre med engasjement for fjorden til en ettermiddag med populærvitenskapelige presentasjoner på Bakkenteigen.
Førsteamanuensis Lars Eric Roseng er en del av forskningsgruppen BioMEMS på USN:
– Sammen med forskningsinstitusjoner og bedrifter fra hele Europa, utvikler og videreutvikler vi ulik muliggjørende teknologi, blant annet «Lab-on-a-chip»-teknologi. Den gjør det mulig å ta for eksempel vannprøver og analysere i sanntid, på stedet. Det første Lab-on-a-chip-produktet er nå klart for bruk i pilotstudier innenfor fiskeoppdrettsnæringen.
«Lab-on-a-chip»-teknologien kan brukes til molekylærbiologisk overvåkning av hele Oslofjorden. Basert på analyser på stedet kan man for eksempel utvikle varianter av nanokuler til rensing, der vi ved hjelp av magnetisme kan fjerne nitrogen eller andre uønskede stoffer når analysene viser for høyt nivå av disse.
LES MER: USN sitt innovasjonssenter for mikrosystemer, nanoteknologi og elektronikk
– Nyttig for oss politikere
Grete Wold representerer SV og Vestfoldbenken på Stortinget, og var en av flere politikere i salen. Hun understreket at stortingspolitikerne har et stadig økende fokus på Oslofjorden og at det var oppløftende å lytte til forskere og representanter fra næringsliv og frivillige som ikke har gitt opp:
– Når disse aktørene fortsetter å jobbe, så kan vi få til mye sammen. Det gjør det lettere for meg som politiker å ta tak i dette, få det inn i handlingsplaner og jobbe med finansiering.
Tverrfaglig innsats og regionalt samarbeid
Rektor Pia Bing-Jonsson presiserte hvor viktig et tverrfaglig samarbeid er for å finne løsninger for Oslofjorden da hun ønsket velkommen til forskningsdagsarrangementet. Det ble fulgt opp av flere av foredragsholderne seinere. Professor Frank Karlsen trakk fram det store potensialet som ligger i å utnytte de ulike styrkene til teknologimiljøene ved campusene i Vestfold, Porsgrunn og Kongsberg, økologikompetansen i Bø og alles tette samarbeid med internasjonale forskningsmiljø og regionalt næringsliv.
Næringslivet var representert ved blant annet Børre Jacobsen, seniorrådgiver fra NHO Vestfold og Telemark. Han kom fra et NHO-årsmøte der det var bestemt at NHO skal satse enda mer på teknologi. Det gjorde at Jacobsen prioriterte å lære mer om muliggjørende teknologier på USN framfor andre møter denne dagen.
LES MER: Styrker nasjonalt samarbeid på forskning
Trenger studenter som kan bygge produksjonsteknologi
Hestnes fra Kongsberg Discovery slo et slag for å utdanne flere som er gode på produksjonsteknologi:
– Vi trenger mange flere studenter som kan bygge produksjonsteknologier, som kan utvikle og produsere det teknologiske utstyret vi trenger for å både overvåke og rense Oslofjorden. Dette er teknologier som hele verden etterspør, og som vi som bedrift, og Norge som nasjon, kan gi viktige bidrag til.
Lars Roseng var glad for å kunne fortelle at USN starter et nytt mastestudium i sensorsystemer og innovasjon, hvor studentene nettopp skal lære å designe og integrere avanserte sensorteknologier for å løse utfordringer innen hav, helse og miljø.