Når vi nå ser hvordan forholdet mellom Europa og USA endrer seg , kan det være nyttig å bli minnet om den norske utvandringen til Amerika, og hvordan den skapte en sterk forbindelse som fortsatt finnes.
Den muligheten har USNs historiestudenter fått, gjennom studieemnet «Norsk migrasjon til USA fra 1825 til i dag» i samarbeid med Minnesota State University og Norsk utvandrermuseum.
Emnet har studenter fra campusene i Vestfold og Bø, og fra to campuser ved Minnesota State University (Mankato og Moorhead).
Det meste av undervisningen foregår digitalt, og på grunn av tidsforskjellen starter den kl. 08:00 om morgenen i Minnesota og kl. 15:00 i Norge. Dessuten er det noe undervisning både på campus i Vestfold og campus Bø.
– For amerikanske studenter er det viktig å minne dem på at vi er et land av innvandrere, og at folk alltid har kommet til dette landet for å bo, arbeide og utdanne seg. Noen av studentene har norske forfedre, noen har det ikke, men alle kommer fra et annet sted, sier professor Sean Taylor fra Minnesota State University.
Stor interesse for utvandringshistorie
Han reiste til Norge i midten av mars, for å være med de norske studentene til Norsk utvandrermuseum på Hamar. Taylor holdt også forelesninger på USN, og var blant annet med på et arrangement om dagens situasjon i USA under Donald Trump, på campus Vestfold.
Sean Taylor tror det er viktig at norske studenter forstår hvordan amerikanerne tenker om verden rundt seg.
– For nordmenn var det å komme til USA en veldig stor beslutning, en beslutning som ikke kunne tas i siste øyeblikk. Jeg tror det er viktig for nordmenn å forstå hvor mye forfedrene deres måtte tenke over denne beslutningen, og hvor vanskelig det var for dem å faktisk forlate Norge og begynne på nytt i USA.
Taylor sier amerikanske studenter har stor interesse for innvandringshistorie. De fleste av dem har en viss følelse av at forfedrene deres kom fra et annet sted, men det begynner å bli lenge siden nå.
– Derfor tror jeg de griper muligheten til å lære mer, og jeg tror det er enda viktigere at de gjør det sammen med norske studenter, for da får de se hele bildet. Det tror jeg gjør det enda morsommere for dem.
Relevant og aktuelt pensum
Historiestudent Gunn Elisabeth Støkken sier hun har blitt overrasket over hvordan etterkommere etter norske utvandrere fortsatt holder fast ved den norske kulturen, 150 år på etterskudd, og på et annet kontinent.
– Jeg tenker for eksempel på hvor opptatt de er av lefser, og "huff da"-uttrykket som de fortsatt bruker. Også denne sammenblandingen av norsk og protestantisk der borte den dag i dag. Jeg tenker at noe av vårt pensum kunne være godt å lese for barn og ungdom som vokser opp i Norge i dag. For dette dilemmaet er nok ikke unikt, men menneskelig, kanskje uavhengig av tid og sted og kultur. Det har vært en vekker for meg å se disse likhetene.
– Hvordan opplevde du turen til Utvandrermuseet på Hamar?
– Det var en inspirerende dag. Det var spennende å få se bygningene og hvor små bolighusene var. Biblioteket og arkivene var også fascinerende. Dette er en veldig spennende historie, og det er ekstremt å tenke på at nesten halve befolkningen vår utvandret. Også husker jeg museumsleder Terje Jorangers ord om at når amerikanerne kommer hit så sier de "I am Norwegian", mens vi kaller dem konsekvent amerikanere.. Det må jo være litt sårt.
Flest fra Telemark
Professor Jens Johan Hyvik er emneansvarlig. Han har også med seg professor emeritus James Godbolt og flere andre norske og amerikanske kollegaer.
Det var mange som utvandret fra regionen hvor USN har sine campuser, men det var også forskjeller.
– Vestfold hadde alternative muligheter som hvalfangst, og det gjorde at behovet for å søke en bedre fremtid i Amerika kanskje ikke var like stort som i Buskerud og Telemark. Disse to fylkene ligger derimot høyt i oversikten over antall utvandrere, forteller Hyvik og Godbolt.
I bind to av bokverket «Telemarks Historie» med USN-professorene Ellen Schrumpf og Nils Ivar Agøy som redaktører, kommer det frem at Telemark har en spesiell posisjon i norsk utvandrerhistorie.
Der kan vi lese at i årene 1836-1856 var Telemark faktisk det fylket flest utvandret fra. Av alle utvandrere fra Norge i tiåret 1836-1845 kom 45 prosent fra Telemark. (side 27).