Det er institutt for mikrosystemer (TNM) og institutt for pedagogikk (HiU) som har fått tilslag på sine søknader. Heidi Tovsrud Knutsen sier det er gjort en fantastisk jobb i samarbeid mellom fagmiljø og administrasjon for å få på plass gode søknader.
Begge prosjektene er videreføringer av arbeid som også tidligere har fått EU-støtte, og viser dermed at det er fullt mulig å tenke langsiktig når man setter i gang slike satsinger på instituttene.
– Disse prosjektene er ambisiøse og prestisjetunge når det gjelder utdanningssamarbeid innenfor EU, og USN er den eneste institusjonen i Norge som har fått gjennomslag for sine søknader som prosjektleder i Erasmus+ Mundus (fellesgrader) og KA3 (Support for Policy Reform - Social Inclusion) i denne runden, sier Tovsrud Knutsen.
Hun håper tildelingene også kan inspirere andre fagmiljøer til å finne gode europeiske partnere og søke om midler.
Felles mastergrad
Det er store beløp det er snakk om. Professor Knut Aasmundtveit ved Institutt for mikrosystemer får 4 367 500 euro over seks år til «Joint International Master in Smart Systems Integrated Solutions».
Tildelingen skjer gjennom Erasmus+ Mundus, som er opprettet med formål om å støtte felles europeiske utdanningsprogram.
Denne masterutdanningen er ikke ny, selv om det nå er en ny versjon som får tildelt støtte. Erasmus Mundus-masteren «Joint Master in Smart Systems Integration» uteksaminerte sine første studenter i november 2015, og ferdig utdannede ingeniører er i dag i industri-jobber og ph.d.-utdanning i mange europeiske land, inkludert Norge.
LES OGSÅ: Deler ut internasjonalt EU-vitnemål
Nå tar USN over koordinatorrollen for denne graden, etter at britiske Heriot-Watt University må gå ut av samarbeidet på grunn av Brexit. Finske Aalto University kommer inn som ny partner, mens ungarske Budapest University of Technology and Economics fortsetter som partner. Studentene skal dermed ta et semester ved USN, et i Budapest og et hos Aalto i Helsinki.
Professor Knut Aasmundtveit sier masterprogrammet nå blir dreid mot det som blir de store utfordringene for europeiske ingeniører i årene som kommer:
– Masterutdanningen lærer studentene å utvikle, produsere og karakterisere smarte systemer, som kombinerer sensorer med elektronikk og mikromaskiner til bruk i alle samfunnsområder, fra forbrukerelektronikk til medisinsk utstyr.
– Ingen kunne tilbudt dette alene
Studentene får første semester i Helsinki, andre semester i Vestfold og tredje semester i Budapest, før de gjør masteroppgave i fjerde semester.
– Studiet kombinerer spesialitetene til hvert av de tre universitetene, til et koordinert program med en unik profil ingen av de tre kunne gitt alene. Det er et viktig element for å oppnå denne EU-støtten, sier Aasmundtveit.
Han forteller at i tillegg til midlene (som bl.a. går til studentstipender), betyr selve «merkelappen» Erasmus Mundus mye for statusen til studiet, og sikrer svært gode søkere til studiet.
– Semesteret studentene er ved USN, vil de ta fag tilsvarende masterstudiet i mikro- og nanosystemteknologi. Studiet er nært knyttet til industri, med mange industribedrifter ( i Norge, Finland, Ungarn, Tyskland og UK) som assosierte partnere, og med både «Norwegian Centre of Expertise – Micro and Nano Technologies» og «European Platform on Smart Systems» som assosierte partnere.
Aasmundtveit mener søknaden var svært vellykket:
– Vi fikk 91.5% score, mens terskelen for å få finansiering var 81%. Noen grunner til så høy score var at vi kunne vise et svært godt koordinert konsortium av tre partnere, og med god industri-støtte.
– Vi er stolte av dette, og gleder oss til å ta opp de første studentene. En spesiell utfordring for USN blir nå å være koordinator for dette studiet avslutter Aasmundtveit.
Frafall og utenforskap i skolen
Dosent Mette Bunting leder det andre prosjektet som får 500 000 euro over tre år. Forskerne skal se på hvordan elever som sliter på skolen kan motiveres og hjelpes, gjennom såkalt «Co-created Education».
Forskningsprosjektet som de kaller COSI.ed (Co-created Social Inclusion in Education) bygger på MaCE-prosjektet som også var støttet av Erasmus+, og som ble avsluttet i sommer.
Mette Bunting var prosjektleder også for MaCE.
LES OGSÅ: – Veldig mange av de jeg kjenner har falt ut av skolen.
I det nye prosjektet har hun med kollegaer ved USNs fakultet for helse- og sosialvitenskap, tre spanske partnere, to polske, to portugisiske, to danske samt Vestfold og Telemark Fylkeskommune.
Sammen skal de jobbe fram en helhetlig modell for sosial inkludering av barn, elever og studenter som kan sies å være i risikosonen for sosial ekskludering og marginalisering. Gjennom dette arbeidet skal forskerne utvikle en politisk strategi, som skal kunne brukes i alle land i EU.
Dosent Mette Bunting har jobbet i mange år med tematikken frafall i skolen, og er opptatt av at forskningsprosjektene skal kunne skape endring, både i Norge og resten av Europa:
– Det er fantastiske nyheter at vi har klart å få midler! Dette er viktig arbeid som vi håper vil ha stor betydning for mange barn og unge på tvers av EU.
Mange fagmiljøer og fagområder
Bunting tror det er mulig å skape endring, fordi partnerne i prosjektet representerer forskjellige fagmiljøer og fagområder.
– Det gjør at vi får prøvd ut MaCE i mange sammenhenger, og får oppskalert modellen til det vi har kalt COSI.ed. Totalt prøver vi ut MaCE i seks forskjellige kontekster i fem nasjoner.
– Der skal vi jobbe opp mot praksisfeltet med grupper som barnevern, overgang barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til videregående, overgang til universitet og videregående til lærling. Vi representerer både nord, sør og øst i Europa, og vi befinner oss alle i regioner der man har nasjonale utfordringer med hensyn til sosial inkludering.
Bunting forteller at det også vil være samarbeidsgrupper i alle land, og på tvers av land, med representanter for barn og unge og fagfolk. Disse skal følge prosjektet og samarbeide med forskerne i å utvikle en europeisk modell, som kan føre til større gjennomføring på alle nivåer.
– Så nå skal Vibeke Krane, Inger Kjersti Lindvig, Finn Hjardemaal og jeg brette opp ermene og begynne planleggingen, sier en glad prosjektleder Mette Bunting.