Fra Hallingdal til Reykjavik: Lærerstudenter på språkbesøk

to unge personer står med ryggen til og ser på nordlys på himmelen
FELLES SPRÅK: Vi må kunne forstå hverandre på tvers av de nordiske nabolandene. Lærerstudenter fra USN dro til Island og kom tilbake med mange inntrykk og nye språkdidaktiske kunnskaper.

Språkforståelsen mellom unge i Norden går ned. USN går inn i et nordisk samarbeid som skal fremme nabospråksundervisning i lærerutdanningene.

– I norskfaget er kunnskap om nabospråk og nabospråksdidaktikk en naturlig del av studiet. Ambassadørmodellen gir studentene våre en unik mulighet til å videreutvikle denne kunnskapen ved å møte studenter, undervisning og språk i et annet nordisk land, sier Anja Graabræk Stensholt, instituttnestleder ved Institutt for språk og litteratur.

Hun er Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sin kontaktperson inn i Nettverk for nabospråksdidaktikk, som står bak Ambassadørmodellen. Modellen har som mål å styrke nabospråksundervisningen i lærerutdanningene i hele Norden.

Tre studenter fra lærerutdanningen på Gol i Hallingdal kom nylig hjem fra besøk hos Háskóli Íslands i Reykjavik.

Kjønnsdelte klasserom

– Det var spennende å se både likheter og forskjeller fra det vi kjenner hjemmefra, sier lærerstudent Cecilie Bakkelid.

Sammen med Christine Karembo Størksen og Anders Silkebækken fikk hun oppleve skole og lærerutdanning på islandsk. Studentene beskriver oppholdet i Reykjavik som både faglig, språklig og kulturelt svært givende.

to studenter sitter ved en bord med mange ark og tastatur

De fikk blant annet et innblikk i hvordan lærerutdanningen fungerer på Island.

Et av høydepunktene var besøket på en barneskole som arbeider med kjønnsdelte klasser for å styrke både jenter og gutter på ulike måter.

– Det var fascinerende å observere. Selv om det kan virke gammeldags, fungerte det veldig godt der, forteller Cecilie.  

Hun legger til at skolen brukte svært lite digitale hjelpemidler:  

– Elevene skrev for hånd og jobbet selvstendig – og det var imponerende ro i klasserommene.

Nabospråk i praksis – uten engelsk

Studentene møtte også lærerstudenter fra Sverige og Island, og all kommunikasjon gikk på norsk, svensk og islandsk.

– Vi så hvor mye som faktisk er likt mellom språkene. Misforståelser ble til læring, og vi var bevisste på å ikke bruke engelsk, sier Christine.

to unge studenter sitter i et klasserom med rundebord og gammeldags tavle

Samtalene og undervisningen ga dem ideer og inspirasjon til hvordan de selv kan jobbe med nabospråk i grunnskolen.

Besøket bød også på varme kilder, geysirer, Gullfoss og et geotermisk bakeri

– Det var en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt, sier Christine.  

– Viktigere enn noen gang

– I dagens verdenssituasjon er nordisk samarbeid viktigere enn noen gang.tre vinterkledde unge folk foran en mektig foss Språkforståelsen mellom unge i Skandinavia har gått ned, og hvis vi kan bidra til å styrke den gjennom møter i Norden, vil vi svært gjerne det, sier Anja Stensholt.

Som partner i nettverk for nabospråksdidaktikk forplikter USN seg også til å ta imot studenter fra de andre nordiske landene. 

– Det vil også berike klasserommene våre her hjemme, tror hun. 

Med en plass i det nordiske nettverket håper USN at flere lærerstudenter får muligheten til å reise ut – og at nordiske studenter finner veien til USN.

– Ambassadørmodellen gir en fantastisk mulighet til å styrke både faglig utvikling og nordisk språkforståelse. Vi ser fram til å sende flere studenter ut i årene som kommer, sier Stensholt.