2028 blir det store ibsenåret, som markerer 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Opptrappingen er i gang, selvfølgelig også i ibsenbyen Skien. I fjor ble det første Ibsen Summer Academy arrangert – et samarbeid mellom Skien kommune, Ibsenbiblioteket Sølvåren og Universitetet i Sørøst-Norge.
– Temaet i år er "Vildanden". Vi skal dykke inn i historien, persongalleriet og perspektivene det gir, forteller Annette Winkelmann, prosjektleder ved Sølvåren.
Hun forteller at det er førstemann til mølla for å delta på akademiet. Alle som er interesserte i Ibsen kan søke om å delta på en ukes kreativt opplegg. Alt foregår på engelsk.
I Ibsens fotspor
Mette Bunting, dosent ved institutt for pedagogikk og leder for USNs forskningsområde på oppvekst, tilhørighet og livsmestring, er prosjektleder for Ibsen Summer Academy fra universitetets side. Hun oppfordrer alle interesserte til å benytte seg av muligheten.
– Dette er en særlig god mulighet for studenter. Både for å ha på CV'en, men også for å lære. Det er nyttig å delta i kreative prosesser du ikke helt vet hvor ender, sier Bunting.
Hun trekker også fram internasjonalt nettverk og det sosiale som en del av opplevelsen.
– Gjør noe annerledes! Du får vandre i Skien og lære om Ibsens liv. Blant annet skal dere besøke mørkeloftet fra "Vildanden", der Ibsen lekte med søsteren sin, røper hun.
– En hyggelig opplevelse
En av de som deltok på Ibsen Summer Academy i fjor, er Kyrylo Khovrenko. Til vanlig er han lærerstudent på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn. 23-åringen kan varmt anbefale sommerkurset.
Deltakerne kom fra nær og fjern for å foreta et dypdykk i Ibsens verden. Men hva trekker en ung mann fra Ukraina til en slik samling?
– Jeg visste litt om Ibsen og ville lære mer. Det var en hyggelig opplevelse, der jeg fikk møte folk fra ulike land og drive med flere kreative skriveøvelser. I fjor var temaet "Fruen fra havet", forteller Kyrylo.
Han trekker fram at Ibsen tar opp problemstillinger som fortsatt er relevante i dag, og som var forut for sin egen tid.
– Samtidig klarer han å berøre sider ved det menneskelige vesenet som har vært aktuelle gjennom hele historier, sier Kyrylo.
Han kom til Norge som flyktning fra krigen i Ukraina i 2022 og snakker nå flytende norsk. At språket i Ibsens verk kan være noe gammeldags, hindret ham ikke i å lese dem.
– Jeg er vant til å bruke ordbok, sier han og ler.
Variert program
Programmet til årets sommerkurs inneholder flere kjente navn, som forfatter Aasne Linnestå og musiker Maja Ratjke. I tillegg kommer flere Ibsen-kjennere. Fra Universitetet i Sørøst-Norge stiller to damer som kjenner forfatteren godt:
Merete Morken Andersen
Førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Merete skal bidra på IbsenTalk om "Vildanden": 
– Jeg kommer til å snakke om hvordan tidsånden da stykket ble skrevet kan ses i sammenheng med og i kontrast til vår egen tid. Gjennom mitt arbeid med det moderne gjennombruddet i Skandinavia har jeg studert kunstnere, forfattere og filosofer som delte Ibsens tidsånd. Jeg vil belyse denne konteksten og vise hvordan Ibsens utforskning av sannhet og virkelighet får ny aktualitet i dagens 'post-truth' verden, der kunstig intelligens og algoritmer stadig mer former vår oppfatning av hva som er sant, virkelig og viktig.
Hva er ditt personlige forhold til Ibsen?
– Den første fagboken jeg skrev var «Ibsenhåndboken». Den kom i 1995, og i den analyserte jeg alle Ibsens stykker. Det var et stort løft for en ung litteraturviter, og har nok preget mitt eget skjønnlitterære forfatterskap, og i grunnen min måte å se verden på. For eksempel ser jeg i etterpåklokskapens lys at romanen «Hav av tid» fra 2002 på et vis er en slags variasjon over temaer i «Vildanden».
Hva gjør det med studiesituasjonen å fordype seg i Ibsen i Skien by, tror du?
– Det er noe spesielt ved å studere Ibsen i gatene og på stedene der han selv vokste opp. Jeg har selv ruslet rundt på Snipetorp og Venstøp og forsøkt å forestille meg hvordan det var på hans tid. Det gir tekstene hans et ekstra lag av mening når man kan se husene, landskapet og tråkke i de samme motbakkene som ham. Mye er annerledes nå, men ganske mye er faktisk som før. Jeg tror folk vil oppleve at Ibsens verden blir mer levende og nær når de kan koble tekstene til virkelige steder. Det blir som å få en direkte linje til fortiden; tekstene åpner seg på en annen måte.
Hva, om noe, skulle du ønske folk visste om Ibsen, som kanskje ikke så mange vet?
– Jeg skulle ønske flere visste at Ibsen ikke satt i et vakuum og diktet. Han var midt oppi sin tids heftigste kulturkræsj og debatter. Da jeg rotet rundt i gamle aviser, historiebøker og tidsskrifter for å lage tidslinjen Tidsånd.no (mens jeg egentlig skulle skrive om Amalie Skram), ble det tydelig for meg hvor direkte Ibsen reagerte på det som skjedde rundt ham når han diktet. Han var jo en skikkelig smart taktiker som visste akkurat hvilke knapper han skulle trykke på for å få folk til å gå i taket. Å vite slikt krever en bestemt form for følsomhet overfor tidsånden.
Hvilke forventninger har du til årets kurs?
– Det blir fint å treffe andre som også tenker på Ibsen og det han tenkte på. Å løfte ham inn i tankelivet sitt er som å legge ut på en slags dannelsesreise. Det er gøy når man møter andre som virrer rundt på reisen sin på samme vis.
Tone Cronblad Krosshus
Førstelektor i drama og teater på Universitetet i Sørøst-Norge.
Tone skal bidra med praktiske teaterperspektiver på "Vildanden" i årets Ibsen Summer Academy. 
Deltakerne på kurset får blir mer på mikro-iscenesettelser som utforsker Vildandens temaer, karakterer og symboler.
Hva er ditt personlige forhold til Ibsen?
– Jeg er teaterviter, så Ibsen er først og fremst teater for meg. Mitt forhold til Ibsen er derfor utviklet gjennom alle de teateroppsetninger jeg har sett. Det er interessant hvordan Ibsens univers og verker blir til i samtiden gjennom ulike regissørers og kompaniers tolkninger og uttrykk. Rimini Protokolls oppsetning En folkefiende i Oslo, Betty Nansen Teatrets oppsetning Gynt og Susan Sontag/ Robert Wilsons versjon av Fruen fra havet er noen av oppsetninger som har levendegjort Ibsen for meg. Disse oppsetningene viser også hvordan teater kan gjøre Ibsen på så mange ulike måter. Når det gjelder Vildanden, som er dette årets Ibsen Academy-verk, er det én oppsetning jeg aldri kommer til å glemme. Det er Vildanden - Del 2, Director's cut av Vegard Vinge og Ida Müller på Black Box i 2010. Jeg lurer på hva Ibsen hadde sagt hvis han så den.
Hva gjør det med studiesituasjonen å fordype seg i Ibsen i Skien by, tror du?
– Kanskje det å være i Skien kan gi noen nye sanselig og materielle innganger til å utforske Ibsens steder, karakter, og symboler.
Hva, om noe, skulle du ønske folk visste om Ibsen, som kanskje ikke så mange vet?
– Jeg vet ikke hva andre ønsker å vite mer om, men jeg skulle gjerne sett Ibsens regi- og instruktørnotater (fra teater-arkivet på Universitet i Bergen), og visst litt mer om hvordan han selv tenkte om regi- og iscenesettelse.
Hvilke forventninger har du til årets kurs?
– Jeg bare gleder meg. Jeg gleder meg til å møte nye folk gjennom de tverrkunstneriske og stedlige utforskninger Ibsen Academy legger opp til.