– Mitt problem har ofte vært disse elevene som kommer til meg og spør: hvorfor skal jeg lære dette, når kommer jeg til å bruke dette? Jeg har også tenkt, ja hvorfor skal du lære dette her, fordi jeg har manglet forbindelsen mellom matematikken og samfunnet, sier Kaja Burt-Davies.
Hun har jobbet fem år som matematikklærer på en ungdomsskole. Høsten 2021 startet hun i ny jobb som kontaktlærer for 8. trinn på en flerspråklig skole i Oslo.
Dit kom hun med en fersk master i matematikkdidaktikk fra USN, og et helt nytt syn på hvordan matematikk-timene burde være.
I masteravhandlingen spør hun:
«Det fremkommer at opp mot 20 prosent av ungdomsskoleelevene har så lav faglig kompetanse at det kan bli problematisk for dem å gjennomføre videregående opplæring. Kan dette være en effekt av at vi ikke klarer å gjøre undervisningen relevant og dagsaktuell?»
Liten støtte i lærebøkene
Svaret på dette spørsmålet ligger kanskje i et av funnene hennes. Hun avdekker at de ambisjonene som læreren har for undervisningen ikke samsvarer med det som står i læreboken:
- Læreren hun forsket sammen med ønsket å undervise i matematikk slik at faget blir relevant for elevenes liv, og at det kan hjelpe dem med å ta gode økonomiske valg og hevde rettighetene sine.
- Læreboken derimot fremmer matematikk som et nøytralt fag, der målet er å kopiere fremgangsmåter og repetisjon.
Det er med andre ord liten støtte å hente i læreboken for en undervisning som er mer koblet på elevenes egne liv.
Tar med elevene på visning og kjøp av leilighet
Derfor er Kaja i full gang med å lage sine egne opplegg for elevene. Nå planlegger hun å ta dem med på visningsrunde i Oslo. De skal få oppleve hele prosessen rundt det å kjøpe seg en leilighet. Alt skal gjøres så realistisk som mulig, men selvsagt som en øvelse.
– Vi skal på visninger, lage budsjett der vi tar høyde for eventuell oppussing og andre utgifter, legge inn bud og ha dialog med banken underveis. Meningen er også at banken kommer i timen og forteller om prosessen med å få lån. Elevene mine bor i Oslo, og vet allerede at de om noen år må ut i et vanskelig boligmarked. Dette blir derfor en realistisk og relevant øvelse for dem, der matematikken får en funksjon som gjør den relevant.
Kaja sier arbeidet med masteroppgaven tok henne ut på en krevende og spennende reise. Den har utfordret perspektivet hennes på lærergjerningen.
– Før jeg begynte på masterstudiet hadde jeg fem års erfaring med matematikkundervisning på ungdomstrinnet. Erfaringene fra den tiden skapte et ønske om å undervise med et nytt perspektiv, en mer samfunnsrettet, individfokusert og aktivitetsbasert tilnærming. Jeg ønsker at matematikkundervisningen skal kunne styrke elevenes muligheter til å bli aktive agenter i eget liv og i samfunnet.
Kajas veileder, professor Annica Andersson på USN sier det har vært interessant å følge masterarbeidet:
– Ja det har vært en glede å følge med, og ikke minst se at Kaja fortsetter arbeidet i klassene med inspirasjon fra masteren. Det er nettopp en av hensiktene med denne utdanningen, å inspirere til forskningsbasert undervisning i norske skoler.
Pandemien, en gyllen mulighet som ikke ble brukt
Kaja nevner særlig erfaringene fra tiden da Norge stengte ned på grunn av covid-19. Elevene på 9. trinn på skolen der hun var ansatt begynte hjemmeskolen med å avslutte lærebokens kapittel 5; «måling og enheter». De jobbet alene hjemme i en mattebok, mens verden stod på hodet.
Hun spurte seg om hvorfor de ikke brukte pandemien som en mulighet for læring?
–Vi kunne tatt utgangspunkt i medias fremstillinger og brukt matematikktimene til å snakke om kvantitative deler av forebygging, beredskap, folkehelse eller politisk ledelse. Vi kunne undersøkt smittetall på lands- og kommunenivå, lært om spredning, og snakket om sosiale og økonomiske konsekvenser i kommunen, i Norge og i andre fattige og rike land. Vi ville ikke hatt nok kunnskap til å forstå alt, men vi kunne reflektert, drøftet og skapt motivasjon for å lære matematikk som direkte påvirket oss alle, her og nå.
Ønsker seg en digital ressurs for lærere
Nå drømmer Kaja om at det blir utviklet en digital ressurs for matematikk-lærere. Noe som kan bli oppdatert i takt med utviklingen i samfunnet, og som kan hjelpe med å gjøre undervisningen mer relevant for elevene.
– Det er tungt å stå alene, og jeg bruker mye tid på å følge med på nyheter og ting som skjer, for å ta det inn i undervisningen. Det er veldig liten støtte å hente i fagbøkene. En av grunnene kan være at det er vanskelig å holde en lærebok oppdatert hele tiden.
Fordi det er forskjeller på elevene, er det ekstra viktig for Kaja å knytte undervisningen til deres egne liv.
– Selv om de har foreldre fra forskjellige land ønsker de å bo her, få seg en norsk utdanning og skape seg et liv i Norge. Da er det veldig viktig for meg å undervise slik at det de lærer på skolen kan hjelpe dem i fremtiden. Jeg har snakket mye med dem, spurt dem om hva som er deres håp og mål og hvilke ønsker de har for fremtiden.
Som kontaktlærer blir Kaja godt kjent med elevene sine. Hun har matematikk for andre elever også, og prøver å bli best mulig kjent med dem.
– Jeg jobber i en bydel i Oslo med store sosioøkonomiske forskjeller. Det er mange elever her som ønsker endring, og jeg merker at de har satt høye mål for seg selv. Når du får åpnet slusen mellom livet og matematikken, så er det veldig mye å snakke om.