– Som lærer er man kunnskapsformidler og må orientere seg i kunnskap og ta del i kunnskapsutvikling i klasserommet med elever. Man må også kunne gå i profesjonell dialog med kolleger og foresatte der man trekker veksel på teori, forskning og praksis. Det er så viktig ha gode arenaer for å trene på det under studiene – særlig muntlig, sier Charlotte Beal.
Hun er doktorgradsstipendiat ved institutt for pedagogikk på Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på bruk av video for lærerstudenter. Ved å filme gruppesamtaler og dele opptakene med medstudenter får studenter øvet på å diskutere i emnet og å samtidig dele og utvikle felles forståelse med hverandre.
– Jeg har utviklet konseptet «videotankekart» basert på teori og tidligere forskning, og anvender designbasert forskning for å prøve det ut og forske på det med studenter, forklarer Charlotte Beal.
FoU-arbeidet er en del av prosjektet «videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen» (ViP), som undersøker hvordan video kan bidra til tettere oppfølging av akademisk lesing og legge til rette for kollektiv kunnskapsutvikling. Videotankekart-designet er utviklet av Charlotte Beal i samarbeid med prosjektleder, Magnus Hontvedt, og har som formål å støtte studentenes leseprosess, forberede dem til muntlig eksamen og læreryrket som venter dem.
LES OGSÅ: Får 17 millioner til nyskapende undervisning
Filmer, deler og går i dialog
Videotankekartene lages av studentene selv og blir en slags digital arena der studentgrupper møtes for å snakke sammen om temaer i emnet, rammet inn av foreleser.
Studentene blir delt inn i små grupper og filmer seg selv mens de diskuterer bestemte kjernebegreper i emnet, i en 6-8 minutter lang seanse. Opptaket blir lastet opp til et felles tankekart og deles på denne måten videre med klassen. Gruppene ser hverandres opptak, går i dialog med innholdet og videreutvikler tankekartet ved å gi hverandre videotilbakemeldinger. På den måten utvikler de en faglig oversikt over emnet og diskuterer med medstudenter på tvers av grupper.
Foreleseren får også innblikk i hva som foregår i de lukkede gruppesamtalene.
– Denne arbeidsmåten gjør gruppearbeid og studentenes samtaler synlige for foreleseren. Man får innsyn i gruppearbeid og dialoger om emnelitteratur – kartlegger det – på en helt ny måte. Slike aktiviteter kan vanligvis være litt skjult eller plassert mellom forelesninger. Som utdanner kan du få bedre forståelse av hva studentene kan og ikke kan når du ser og hører dem forklare med egne ord, og kan tilpasse undervisningen deretter, sier Beal.
– Det gir også oss som forskere verdifullt innsyn som gjør det mulig å videreutvikle designet og undervisningsopplegget på en måte som er fornuftig med tanke på studentenes fremtidig praksis, å forske på dialogbasert kunnskapsutvikling over tid i en helt ny arena, sier Beal.
LES OGSÅ: Elever vil ikke la ChatGPT gjøre hele jobben for seg
Nyttig for nett- og fjernundervisning
Charlotte Beal er selv utdannet lærer, i tillegg til å ha studert filmproduksjon. Hun forteller at noe hun selv savnet i studiene, var muligheten til å få innsyn i, øve seg på og å delta i gode faglige samtaler muntlig – før man blir sendt ut i praksis.
– I dette prosjektet ble videotankekartene brukt som forberedelser til muntlig eksamen, men vi ser også at det kan brukes som en ressurs tidligere eller underveis i studiet. Det hendte vi ble overrasket da vi så i videoene hvor studentene var i læringsprosessen, og vi brukte videoene som nyttige verktøy for å kartlegge hva som trengte ytterligere forklaring i plenum tidligere i semesteret ved neste gjennomføring, sier Beal.
Det er lett å tenke seg at bruk av video i studiene er noe som oppsto i etterkant av pandemien, men det avkrefter Beal. Men hun ser absolutt verdien av denne type arbeids- og studieverktøy i situasjoner der man ikke har mulighet til å møtes fysisk.
– Videotankekart kan også fungere godt i nettundervisning og for situasjoner der man ikke er samlet på campus, så lenge studentene blir støttet godt i arbeidet. Vår forskning på studentenes dialoger viser at både det å gi og å motta tilbakemeldinger for å videreutvikle kunnskap er en krevende oppgave, desto viktigere er det å skape gode arenaer for å øve på dette underveis i studiene, forklarer hun.
LES OGSÅ: Ny læringsressurs for lærere om kritisk tekstarbeid
Stor internasjonal interesse
Studentene som har deltatt i forskningsprosjektet har evaluert opplegget, og er veldig fornøyde.
– De fleste opplever videotankekart og det å diskutere gjennom videodialoger som en meningsfull og nyttig metode. Noen vil også bruke dette selv i egen undervisning når den tid kommer, forteller Beal.
Det er ikke bare studentene som er entusiastiske. Forskningen på dette har også vekket oppsikt langt utenfor landegrensene.
I juni varen gruppe fra ViP-prosjektet på forskningskonferansen International Society of The Learning Sciences (ISLS) i Buffalo, USA. Der hadde de tre bidrag fra de pågående prosjektene sine om videotankekart, videolekser og forskning på fagsamtaler under muntlig eksamen. Deltakelsen fra USN ble lagt godt merke til.
– Vi får mange entusiastiske tilbakemeldinger på det vi jobber med og har publisert til nå, noe som er veldig motiverende for videre forskning og utviklingsarbeid. Anerkjente forskere i Australia og USA ønsker å ta i bruk lignende metoder med sine studenter, og det var en overveldende respons på forskningen på muntlig eksamen, en vurderingspraksis mange land ikke har. Det er stor interesse for dette, både nasjonalt og internasjonalt, forteller Beal.
Nå fortsetter hun arbeidet mot å fullføre doktorgraden, og sammen med ViP-prosjektet videreutvikler de undervisningsdesign og tar i bruk med studenter. Videotankekart og andre videobaserte læringsformer kan dermed bli en ny del av både undervisning og studier både på USN, ellers i Norge og ute i verden etter hvert.