Slik går det med de nye lærerstudentene

lærerstudenter ved campus porsgrunn 2024
MOTIVERT GJENG: Inge Arve Lien, Sophia Lorentzen, Eline Mattea Finmark Kristiansen, Sylvana Rødne Gjerne, Vetle Ålien startet lærerutdanningen i Porsgrunn høsten 2024. Alle, bortsett fra Sophia, kom inn på den ekstraordinære kvoten. Alle foto: Guro Danielsen/USN

Studentene strømmet til da norsk- og mattekravet ble fjernet. I Porsgrunn gleder de seg over større kull og motiverte studiekamerater.

– Dette er folk som virkelig vet at de vil bli lærere. Dessuten bidrar de til at studentgruppa blir større, og det er bra for det sosiale, sier førsteårsstudent på lærerstudiet 1-7 i Porsgrunn, Sophia Lorentzen. 

Hun snakker om omtrent halvparten av studiekameratene sine, som kom inn på studiet etter at det ble åpnet for å fjerne karakterkravet i matte og norsk i fjor. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) var ett av flere lærersteder som valgte å fjerne kravet.

Sophia Lorentzen, lærerstudent, campus Porsgrunn

21-åringen fra Sandefjord hadde gode nok karakterer til å komme inn på studiet i den opprinnelige kvota. Først tenkte hun at det var litt urettferdig at det ble åpnet opp. Det endret seg raskt.

– Det er en kjemperessurs at de er her, sier Sophia.

LES OGSÅ: Stor pågang av nye søkere etter at karakterkrav ble fjernet

Verdifull erfaring i bagasjen

Ansvarlige for lærerutdanningen erfarer så langt også at studentgruppen er et positivt tilskudd.

 Dette er en motivert gjeng som bidrar både faglig og sosialt, forteller Carl-Magnus Nystad, visedekan for grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Mange har dessuten med seg verdifull praksiserfaring fra vikarjobbing i skolen, og har ventet på muligheten til å studere for å bli lærere, sier han.

Etter ett semester viser også statistikken små forskjeller mellom studentgruppene med og uten nivåkravene. Snittkarakteren før førsteårs lærerstudenter på USN er C for begge grupper, en noe svakere C for gruppen uten nivåkrav.

– Denne statistikken vil bli sikrere etter at vi også får oversikt over frafall, som vi får 1. februar, sier Nystad.

Drømmen innen rekkevidde

Av de nye lærerstudentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) høsten 2024 kom omtrent halvparten inn i det lokalet opptaket etter at karakterkravet i norsk og matte ble fjernet.

Det gjaldt blant annet for Eline Mattea Finmark Kristiansen (22) fra Langesund. Eline kommer fra en familie med mange lærere, og har alltid hatt lyst til å bli lærer selv. Men mattekarakteren fra videregående satte en stopper for det. 

lærerstudenter campus porsgrunn

– På videregående tenkte jeg ikke på at mattekarakteren ble stående da jeg var ferdig med faget som 17-åring, forteller hun.

Jeg hadde ikke motivasjon for å ta opp faget, og dro heller i militæret. Men så ble mattekravet fjernet, og da åpnet muligheten seg, forteller hun. 

Nå er hun godt i gang med undervisning, og trives på campus i Porsgrunn sammen med medstudentene sine. Dette semesteret begynner de med matteundervisning for fullt. 

– Jeg gruer meg litt. Men nå er jeg motivert til å lære. Det blir annerledes når du vet hva du skal bruke det til, mener Eline. 

LES OGSÅ: – Jeg hadde ikke klart meg uten OLA-ordningen

Pangstart på mattetimen

Lærerstudentene i Porsgrunn kickstartet matteundervisningen dette semesteret med «superlærer» og USN-underviser Håvard Tjora. Han mener det er helt essensielt å forstå matte for å være lærer på barnetrinnet.

– Når du skal være lærer for første til sjuende trinn, må du kunne undervise i matte. Du må ha god oversikt og skjønne matten opp til et visst nivå, sier han. 

Men som en som selv strevde med matte på skolen, har han full forståelse for at det ikke er lett for alle. Noe av løsningen er å akseptere at du faktisk må trene for å bli god, mener han.

Å lære matte er som å lære et nytt språk. Ingen forventer at noen skal kunne fransk uten å ha øvd og praktisert det. Hvis du jobber jevnt med mattefaget hver uke, vil du garantert bli god i matte, sier Tjora. 

Håvard Tjora i klasserom på USN

Han mener derfor bestemt at alle studentene kan fikse matten. Så lenge de er motivert til å gjøre jobben. 

– Det er noe annet å lære matte med tanke på å undervise selv enn å sitte på skolebenken på videregående uten å ha motivasjon for hva du skal bruke tallene til videre i livet, sier han.

Tjoras beste råd til studentene er å bruke underviserne for alt de er verdt: 

– Spør! Be om hjelp hvis du ikke forstår. Det er vårt ansvar som undervisere å sørge for at du skjønner dette, oppfordrer han.

LES OGSÅ: Læreren viktig for mattemestring

Gira på spesped

På skolebenken i Porsgrunn sitter også Vetle Ålien (20) fra Drammen. Han har hatt lyst til å bli lærer siden han gikk i fjerde klasse og lillebroren begynte på skolen.

– Det var inspirerende å hjelpe ham, og se hvordan noe festa seg, at han skjønte ting, forteller Vetle.

Konsentrasjonsvansker og udiagnostisert ADHD bidro til at han ikke fikk god nok karakter i matte på videregående.

Vetle Ålien og Sylvana Rødne Gjerde i klasserommet sammen med lærerstudenter
– Jeg ble knust da jeg skjønte at jeg trengte den karakteren for å studere til å bli lærer, forteller han. 

Vetle tok opp faget mens han jobbet sin vikarlærer for en gutt med autisme. Den erfaringen ga ham noen nye perspektiver på faget, som han tar med seg videre i studiet.

– Jeg ble veldig gira på spesialpedagogikk og hvor viktig det er i skolen. Medfølelse og forståelse er mye viktigere enn mattekarakteren din, mener han.

Vetle fikset matten da han tok den opp, og er motivert for å lære seg å undervise i faget. Selv om det er spesialpedagogikken som er hans hjerte aller nærmest.

– Teoretiske fag du må ha, men en trygg voksenperson er det viktigste. Du trenger ikke ha teoretisk kunnskap om alt, så lange du er en oppgående, trygg person, sier han.  

PIZZAKOS: De nye lærerstudentene blir fulgt opp og tatt vare på. - Du merker at de vil at vi skal lykkes. Vi har fantastiske lærere som legger til rette, sier Sylvana.

inge arve lien lærerstudent