På barnehagelærerutdanningen på Campus Drammen venter 25 studenter spent. De siste dagene har de forberedt en estetisk visning for barn – en 10 minutter lang forestilling der de skal bruke både drama, forming og musikk-faget.
Studentene selv sier prosessen har vært kreativ spennende og lærerik.
– I starten sto vi i en prosess og tenker hva i huleste skal man gjøre nå, sier barnehagelærerstudent Maren Christensen.
Nå kommer tre barnegrupper for å oppleve det studentene har skapt og i tillegg selv få lov å utforske og leke i rommene.
Skapende barn og voksne
Studentene studerer emnet Kunst, kultur og kreativitet, med fagene drama, musikk og forming, og prosjektet de er i gang med er et arbeidskrav. I emnet skal studentene bli kjent med verktøy og virkemidler i enkeltfag, men de skal også se den tverrfaglige koblingen mellom fagene. 
Et sentralt tverrfaglig tema i emnet er estetiske prosesser: Hvordan er barn skapende? Hva inspirerer barn? Og hvordan legger man til rette for estetiske prosesser i barnehagen?
I prosjektet blir studentene tvunget til selv å gå inn i en estetisk prosess. I grupper må de selv velge hva slags materialer de ønsker å bruke, hvordan de vil iscenesette rommet, skape lyd og musikk og utarbeide en dramatisk handling med rollefigurer.
– Det er den komplette estetiske prosessen fra start til slutt, men det handler også om hvordan barna kan få noe ut av det vi har skapt, sier student Stian Sira.
Ut av komfortsonen
Barnehagelærerstudentene må våge å følge sine impulser, være i en prosess og tørre å by på seg selv. Samtidig er faglærerne tett på med veiledning underveis i prosessen.
Et viktig læringsutbytte mener studentene er å utfordre seg selv og tørre å gå ut av komfortsonen.
– Man går i en rolle og framfører foran andre. Det er litt ukomfortabelt, men så går det jo greit, sier student Andrine Moi Svendsen.
Hun får støtte av medstudent Liselotte Pedersen:
– Man blir mer trygg på seg selv. Man tar ting mer på sparket og byr på seg selv.
Det er et krav at alle på gruppa er utøvende, både i det musikalske og det dramatiske. Til slutt er også poenget å se hvordan studentenes visning inspirerer barn, og hvordan barna utforsker videre ut fra studentenes impuls.
Showtime
Første barnegruppe kommer opp trappene til undervisningsrommene, og ønskes velkommen i et iscenesatt rom med hvite stoffer hengende ned fra taket. 
Studentene har «pust» som tema, og framfører en koreografi der blå og oransje stoffer viftes rundt i rommet mens studentene lager ulike pustelyder.
Studentene introduserer flere materialer og flere sekvenser. Etter visningen deles det ut instrumenter, og barna er ivrige på selv å utforske rommet studentene har gjort klart.
Fire nye grupper viser fram etter det, i hvert sitt rom. Barnegruppene inviteres inn i ulike verdener: En der stakkato arbeider-figurer bygger rørkonstruksjoner, en under vann iscenesatt med lys og farge, en der temaet liv og død utforskes gjennom dans og lys, og til slutt en verden full av folie og farger med musikalske robotfigurer.
Etter hver visning får barna bevege seg fritt i rommet og spille på instrumentene og utforske og leke i installasjonen sammen med studentene.
Barnehagelærer Anette Nærby har med seg sin barnegruppe fra Norlandia Solbergelva barnehage. Hun har selv vært student på campus Drammen og gjennomført et lignende prosjekt tidligere.
– Jeg har vært gjennom dettte selv. Og nå ønsker jeg at disse barna kan få den opplevelsen. Det er viktig for barn å få den estetiske, magiske følelsen. Det er kanskje det viktigste i barnehagen: At barna kan få utfolde seg – at de får mulighet til å bevege seg rundt og være barn, sier Anette.
Studentperspektivet
Ana Tariq: Vi har lært hvordan vi kan jobbe med materiale som er tilgjengelig i barnehagen. Det er nyttig.
Liselotte Pedersen: Man ser en helhet, man ser det tverrfaglige. Man får en større forståelse for hvordan man komponerer noe sammen.
Stian Sira: Og det er morsomt å se hvordan barna brukte scenen vi hadde lagt fram.
Daniel Beleste Desta: I barnehagen er vi ofte opptatt av at barna skal sitte pent og synge, men her er de mer frie, det er mye liv i det.
Maren Christensen: Man legger fordommer på hylla – man tenker ikke så mye på hva andre tenker om deg.
Stian Sira: Her kan man trekke inn profesjonsrollen. I barnehagen vil man ha man ha en som er uredd for hva andre tenker.
Liselotte Pedersen: Og det er samarbeid. Vi blir mer kjent.
Maren Christensen: Ja. Hele klassen har blitt bedre kjent med hverandre.
