Drømmer om jobb på Hurtigruten

KLARGJØR FOR AVGANG: Studentene Bård Dahl (fremst) og Ådne Jacobsen klargjør skipet for avgang under ledelse av universitetslærer Espen Sundheim. – Artig med lyd og diesellukt, sier Bård. Foto.
KLARGJØR FOR AVGANG: Studentene Bård Dahl (fremst) og Ådne Jacobsen klargjør skipet for avgang under ledelse av universitetslærer Espen Sundheim. – Artig med lyd og diesellukt, sier Bård. Foto: An-Magritt Larsen

Norge er blant verdens mest innovative shippingnasjoner, og Universitetet i Sørøst-Norge er eneste i landet som tilbyr profesjonsrettet bachelor i marinteknisk drift.

Tekst: An-Magritt Larsen

– Hurtigruten er drømmen! sier student Bård Dahl.

26-åringen fra Vesterålen er ikke i tvil om hvor han helst vil jobbe etter å ha studert ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

– Jeg har alltid interessert meg for store motorer og tekniske systemer, og da er skip et åpenbart valg. USN er eneste i landet som tilbyr denne type utdanning, sier Bård.

Han sikter til bachelor i marinteknisk drift ved campus Vestfold, som i år har et kull på 17 studenter på tredjeåret i utdanningsløpet.

– Utdanningen gir deg en inngangsbillett til et spennende arbeidsmarked hvor arbeidskontrakter kan være mulig allerede før du er ferdig utdannet, forteller universitetslærer og programkoordinator Fred Arne Høifødt.

LES OGSÅ:Godt grunnlag for en maritim jobb

Bård Dahl og resten av bachelorkullet på marinteknisk drift har tilgang til en egen verktøybod i tunglaben. Foto. Vil du studere marinteknisk drift på USN?

Ikke bekymret for fremtiden

Studiet marinteknisk drift eksisterer i den videregående skolen, men som høyere utdanning med mulighet for å gå videre på master og doktorgrad, er USN alene i landet om å tilby en profesjonsrettet bachelor i faget.

– Det er vi ganske stolte av, og USN har jo også en profesjonsrettet, arbeidslivsorientert og samfunnsrelevant hovedprofil. Bachelor i marinteknisk drift kvalifiserer til arbeid på skip, rigger og anlegg på land, sier Høifødt.

Profesjonsrettet utdanning er en yrkesutdanning, og USN-studentene skal være best mulig forberedt på hva som venter etter endt utdanning.

– Studiets oppbygging sikrer en variert og god fagsammensetning. Hos oss blir studentene derfor fortrolig med utstyret de skal bruke i jobb. De trener i løpet av studietiden både i simulator og i et fullt utstyrt maskinrom likt det de finner om bord, forteller Høifødt.

Satser digitalt og grønt

USN satser tungt på grønn og autonom teknologi, og deltar sammen med regional industri i utviklingsarbeidet og testingen av autonome systemer.

– Dette er viktig for oss. Digitalisering og det pågående grønne skifte har vi allerede tatt inn i vår grunnutdanning som tilbys ved USN. Vår bachelor i marinteknisk drift tilfredsstiller internasjonale krav og gjeldene regelverk for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, sier Høifødt.

Søkertallene har vært gode til bachelorgraden i marinteknisk drift, men studiet sliter med å gjøre seg kjent nasjonalt og internasjonalt.

– Vi fyller greit opp kapasiteten på førstegangssøkere, men vi ønsker søkere fra flere andre plasser i landet og utlandet. Det er dessverre fortsatt mange som ikke vet om oss – og den situasjonen må vi gjøre noe med! sier Høifødt.

LES OGSÅ: USNs nye testarena for maritim autonomi imponerte ministeren

VERKSTEDKURS: Fredrik Horjen (til venstre), Mikael Myreng og Robin Bergdahl tar det halvårige verkstedkurset etter endt bachelor for å kunne løse ut sertifikater. Foto

Kontakt med arbeidslivet

USN-studentene har tett kontakt med arbeidslivet under utdannelsen.

– Rederinæringen har sammen med de forskjellige maritime forbundene opprettet en nasjonal kadettbase. Her er det mulig å registrere seg som kadettkandidat i løpet av studiet, og på den måten komme i kontakt med aktuelle rederier hvor det er behov for fremtidige kadetter, forteller Høifødt.

Campus Vestfold er utstyrt med en tunglab og kontrollrom for tradisjonelle maritime systemer med damp, motor, generator og tavler for praktiske øvelser, samt et fullt utstyrt verksted med sveising for dem som går det halvårige verkstedkurset etter endt bachelor.

– For å kunne løse ut sertifikater, er det nødvendig å ta dette tilleggssemesteret med verkstedpraksis. Her har vi maskineringsverksted hvor studentene blant annet lærer dreiing, fresing og sveising, forteller avdelingsingeniør Marthin Gaasholt.

–  Studentene på marinteknisk drift får teoretisk og praktisk innsikt i en rekke forskjellige fagemner som maskinlære, elektronikk, kuldeteknikk, skipskonstruksjon, vedlikehold og sikkerhetsopplæring, forteller universitetslærer i maskinfag, Espen Sundheim.

KONTROLLROMMET: Hovedtyngden av praktiske øvelser foregår i 5. og 6. semester. Her fra kontrollrommet i tilknytning til tunglaben. Foto
Klargjør for avgang

Denne dagen loser han studentene gjennom en større test i tunglab og kontrollrom. Oppgaven er å klargjøre skipets hovedmotor til avgang. Det hele skal gjøres så realistisk som mulig.

– Her får studentene utfolde seg i praksis. De går vakt i kontrollrommet og gjør klar til oppstart. Skipet skal gå fra kai klokken ti. Men vi fikk et teknisk problem som studentene jobber med nå. Det er en del av rollespillet. Konsekvensen er litt forsinket avgang, sier Sundheim.

– Dette er rosinen i pølsa – å være «hands on». Artig å høre lyd og kjenne diesellukt. Her har vi mulighet til å prøve og feile i trygge omgivelser, og det er viktig. Nå skal vi kjøre i gang to hjelpemotorer, forteller student Bård Dahl.

Etter endt utdanning vil han og resten av kullet på marinteknisk drift kunne gå om bord på alle typer skip og flyttbare installasjoner som maskinkadett for å få nødvendig fartstid til å løse maritime sertifikater.

TUNGLABEN: Marinteknisk drift er studiet for deg som vil bli maskinist, maskinsjef om bord eller teknisk driftssjef på land. Foto