– Jeg ville bli bedre kjent med de forskjellige ingeniørutdanningene her. Er litt usikker på hva jeg skal gå, men dette er et veldig bra opplegg. De har også snakket om jobbmulighetene etter studiet, hva du gjør som maskiningeniør og hvordan maskin skiller seg fra elektro. Oppgaven vi har fått er fin, fordi den gir en grei oversikt over hva som skiller de forskjellige ingeniørretningene. Det er fint å kunne bygge noe selv, og ikke bare se på at andre gjør noe, sier forkursstudent Eivind Stølen fra Hokksund.
I løpet av tre mandagskvelder i november har han og rundt tjuefem andre jobbet med å bygge sin egen klokke.
Makerspace i Dronesonen
Prosjektet heter Makerspace, og stedet er Dronesonen på campus Kongsberg. Et stort rom, høyt under taket og som navnet sier, spesiallaget for droneflyging.
Nå er det altså ikke droner som er prosjektet denne gangen, men også på Makerspace skal det printes, skjæres, monteres og programmeres.
VIDEO: Slik fungerer klokken:
Vil jobbe med fornybar energi
Michael Loka fra Kongsberg/Egypt har allerede bestemt seg. Han går forkurs for å bli maskiningeniør på USN.
– Jeg er interessert i fornybar energi, særlig i tidevannskraft. Hjemme i Egypt var jeg profesjonell dykkerinstruktør i femten år. Jeg kan mye om strømninger og vann, og drømmer om å jobbe med det som ingeniør. Samtidig ønsker jeg å vite mer om de andre ingeniørlinjene. Det lønner seg å bli kjent med hvordan andre ingeniører jobber også.
Det er siste dagen, og det er dataingeniør-mandag med programmering. Den nesten magiske prosessen med å skrive linje på linje med C++, og gi liv til klokkene på bordet.
– Oi, den skriver. Mye latter rundt bordet, når klokkene faktisk begynner å virke.
Truls Kolstad Stephensen fra Son går også forkurs, og er litt usikker på hvilken ingeniørlinje han skal velge, og hvor han skal studere.
– Jeg har alltid tenkt på dataingeniør eller elektroingeniør. Her har jeg fått mer innblikk i de forskjellige linjene, og oppgaven var morsom.
Tester prototyper
Hele arbeidsprosessen startet hos maskiningeniør og øvingslærer Richard Thue:
– Jeg har laget byggesettet. Jeg fant noe på nettet som så spennende ut, men oppdaget at når den ble laget på den måten som var beskrevet på nettet, så var den mekanisk dårlig. Den var ustabil. Derfor har jeg vært gjennom seks varianter, prøvd og feilet. Det er en ganske vanlig utviklingsprosess for en ingeniør. Man tester prototyper til man har et produkt som fungerer. Det er sjelden du starter med å treffe blink første gangen. Da 3D-designet var ferdig på PCen, laget jeg monteringstegninger. Jeg har laserkuttet delene i tre, og 3D-printet delene i plast.
Monterte mini-computere
Thue inviterte studentene med på siste del av prosessen, og etter hans første mandag overtok førsteamanuensis Dag Samuelsen med elektroingeniør-delen.
– Da satte de sammen de elektroniske komponentene, som består av små mini-computere. Vi hadde ferdige komponenter, som vi modifiserte litt for å få dem til å passe. Så koblet vi dem sammen, og monterte dem inne i klokken, sier Samuelsen.
Programmering gir liv til klokken
Nå er det altså siste mandag med dataingeniør og programmering. Universitetslektor Joakim Bjørk snakker varmt om programmeringsspråket Python, og enda varmere om C++, som er det som blir brukt på klokkene.
– De kodene der er for å koble på motorene, så de ikke skal stå og skurre. Den koden der er for å koble på pennen, og tallet 111 gir beskjed om at den først skal viske ut med svampen. Disse klokkene er ikke noe dere kan selge, bare så det er sagt. Det er ikke industrikvalitet over det vi lager, men det illustrerer prinsippene vi jobber etter som ingeniører, sier Bjørk med et smil.