Kort fortalt
Både offentlige og private virksomheter må følge Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (lovdata.no). Denne forskriften har siden 2013 hatt hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og fra 2017 i likestillings- og diskrimineringsloven. De lovpålagte kravene har blitt skjerpet de siste årene, dels gjennom tilknytningen til EØS.
I dag betyr dette at USN må oppfylle minstekravene som fra 1. februar 2023 omfatter både EUs webdirektiv (WAD) og standarden WCAG 2.1. (Kilder: uutilsynet).
Vi vet at mange IKT-løsninger ved USN foreløpig ikke oppfyller alle disse kravene. Den største utfordringen er svært mye innhold, publisert av svært mange. Et mål er derfor at flere som publiserer innhold skal få mer kunnskap om universell utforming, i tillegg til at tilgjengelige støtteverktøy blir tatt i bruk.
Universell utforming er noe som alle ansatte ved USN må jobbe kontinuerlig med for å sikre og opprettholde god kvalitet og høy tilgjengelighet.
I endel tilfeller er det ikke tilstrekkelig med universell utforming. Det er egne lover og retningslinjer som omhandler tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov.
En utdypende oversikt over nasjonale og internasjonale føringer
1. FN-konvensjonen som rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
I 2006 vedtok FN Funksjonshemmedekonvensjonen, som på engelsk heter The Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). Norge har ratifisert konvensjonen, men foreløpig ikke implementert den i norsk lov. Regjeringen har nå fått på plass ekspertutvalget som skal utrede hvordan CRPD skal innlemmes i norsk lov. Dette skal utrede hvordan, ikke om, CPRD skal inkorporeres i norsk lov, der inkorporering i menneskerettsloven skal vurderes særskilt. Ekspertgruppen består av tre jurister, og de skal levere utredningen innen utgangen av 2023. Det er derfor god grunn til å anta at funksjonshemmedes rettigheter blir inkorporert i norsk lov i overskuelig fremtid.
Universell utforming er utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.
FN-konvensjonen som rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
2. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
"Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.
Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.
Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.”
Likestillings- og diskrimineringsloven, kapittel 1
3. Web Accessibility Directive (WAD) innlemmet i norsk lov
Vedtak i korthet:
WAD står for Web Accessibility Directive, og stiller krav om universell utforming til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Hovedmålet med å innlemme direktivet er å harmonisere regelverket mellom EU-land, og nå også med EØS-landene.
Hovedforskjellen fra gjeldende lovverk om IKT berører blant annet følgende områder:
- Nye krav til universell utforming av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier (video), med blant annet en tidsfrist for teksting av synkron undervisning som legges ut, og krav til synstolking av blant annet forelesningsvideoer.
- Krav om en tilgjengelighetserklæring for nettløsningene som tilbys i sektoren
- Krav om tilbakemeldingsfunksjon for brukere av en nettløsning
- Krav til universell utforming av intranett
Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT)
4. Lov om universiteter og høyskoler
§ 4-3.Læringsmiljøet ved institusjonen
(1) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Styret skal sørge for at institusjonens alminnelige funksjoner er universelt utformet. Plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT), inkludert det digitale læringsmiljøet. Plikten gjelder ikke utforming som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 18.
Lov om universiteter og høyskoler (UH- loven)
5. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
“Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.”
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
6. Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025
“Universitets- og høyskoleloven har krav til læringsmiljø og til tilrettelegging, og universitetene og høyskolene, både statlige og private, er omfattet av kravene til universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Universell utforming er til nytte for alle studenter, og alle universiteter og høyskoler skal derfor ha handlingsplaner for universell utforming. For tilfeller der den generelle universelle utformingen ikke dekker enkeltstudenters faktiske behov for tilrettelegging, har universitets- og høyskoleloven supplerende regler om rett til individuell tilrettelegging for både studenter med funksjonsnedsettelse og med andre særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd.”
Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025)