I juni fikk femten universiteter og høyskoler tilsammen hundre millioner kroner til såkalt "fleksible utdanningsprogram». Pengene ble bevilget av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning), som vurderte totalt seksti søknader fra sytten universiteter og høyskoler.
Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved USN fikk så mye som 5,6 millioner kroner til prosjektet «Bærekraftig sykepleierutdanning: Fleksibelt og desentralisert studietilbud til distriktene».
Digitalt oppstartsmøte
Tirsdag 15. september møttes representanter fra fakultet for helse- og sosialvitenskap og aktuelle kommuner, fylkesmenn og organisasjoner til oppstart via den digitale plattformen Zoom.
Viserektor Kristian Bogen sier prosjektet treffer midt i det som er et av USNs viktigste oppdrag: nærhet til omgivelsene og utvikling av studietilbud som arbeidslivet etterspør.
Spiller på lag med distriktene
– Dette er noe som har vært etterspurt lenge, så vi opplever et tydelig ønske og behov i distriktskommunene. Her har vi en mulighet til å etterkomme det ønsket, og utforme en utdanning som spiller på lag med distriktene. Målet er å utdanne flere sykepleiere som vil fortsette å bo og arbeide i disse kommunene. Vi har en klar ambisjon om å skape noe helt nytt. En modell for hvordan universiteter og høyskoler kan utvikle utdanninger i Distrikts-Norge, sier Bogen.
Han mener det ligger store muligheter for samarbeid og utvikling av ny kunnskap, gjennom at USNs fagpersoner jobber sammen med kommuner, organisasjoner og primærhelsetjenestene.
– Sammen kan vi bidra til å skape et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor du bor, og gjøre distriktene til attraktive steder å bo og jobbe, sier Bogen.
Feiret med norsk flagg
Et sted som allerede nå peker seg ut som en aktuell kandidat, er Torpomoen på Ål i Hallingdal. USNs helseforskere har jobbet tett med helsetjenestene på Ål i mange år, blant annet gjennom å utvikle tilbudet til mennesker med demens. På møtet deltok både rådmann Karsten Popp-Dideriksen og leder for regionrådet i Hallingdal, Jan Olav Helling. De var ivrige etter å komme i gang, og Popp-Dideriksen hadde til og med tatt med seg et norsk flagg for å feire den gode nyheten.
Også flere kommuner i tidligere Telemark var med på møtet, og reaksjonene fra distriktskommunene var samstemte: – Dette er et tilbud vi har ventet på, og som vi trenger.
Støtte fra Sykepleierforbundet
Randi Askjer er nyvalgt leder for Norsk Sykepleierforbund i Vestfold og Telemark. Som fagsjef i Helse- og omsorgsavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har hun reist mye i tidligere Telemark etter fylkessammenslåingen.
– Jeg opplever at det er fryktelig langt fra Tinn og Seljord ned til Porsgrunn. Alt som kan gjøres der hvor folk bor, er positivt. Det handler om å sikre distriktene, og gi muligheter til de som bor der, sier Askjer.
Hun var med på møtet som fylkesmannens representant, men kommer til å følge det videre som fylkesleder i Sykepleierforbundet.
Askjer mener det er viktig at planleggingstiden fremover brukes aktivt for å rekruttere søkere som har en realistisk mulighet til å få gjennomført studiet, basert på behovet i distriktskommunene.
En utdanning som skiller seg ut
Fagansatte ved alle de tre campusene med sykepleierutdanning blir koblet på prosjektet (Drammen, Porsgrunn, Vestfold).
Instituttleder Lise Gladhus sier det lenge har vært snakket om å få til en slik desentralisert utdanning. Det har vært ulike deltidsutdanninger på flere campuser og steder, men de har ikke rekruttert fra distriktene de siste årene. Avstanden har vært for lang, og heltidsstudiet har vært for krevende. Nå kommer et tilbud på deltid over fire år, som studentene kan ta i nærheten av der de bor.
– Vi skal lage en utdanning som skiller seg ut. Det blir viktig at studiet skjer så langt fra sentrale strøk at vi ikke får lekkasjer dit. Vi tenker oss to satellitt-campuser, som ligger langt unna eksisterende sentrale campuser, sier Gladhus.
Dekan: – Et romskip av en utdanning
Nyansatt dekan Pia Bing-Jonsson har jobbet mye med deling av kunnskap, blant annet som leder for LOV-U-prosjektet, en lærings- og vurderingsbank for helse- og sosialfagutdanningene i Norge. Hun sier det blir viktig å dele kunnskapen med resten av universitets- og høyskolesektoren.
– Vi skal ikke eie dette selv, men dele best-practice. Jeg ser for meg dette som et romskip av en utdanning, der vi går foran nasjonalt og kanskje også kan utvikle en modell som vil være interessant i resten av Europa.
Dokumenterte behov
Bing-Jonsson tror en viktig grunn til at søknaden ble innvilget, var den tydelige dokumentasjonen av behovet for sykepleiere i distriktskommunene i de to fylkene.
– Vi dokumenterer dette behovet veldig tydelig, med tall fra Norsk Sykepleierforbund. Nå skal vi utvikle en utdanningsmodell for fremtiden, og jeg har veldig høye forventninger til hva vi skal få til.
Bing-Jonsson sier begrepene «desentralisert, fleksibel og bærekraftig» er en god beskrivelse på det nye studietilbudet:
– Vi kaller det «desentralisert», fordi vi bringer universitetet ut til folk, der de er, i stedet for at de må reise til oss. Når vi kaller det «fleksibelt», tenker vi på tid, sted og metodene som vi bruker. Når vi kaller det «bærekraftig», tenker vi på å utdanne folk der de bor, og å la lokalsamfunnet beholde arbeidskraften. Det er i tråd med flere av FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet, god utdanning og bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Et år på å utvikle en studieplan
Professor Hilde Eide skal styre utviklingen av den nye sykepleierutdanningen, som prosjektleder. Hun er professor i klinisk kommunikasjon og helseveiledning, og forskningsleder ved USN - Vitensenteret helse- og teknologi. Hun gleder seg til å være med på å skape en helt ny desentralisert sykepleierutdanning på deltid.
– Dette er et utrolig spennende prosjekt, og jeg gleder meg til å samarbeide med kommunene og helsetjenestene deres. I år ble helt nye studieplaner for bachelor i sykepleie tatt i bruk over hele Norge, og vi må se på hvordan vi kan tilpasse USNs egen studieplan til et studieløp over fire år.
Allerede høsten 2021 må studieplanen være ferdig, slik at studiet kan lyses ut for søking på nyåret 2022. Eide sier et viktig spørsmål blir hvilke muligheter for praksis som kan knyttes opp mot studiet. Dersom studiet skal være attraktivt for mennesker som bor i distriktene, kan det ikke være for langt å reise for å ha de obligatoriske praksisperiodene.
LES OGSÅ: Starter bærekraftutdanning på Rauland