I et klasserom på Ramnes barneskole har Jenny Hartman huka seg ned ved en pult og søker øyekontakt med en andreklassing som er mest opptatt av å tvinne fingrene sine.
– Er vi fortsatt venner, eller? Jeg vil veldig gjerne det, sier Jenny.
Gutten nikker forsiktig og møter blikket hennes.
– Har du lyst til å snakke litt mer om det som skjedde i går? sier hun.
Jenny er lærerstudent på campus Vestfold, og nå er hun ute i sin andre praksisperiode. I går gikk det en kule varmt.
– Som lærer får man virkelig prøvd tålmodigheten sin noen ganger! Som når man har gitt samme beskjed mange ganger, uten at det synker inn. Da kommer gjerne «Strenge-Jenny» fram, og det kan være tøft å stå i både for meg og eleven det gjelder, men samtidig er det en kjempeviktig erfaring og mulighet for å vokse for oss begge to, sier hun.
Det aller beste
– Praksis er gull. Her får jeg bekreftet at jeg har havnet på rett hylle. Jeg kjenner at jeg trives skikkelig godt som lærer, og at jeg faktisk mestrer dette. Det eneste som er litt trist er at praksisen går så fort. Du blir jo veldig glad i barna, og du savner dem virkelig når det er over, sier Jenny.
I ukene før påska 2024 var hun og Ingrid Vågen, begge andreårsstudenter på grunnskolelærerstudiet for 1. til 7. trinn på campus Vestfold, ute i sin andre praksisperiode på Ramnes skole.
– Å vera lærar er svært gjevande. Det er eit stort, stort ansvar vi ber, både som viktige omsorgspersonar og som ansvarlege for alt det faglege elevane skal gjennom. Kjensla eg får når eg når fram til eit barn, anten at dei knekkjer ein kode og opplever fagleg meistring, eller eg opplever at dei verkeleg stolar på meg – det er det aller beste, seier Ingrid.
Jenny skyter inn:
– Det aller, aller beste er når jeg får en ha det-klem eller en hyggelig hilsen jeg kan ta med meg hjem.
Masse praksis
På USN legger vi stor vekt på kvalitet og kvantitet i praksisen. Lærerstudenter er ute i praksis i minst 115 dager, noe som til sammen utgjør ett semester (altså mer enn et halvt år). Den første praksiserfaringa skjer allerede etter tre måneders undervisning, uten at det oppleves som noen kalddusj av den grunn.
– Eg blei veldig godt førebudd på universitetet, og vi hadde både praksisverkstad og praksissimulering på campus. Når vi først kjem ut på skulane, blir vi alltid tatt veldig godt imot av ein eigen praksislærar som følgjer oss heile vegen. Første praksisopplevinga handla mykje om å bli kjend og trygg på skulen, no er det meir rom til å prøve ut ting, seier Ingrid.
Praksislæreren er alltid til stede i klasserommet og følger studentene tett, hele veien.
– Vi vil gjerne at praksisstudentene skal ta en risk: prøve ut noe nytt og bevisst bevege seg et godt stykke utenfor komfortsonen sin. Det kan jo være en påkjenning, men det setter samtidig i gang viktige refleksjoner, og det merker vi godt i evalueringene sammen med studentene, sier Oddbjørg Kvennbø, som er praksislærer på Ramnes skole.
Inkludering på lærerværelset
– Praksistida er langt i frå berre leik og moro. Og det er ein bra ting, for eg vil sitje att med eit mest mogleg realistisk bilete av kva som ventar meg når eg er ferdig som student. Samstundes skal det vera eit sted der du får prøvd ut det du har lært i trygge rammer, og det føler eg absolutt at vi får, seier Ingrid.
Nå som Jenny og Ingrid er ute i praksis for andre gang, er det lagt opp til et mer virkelighetsnært løp for studentene.
– Vi får virkelig prøvd oss, men jeg har aldri gruet meg. Mange tror at vi skal bli stående alene med en klasse, men vi jobber alltid sammen med praksislærer og andre studenter, og dessuten blir vi inkludert i møtene med ledelsen og de andre lærerne. Jeg har aldri opplevd å stå alene om noen ting, sier Ingrid.
Jenny legger til:
– Ikke minst føler vi oss veldig hjemme og inkludert på personalrommet og i lønsjen.
Fra Jesus til Johnny
Tilbake i klasserommet har barna både rukket å trene løkkeskrift og fått dele historier om påskeeggjakt, før praksislærerne drar i gang et undervisningsopplegg på smarttavla knyttet til kristne påsketradisjoner. Elevene blir aktivert både med høytlesning og dialogbasert undervisning før Jenny velger å avbryte økta:
– Bra jobba dere, nå er det på tide å røre litt på kroppene. Skal vi ta en «Johnny»?
Elevene er lette å be.
«Hei, jeg heter Johnny. Jeg har kone, fire barn og jeg jobber hele da’n på en knappefabrikk», synger barna i kor til innøvde dansetrinn, før «Johnny» sine bevegelser blir så intrikate at hele dansen går i oppløsning til unison latter.
I trygge rammer
Etter timen er det tid for å evaluere.
– Det gjev ei fin tryggleik å vera to lærarar i klasserommet, synest eg. Då er det mykje lettare å fange opp dei små tinga og også få avverka situasjonar som elles kunne utvikla seg til noko uønska. Til dømes når éin av oss legg merke til at ein eller fleire byrjar å nå sitt mettingspunktet for konsentrasjonsarbeid, og kan avhjelpe eller rett og slett ta initiativ til noko anna, sier Ingrid.
Begge er enige i at praksisopplevelsen har trygget dem i valget av karrierevei, men at det er godt å fortsatt ha noen år til med forberedelser foran seg.
– På en måte gleder jeg meg til jeg blir ferdig utdannet og kan stå på egne bein, men på annen side: Når jeg ser alt det krevende arbeidet som blir gjort fra ledelsens side og i lærerkollegiet, så er jeg glad for at jeg kan prøve meg i trygge rammer en stund til, sier Jenny.
Svært fornøyde studenter
Ifølge studentundersøkelsen Studiebarometeret er studentene på grunnskolelærerutdanning 1-7 på USNs campus Vestfold de studentene i landet som er nest mest fornøyd med sin utdanningspraksis.
Studentene som deltok i undersøkelsen meldte at de var særlig fornøyde med veiledningen de fikk i praksis. På akkurat dette punktet er lærerstudentene på campus Vestfold faktisk de aller mest fornøyde lærerstudentene i landet.
Samme høye vurdering gir studentene til arbeidsoppgavene de får i praksis, og også når det kommer til hvor relevante disse oppgavene oppleves. Dette er også den høyeste vurderinga blant alle lærerstudentene i Norge.
GLU 1-7 i Vestfold er også svært fornøyd med læringsutbytte fra praksis. Også her er de blant landets mest fornøyde.
- Resultatetene finner du selv, her: Studiebarometeret: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, Master, Universitetet i Sørøst-Norge, Vestfold