I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Hans innsats representerer bærekraft i praksis, fra forskning og undervisning, via teknologisk utvikling, til realisering av løsninger som direkte bidrar til å redusere globale klimagassutslipp.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
I år ble prisen delt ut for særlig innsats knyttet til bærekraft, og den gikk til professor Lars-André Tokheim.
Faglig utholdenhet og strategisk forståelse
– Som forsker har Lars-André Tokheim, vært en sentral bidragsyter til utviklingen av CO₂-fangst fra sementindustrien, og særlig til etableringen av verdens første fullskala CO₂-fangstanlegg i Brevik, sier Christoffer Vikne Moen, Head of Development and Application Northern Europe i Heidelberg Materials, som blant annet produserer sement i Brevik.
– Han var involvert i alt fra konsept- og mulighetsstudiene tidlig på 2000-tallet og helt til kommersiell realisering i 2025. Denne kontinuiteten er uvanlig og vitner om både faglig utholdenhet og strategisk forståelse av hvordan bærekraftige løsninger faktisk blir til, sier han.
LES OGSÅ: USN-forskere: – Verdens mest miljøvennlige sementfabrikk
– Enorm faglig ekspertise
ELSE, (ELektrifisering av SEmentproduksjon) er et innovasjonsprosjekt for å gjøre sementproduksjon mer klimavennlig. Moen trekker fram særlig to prosjektfaser, hvor de sammen så på muligheter for å elektrifisere deler av sementklinker-produksjonen:
– Gjennom prosjektet var Lars-André sin enorme faglige ekspertise, innsats og væremåte, hovedgrunnen til både fremdrift og resultatoppnåelser. I tillegg kommer at han involverte en rekke studenter i prosjektet, gjennom gruppeoppgaver, masteroppgaver og doktorgrader.
Christoffer Vikne Moen avslutter med å si at de i Heidelberg Materials ikke kan tenke seg en kandidat mer verdig for en slik pris, enn nettopp Lars Andre Tokheim.
Gjør teori om bærekraft engasjerende og meningsfull
Juryen trekker fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
I juryens begrunnelse står det også at studentene beskriver Tokheim som en foreleser som:
- har en helhetlig tilnærming til bærekraft og evne til å formidle hvorfor bærekraft er viktig.
- gjennom sin undervisning gjør det naturlig for studentene å vurdere bærekraftige løsninger
- er flink til å bruke eksempler fra industrien, som styrker forståelsen og gjør de teoretiske delene mer engasjerende og meningsfulle.
Lars-André Tokheim underviser på master i prosess-, energi- og miljøteknologi.
LES MER: Olav Thon-pris til professor som gjør matte gøy
Overrasket prisvinner lever som han lærer
Det var på et instituttmøte at viserektor for forskning, Heidi Ormstad, dukket opp på storskjermen og fortalte at Tokheim var årets vinner av USN-prisen. Lars-André Tokheim ble både overrasket og glad:
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Lars-André.
Lars-André forteller ikke bare studenter og industrien hvordan de kan redusere klimautslipp. Han har også gjort et krafttak for å redusere eget CO₂-fotavtrykk. Han har i detalj regnet ut hvor mye utslipp det er forbundet med eget forbruk, enten det gjelder transport, bolig eller mat og drikke. I mange år har han holdt foredrag om det å beregne og redusere eget CO₂-fotavtrykk.
Hvis du vil høre foredraget fra prisvinneren kan du følge med på kalenderene til lørdagsuniversitetet. Med ujevne mellomrom dukker han opp på et bibliotek i regionen, med inspirerende tips om personlig tiltak for å bidra til reduserte klimautslipp.
LES MER: Du kan bli klimanøytral