Arendalsuka 2024 – Debatter fra USN

Folksomt på brygga utenfor Berntine ishavskute som er dekorert med USN-flagg
BERNTINE SOM BASE: Møt Universitetet i Sørøst-Norge på Arendalsuka. Basen vår er om bord i ishavsskuta Berntine ved Tyholmen Hotel.

Gled deg til innsikt, engasjement og politisk puls med USN på Arendalsuka. Vi byr opp til debatter og samtaler med mål om at alle skal gå litt klokere hjem. Kan også følges digitalt.


12 Aug

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Offisiell logo til Arendalsuka med oransje seil og hvit bakgrunn i en sirkelFØLG DEBATTENE VÅRE LIVE HER  (trykk på lenka)

Den politiske høsten sparkes i gang i Arendal med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sterkt til stede.

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette årlige arrangementet er for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Rundt 1700 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i uke 33 fra 12.-16. august.

Vi deltar med debatter og samtaler om bord i Berntine fra mandag til torsdag. Denne staselige ishavsskuta finner du til kai ved Tyholmen Hotel. Fagpersoner fra USN er også hanket inn til debatter hos andre arrangører i løpet av uka. 

Gratis adgang. Velkommen om bord.

Hvis du ikke kan være i sørlandsbyen fysisk, streamer vi debattene direkte fra Arendal (trykk på lenka øverst). 

PROGRAM

Temaene våre på årets Arendalsuka:

Mandag 12. august

15.00-15.45 Hvordan kan regioner i fremtiden bli attraktive steder å bo og drive næring i? 

I mange regioner har næringslivet gjennomgått betydelige endringer. Tidligere store industrielle bedrifter er blitt lagt ned, og ny næringsvirksomhet har dukket opp. Dessverre har denne nye virksomheten ikke nødvendigvis bidratt til økt verdiskaping i regionen.

Ringeriksregionen er et eksempel hvor flere hjørnesteinsbedrifter er nedlagt. Samtidig har husholdningene i området ofte lav inntekt, noe som påvirker kommunenes skatteinntekter og økonomiske handlingsrom.

For å møte disse utfordringene, har kommunene i regionen utviklet en felles næringspolitisk strategi. «Luna – Arena for næringsutvikling og vekst» setter søkelys på å skape flere arbeidsplasser med høyere verdiskaping. Her jobber næringsliv, offentlige myndigheter og akademia sammen for å utvikle et kraftsenter for næringsutvikling og vekst i Ringeriksregionen. Målet er å endre næringsstrukturen slik at den gir flere arbeidsplasser med høyere økonomisk verdi.

Hvordan kan regioner bli attraktive steder å bo, drive næring og besøke? Ikke bare i dag, men også for fremtiden. Hvordan kan vi sikre at den nye næringsvirksomheten faktisk bidrar til økt verdiskaping? Hvordan kan vi styrke samarbeidet mellom næringsliv, kommune og akademia?

I panelet

Johnny Welle, kartverkssjef i Kartverket

Anne Kat Håskjold, forretningsutvikler i MER Innovasjon

Lina Maria Linge, fagansvarlig for næring i Ringerike kommune  
 

Ordstyrer: Førstelektor Steinar Aasness ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

16.15-17.00 Hvilken samfunnsnytte har vi av kunstutdanningene?

I regjeringens utsynsmelding, som peker på de viktigste kompetansebehovene fremover, er det ikke gitt mye plass til kunst og kultur, og i finansieringen av høyere utdanning er ansvaret overlatt til institusjonene selv.

Hvilken samfunnnytte har vi av kunstutdanningene? Trenger vi historiefortelling i krisetider? 

Debatten arrangeres av Høgskolen i Innlandet. 

I panelet

Leif Holst Jensen, dekan ved Høgskolen i Innlandet

Flere deltakere kommer.

17.30-18.15 Forskerne vil ha pengene, næringslivet vil ha resultatene. Hvordan bevare tillliten til forskningen?

Samarbeidet mellom norske forskningsinstitusjoner og næringslivet har blitt tettere. Dette er en politisk ønsket utvikling, som reflekteres i regjeringens stortingsmelding om økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og målene i Hurdalplattformen om mer forskning i næringslivet.

Samarbeidet gir potensielle fordeler for begge parter. Likevel reiser det noen prinsipielle spørsmål, som hvem er det egentlig som bestemmer hva som forskes på? Eksternfinansiert forskning kan ha konkrete ringvirkninger, for eksempel innen helse. Er det en idé med mer politisk styrt forskning?

I en konkurransedrevet hverdag søker vi balansen mellom å vinne eksternfinansiering, finne forskningstid og bli målt på publikasjoner og publiseringspoeng.

  • Hvordan unngår vi fallgruver i dette landskapet?
  • Hvilke krav stiller det til oss, våre samarbeidspartnere og samarbeidet oss imellom? Handler det bare om å ha alt på det rene kontraktsrettslig?
  • Hva krever nye tider av hvordan vi kommuniserer forskningsresultater?
  • Hvordan kan vi som forskningsinstitusjon håndtere situasjoner der våre funn og konklusjoner ikke samsvarer med oppdragsgivernes ønsker og forventninger?
  • Hvordan svarer vi når oppdragsgivere, media eller andre aktører stiller spørsmål ved vår integritet?
  • Har den akademiske friheten ingen begrensninger, selv i møte med styringsretten?

Debatten arrangeres av Høgskolen i Innlandet.

I panelet

Gunnar Bovim, styreleder i Forskningsrådet

Nina Kristiansen, journalist i forskning.no

Marte Tøndel, forskningsdirektør ved Høgskolen i Innlandet

Flere deltakere kommer.

Tirsdag 13. august

09.15-10.00 Bærekraft som motor for industriell verdiskaping og omstilling. Etikk og butikk for næringslivet? 

I kjernen av regjeringens Veikart 2.0 for grønt industriløft ligger en ambisiøs visjon om omstilling til et lavutslippssamfunn. Dette innebærer store investeringer i forskning, utvikling og ny teknologi, samt en radikal endring i hvordan vi tenker industri, energi og infrastruktur.

Men hva innebærer dette i praksis for norsk industri? Vi dykker ned i spørsmålene:

  • Kan Norge ta en ledende rolle i den globale grønne omstillingen?
  • Hvordan skal vi utvikle nødvendig grønn produksjonskompetanse?
  • Hva vil det si å være en del av en eksportorientert, grønn industri i det sirkulære skiftet?

I panelet

Tore O. Sandvik (Ap), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet

Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift Norge 

Edina Ringdal Wickholm, bærekraftsansvarlig i Yara

Sverre Gotaas, administrerende direktør i Herøya Industripark

Ordstyrer: Seniorrådgiver Arild Tjomsland i USN Bærekraft ved Universitetet i Sørøst-Norge

10.15-11.00 Kunstig intelligens som motor for industriell utvikling og omstilling

I ny nasjonal strategi for kunstig intelligens har regjeringen plassert Norge i førersetet for den teknologiske og digitaliserte fremtiden. Som verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett, petroleumsvirksomhet, og en av verdens mest digitaliserte offentlige sektorer, står Norge ved en viktig skillevei. Men står vi sterkt nok rustet i den globale konkurransen? Vi tar debatten.

Har Norge det som trengs for å utnytte fortrinnene i kappløpet om kunstig intelligens? Er regjeringens strategier og investeringer i forskning og utvikling tilstrekkelige for å vedlikeholde og styrke konkurransefortrinnet vårt? Hvordan kan norsk industri akselerere bruken av kunstig intelligens for å holde tritt med internasjonale konkurrenter?

I panelet

Trine Austevoll Jensen, administrende direktør i Google Norge 

Karen Stendal, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Merete Østby, digitaliseringsansvarlig i Yara

Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet

Ordstyrer: Førstelektor og leder av strategisk forskningsområde for regional verdiskaping Thomas Brekke ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

11.30-12.15 Skolevegring – hva er egentlig problemet?

Skolevegring, også kjent som ufrivillig fravær, øker blant barn og unge i Norge. Dette fenomenet reiser spørsmål om skolens funksjon og barns økende sensitivitet.

Forskning viser at mange av disse barna og ungdommene egentlig ønsker å gå på skolen, men likevel klarer de det ikke. Fraværet beskrives derfor som ufrivillig. Disse elevene skiller seg fra dem som skulker eller er syke.

Selv om vi ikke har nøyaktige tall, opplever skolene en økning i antall fraværende elever helt ned til småtrinnet. Fraværet kan tolkes som en beskyttelsesreaksjon på en utrygg skolehverdag og manglende mestring. Forskere argumenterer for at løsningen ikke ligger i å melde foreldrene til barnevernet eller tvinge barna på skolen, men heller i å utvikle og endre skolen som organisasjon.

Andre hevder at fraværet er en ond sirkel som noen havner i. Dette perspektivet gjør fraværet til et individuelt problem, og ansvaret legges på barnet og familien. Men hvis alt er en ond sirkel, må elevene og foreldrene forstå at de må bryte denne sirkelen? Eller kan vi arbeide for større inkludering basert på barnas behov for å hindre utenforskap, uten å kritisere skolesystemet? Dessverre mangler vi kunnskap om omfanget av fraværet, hvor mange det gjelder og sammenhengene. Derfor er det lett å individualisere utfordringen.

I denne debatten vil vi utforske mysteriet rundt skolevegring og ufrivillig skolefravær, samt finne løsninger for å redusere fraværet og inkludere disse elevene i skolen.

I panelet

Marie Lisbeth Amundsen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Hege Nilsen, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bjørn Furulund, rektor ved Marker skole i Østfold

Maiken Marie Jordal, stipendiat ved Høgskulen i Volda

Ordstyrer: Professor og visedekan Tine S. Prøitz ved Universitetet i Sørøst-Norge

12.45-13.30 Statens rolle i økonomien – aktiv aktør eller tilrettelegger?

Etterkrigstiden frem til 1970-tallet var preget av stor tro på staten som aktiv industribygger og sentral aktør i økonomien. Deretter ble det mer vekt på marked og privatisering for å fremme produktivitet og effektivitet. Statlige bedrifter ble hel- eller delprivatisert.

I senere år ser vi at søkelyset igjen rettes mot at staten må gå foran og vise vei for å fremme økonomisk vekst, utvikling og det grønne skiftet. Hvorfor skjer dette nå? Hva bør statens rolle i økonomien være fremover?

I panelet

Dag Ove Skjold, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen

Ordstyrer: Førsteamanuensis II Bjørn R. Engaas ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

14.00-14.45 Demokrati i krise

I dagens verden opplever stadig flere land en tilbakegang i sin demokratiske utvikling, en tendens som ofte kalles en demokratisk resesjon. Samtidig står vi overfor en utfordring der internasjonale regler for nasjonalstatlig suverenitet og menneskerettigheter blir utfordret av regionale stormakter uten et demokratisk sinnelag.

Hvordan påvirker dette vårt forhold til NATO og det europeiske samarbeidet i EU? Hvordan kan vi bevare og fremme demokratiske verdier i en verden i endring?

I panelet

Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet

Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité 

Kai Østberg, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Professor Jan Erik Grindheim ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

15.15-16.00 Når laget rundt skolen forvitres

Skolen opplever stadig nye forventninger til hva den skal romme av innhold og løse av samfunnets utfordringer, helst mellom halv ni og to. Elevgruppen er mer mangfoldig og kompleks enn tidligere. Det rapporteres om økt mobbing, vold og rus i skolen, og ansatte som opplever å ha få virkemidler for å gripe inn eller forebygge hendelser som vold, salg av rusmidler eller elever som tar med kniv til skolen.

Mindre tid brukes på undervisning og mer på konflikter og oppgaver som går utover vanlig relasjonsbygging. Selv om støtteetatene eller «laget rundet barnet» besøker skolen, blir tiden først og fremst brukt til møter med ledelsen. Lærerne i klasserommene står med det reelle ansvaret, men kan føle at de ikke har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å håndtere utfordringene som møter dem.

Skoleledere forteller at når de prøver å jobbe tverrfaglig, støter de på utfordringer grunnet begrensninger i lovverket. Dette oppleves også av andre etater som barnevern, barnehage og helse. Over halvparten av landets skoler bryter forskriftene om helsevern i barnehager og skoler. Alle ønsker å løse krisen, men i realiteten mangler vi kanskje tilstrekkelig verktøy og strukturer som svarer til dagens skolehverdag.

Vi spør panelet:

  • Hva må gjøres?
  • Hvem skal ta ansvar for å utføre det «alle» vil?
  • Hvordan kan vi få til en forandring før det er for sent?

I panelet

Helga Aune, advokat og partner i EY Norge

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet

Ordstyrer: Dosent i pedagogikk og leder av strategisk forskningsområde oppvekst, tilhørighet og livsmestring, Mette Bunting, ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

Onsdag 14. august

09.00-09.45 SOS Natur: Nordisk energiallianse

I en verden fanget i energikrise og miljøødeleggelse, hvordan kan de nordiske landene samarbeide for å lede veien ut av uføret? En nordisk energiallianse har som mål å styrke Nordens ledende posisjon innen bærekraftig energi, og sikre energisikkerhet i regionen. Hvordan kan vi best utnytte våre nordiske naturressurser og kunnskap for å bygge en felles vei mot suksess?

I denne debatten utforsker vi hvordan nordiske land kan danne en energiallianse som ikke bare adresserer dagens kriser, men sikrer fremtidig vekst og bærekraft. En nordisk energiallianse kan samle ressursene og ekspertisen fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island for å dele kunnskap, teknologi og forskning. Dette kan føre til nye løsninger for en sunnere planet.

Temaer vi diskuterer:

  • Utnyttelse av nordiske naturressurser. Hvordan kan vi best utnytte våre nordiske naturressurser for å for å produsere fornybar energi? Kan vi skape en felles strategi for utvikling av vindkraft, solenergi og andre fornybare kilder som tar hensyn til både miljøet og energibehovet?
  • Samarbeid om kjernekraft. Er kjernekraft et omstridt, men nødvendig verktøy i overgangen til  bærekraftig energiproduksjon ? Hvordan kan de nordiske landene samarbeide om utvikling, sikkerhet og forvaltning av kjernekraft for å oppnå felles mål? Hvordan kan vi fremme samarbeid mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og det offentlige?
  • Grenseoverskridende samarbeid. Hvordan kan vi bryte ned barrierer og jobbe sammen på tvers av landegrensene for å skape en integrert nordisk energimarkedsallianse? Hvilke politiske, økonomiske og teknologiske tiltak er nødvendige for å muliggjøre effektiv utveksling av energi og kunnskap?

I panelet

Innleder: Thomas Øyvang, førsteamanuensis og leder av strategisk forskningsområde energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ingvild Kjerkol (Ap), leder for Stortingets energi- og miljøkomité

Ola Elvestuen (V), medlem i Stortingets energi- og miljøkomité

Sunniva Rose, kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft

Carl Berglöf, nasjonal koordinator for kjernekraft, Klimat- och näringslivsdepartementet i Sverige

Ordstyrer: Tom Erik Thorsen, sjefredaktør i Varden

10.00-10.45 SOS Natur: Kraftkrise og miljø i nød

Som samfunn står vi overfor en utfordring med å sikre energiforsyningen samtidig som vi ivaretar og beskytter naturområdene våre. Hvordan kan vi lede an i overgangen til en mer miljøvennlig energiproduksjon, samtidig som vi sikrer energistabilitet?

I denne debatten dykker vi inn i temaet om naturvennlig vindkraft, konfliktfri natur og kjernekraft, og hvordan ulike aktører sammen kan finne gode løsninger for fremtiden. Vi ser spesielt på Vestfold og Telemark og hvordan denne regionen kan finne en balanse mellom energiproduksjon og naturbevaring.

Temaer vi diskuterer:

  • Naturvennlig vindkraft . Hvordan kan vi utvikle vindkraft på en måte som respekterer og tar vare på våre naturområder? Hvilke teknologier og løsninger bør prioriteres for å minimere negativ påvirkning på miljøet?
  • Konfliktfri natur. Hvordan kan vi unngå konflikter mellom utbygging av energiprosjekter og vern av natur? Er det mulig å finne kompromisser som både ivaretar behovet for energi og beskyttelsen av sårbare økosystemer?
  • Kjernekraft. Er kjernekraft et realistisk alternativ for å møte kraftbehovet samtidig som vi reduserer klimautslippene? Hva er utfordringene og fordelene med å inkludere kjernekraft i energimiksen, spesielt sett fra et lokalt perspektiv?

I panelet

Innleder: Thomas Øyvang, førsteamanuensis og leder av strategisk forskningsområde energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge

Kjersti Bjørnstad (Sp), statssekretær i Klima- og miljødepartementet

Dag O. Hessen, professor i biologi ved Senter for biogeokjemi i Antropocen ved Universitetet i Oslo

Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis II ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ådne Naper (SV), fylkespolitiker i Telemark

Siren S. Juliussen, rådgiver naturforvalting i Den Norske Turistforening.

Ordstyrer: Tom Erik Thorsen, sjefredaktør i Varden

11.30-12.15 Taktomslaget, teknologien og veien til mål

Vi trenger høyere takt i omstillingen til grønt. Hvordan sikrer vi at prosjektene og programmene jobber sammen og gir en gjensidig forsterkende effekt?

  • Punktutslippsprogrammet. Enovas helhetlige satsing rettet mot omstilling av industri og avfallsforbrenning til lavutslippssamfunnet. 
  • Prosess21. Gir råd og anbefalinger om hvordan Norge best kan redusere utslipp fra prosessindustrien i 2050 og samtidig legge til rette for bærekraftig omstilling, vekst og verdiskaping. 
  • Veikartet til Powered by Telemark. Gjennom «Veikart for en klimapositiv industriregion» skaper vi prosjektene som gjør oss klimapositive innen 2040.
  • GICCS. Grenland Industrial CO2 Capture and Storage (GICCS) skal konkretisere hva som skal til for å fange CO2 fra gjenværende utslippskilder i Grenland. Målet er å utvikle et fellesanlegg for mottak og separasjon av CO2 fra industrien.

Debatten arrangeres av teknologi- og industriklyngen Powered by Telemark.

I panelet

Deltakerne kommer.

12.30-13.30 Mellom stat og marked – frivillighetens rolle i kampen mot utenforskap

OBS! Denne seansen arrangeres i lokalene til SpareBank 1 SR-bank, Torvet 10. Egen lenke for streaming kommer. 

Utenforskap er en av tidens store samfunnsutfordringer, og varig utenforskap bidrar til økt ulikhet. Selv om myndighetene har økt oppmerksomheten rundt potensialet som ligger i samarbeid på tvers av sektorer, er det ingen enkle løsninger i sikte. 

Vi ønsker å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, samt inkludere unge og innvandrere i utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv. Her spiller frivilligheten en viktig rolle for å øke samfunnsdeltakelsen og redusere utenforskap.

Kan denne såkalte «tredje sektoren» spille en sterkere strukturell rolle som bindeledd mellom stat og marked? Det handler om hvordan frivilligheten er organisert, finansiert og hvordan den samhandler med andre sektorer. Hva kreves for å utnytte frivillighetens kraft enda mer i kampen mot utenforskap?

I panelet

Innleder: Professor Annett Arntzen ved Universitetet i Sørøst-Norge

Emilie Anker Stordalen, prosjektleder i Strawberry

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Trygve Egenes, daglig leder i Henriksen Mek Verksted

Mari Rege, professor ved Universitetet i Stavanger

Ordstyrer: Professor Jan Erik Grindheim ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

12.45-13.30 Kunnskap der folk bur: Universitet og høgskuler som reiskap for regional utvikling

Høgskuler og universitet skal drive utdanning, forsking og regional utvikling på høgt nivå. Strukturreforma gav oss fleire nye, store institusjonar med campus over heile landet.

Det er høge forventingar frå samfunnet til høgskuler og universitet for regional utvikling. Er vi flinke nok til å utnytte potensialet desse har til å være motorar for regional utvikling? Får dei verkemidla dei treng for å kle «den tredje rolla» i sektoren på ein god måte?

Debatten blir arrangert av VINST-alliansen, som består av Universitetet i Søraust-Noreg, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet.

I panelet

Ordstyrer: Prorektor for regional utvikling, Geir Kåre Resaland, ved Høgskulen på Vestlandet

Fleire deltakarar kjem.

14.00-14.45 Kunnskap der for bor: En varslet krise for skole- og helsetilbudet i Norge – hva gjør vi?

Stadig færre ønsker å bli lærer og sykepleier. Samtidig har kommuner, helseforetak og næringsliv, spesielt i distriktene, store utforinger med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

I nær framtid vil vi ikke være i stand til å utføre grunnleggende samfunnsoppgaver innen skole og helse på grunn av mangel på folk og kompetanse. Næringslivet rammes også da attraktive arbeidsplasser vil slite med rekrutteringen når tilbudet av helse- og skoletjenester til befolkningen reduseres.

Hvilke verktøy og virkemiddel har Norge for å løse dette store og kritiske samfunnsproblemet?

Debatten arrangeres av VINST-alliansen, som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet. 

I panelet

Kari-Anne Jønnes (H), stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen

Alf Gøran Knutsen, direktør i Kvarøy fiskeoppdrett

Stine Grønvold, prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet

Flere deltakere kommer.

15.15-16.00 Kunnskap der folk bor: Høyere utdanning i hele Norge – en for høy ambisjon?

Politikerne ønsker å utnytte hele landet, også når det gjelder å tilby høyere utdanning. Da må det tenkes nytt i miksen av fleksible og desentraliserte løsninger, samt flercampusinstitusjonene som alle skal ivareta distriktenes behov.

Spørsmålet er om vi risikerer å miste noe på veien? Kvalitet koster. Hvordan kan vi best sikre at kravet til kvalitet samsvarer med ønsket om desentrale løsninger i en tid hvor kampen om gode fagressurser og god nok finansiering hardner til?

Debatten arrangeres av VINST-alliansen, som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet. 

I panelet

Sveinung Skule, direktør og leder av Kompetansebehovsutvalget i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Heidi Granli, hovedstyremedlem i KS

Stephan Hamberg, viserektor for utdanning, internasjonalisering og mangfold ved Universitetet i Sørøst-Norge

Torsdag 15. august

09.00-09.45 Fremtidens velferdsinstitusjoner, demokrati og tillit

Velferdsstaten slik vi kjenner den er under økt press. Dalende oljeinntekter, demografiske endringer, økt utenforskap og sosial ulikhet setter institusjonene på prøve. Alle må tilpasse seg utfordringene. Gjennom reorganisering, nye styringssystemer, bedre ledelse, rekruttering og opplæring skal systemet gjøres mer effektivt og økonomisk fornuftig.

Hvordan påvirker endringene velferdsstatens institusjoner og de som arbeider der? Hvilken innvirkning har dette på tjenestene vi som befolkning mottar?

I dagens samfunn er tilliten til ledende samfunnsaktører ikke lenger en selvfølge. Politikere, næringslivsledere, byråkrater og akademikere har alle måttet gå av på grunn av tillitssvikt. Men hva med velferdsstatens institusjoner? Kan vi stole på at de forvalter ansvaret sitt til beste for befolkningen, selv når presset øker?

Hva betyr kommende endringer for tilliten vår til velferdsinstitusjoner? Kan vi ha tillit til alle som jobber der, fra toppledelse til førstelinje? Kan redusert tillit til institusjonene påvirke tilliten vår til demokratiet?

I panelet

Innleder: Ole Jacob Thomassen, førsteamanuensis og leder av strategisk forskningsområde demokrati, samfunnsorganisering og styring ved Universitetet i Sørøst-Norge

Hans Christian Holte, direktør i Nav

Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita 

Mahmoud Farahmand (H), stortingsrepresentant og medlem av Finanskomiteen

Halvard Vike, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Professor Jan Erik Grindheim ved Universitetet i Sørøst-Norge

10.15-11.00 Hvordan kan kommunene bli et attraktivt hjemmemarked for helsenæringen?

Bærekraftig helse- og omsorgstjeneste krever et velfungerende næringsliv. Leverandørene utvikler, leverer og vedlikeholder produkter og tjenester som bidrar til kvalitetsforbedring, økt mestring, innovasjon og reduserte kostnader. Helsenæringen spenner fra å bygge helsekompetanse til forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering.

Kommuner og helseforetak utgjør det viktige «hjemmemarkedet» for helsenæringen. Selv om noen leverandører kun har kommunene som kunder, viser statistikken at implementering og oppskalering av helse- og velferdsteknologi i kommunene er begrenset. For mange bedrifter fungerer hjemmemarkedet som en viktig testarena for nye produkter og løsninger. Dette kan bidra til vekst i helsenæringen – en sektor som er prioritert for eksport.

Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider med regionale og nasjonale partnere om utvikling av hjemmemarkedet gjennom kapasitetsløftet CoTecH (samskapt helseteknologi), partnerskapet HelseHub og flere strategiske forskningsområder.

I denne debatten skal vi utforske hvordan kommuner kan bidra til å styrke helsenæringen og samtidig fungere som utviklingspartnere og -arenaer. Dette blir spesielt relevant når kommunene befinner seg i en utfordrende situasjon, både økonomisk og med hensyn til tilgjengelig personell.

Vi skal se nærmere på hvordan helseteknologiordningen, veikart for helsenæring, eksportsatsingen og helse- og samhandlingsplanen kan skape nye muligheter for innovasjon og samarbeid. 

I panelet

Ellen Cathrine Andersen, administrerende direktør i SensCom

Sudhir Sharma, kommunalsjef for hjemmetjenester og institusjoner i Drammen kommune

Lena Nymo Helli, administrerende direktør i Norway Health Tech

Ordstyrer: Førsteamanuensis Janne Dugstad ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

11.30-12.15 Bemanning og kompetanse i fremtidens helsetjenester

Har helsetjenestene egentlig de nødvendige profesjonene, og hva vil være en bærekraftig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper i helsevesenet? Det er bred enighet om at et bærekraftig helsevesen innebærer to viktige prinsipper: vi må forebygge mer for å reparere mindre, og vi må rekruttere og beholde kompetent personell.

Likevel er det uklart hvordan vi skal klare å endre pengebruken fra behandling til forebygging, og om dagens helsevesen har tilstrekkelig kompetanse til å ta forebyggende grep.

Universitetet i Sørøst-Norge har identifisert «fremtidens helse- og velferdstjenester» som et av sine fem strategiske forskningsområder. Vi inviterer derfor til en debatt om profesjoner og oppgavedeling i fremtidens helsetjenester.

Sentrale aktører og politikere innen feltet vil diskutere følgende spørsmål:

  • Hvordan kan en ny profesjon av helse- og treningsfysiologer bidra til både forebygging og behandling av spesielt livsstilsrelaterte sykdommer og psykiske helseplager?
  • Hvordan kan helsepersonell ivareta sin egen helse, velvære og balanse mellom jobb og familieliv i en sektor som står under stadig større press?

I panelet

Pia C. Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Håvard Lorenzen, leder i Norsk forening for helse- og treningsfysiologer

Ordstyrer: Professor og nestleder for strategisk forsningsområde 
fremtidens helse- og velferdstjenester, Solfrid Bratland-Sanda, ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

12.45-13.30 Fengslende omsorg? En samtale om omsorg for barn som begår kriminelle handlinger.

Hvordan kan vi bedre ivareta ungdommene med omfattende og komplekse behov som begår alvorlig kriminalitet?

Barnevernsinstitusjonene til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) spiller en viktig rolle i å sikre trygge oppvekstsvilkår for sårbare barn og unge. Likevel får de kritikk for manglende tiltak til ungdom som begår kriminelle handlinger, og for at ungdommene som får institusjonsplass begår ny kriminalitet. Institusjonene skal gi barn og ungdom utviklingsstøtte og omsorg, samtidig som det forventes at de skal ivareta også ungdom som begår alvorlig kriminalitet innenfor de samme rammene.

I Norge har vi åtte spesialtilpassede plasser i fengsel for barn og ungdom. Mange mener dette er en god ordning som har hatt positiv effekt for barn og ungdom.

Barn og ungdom som søkes til barnevernsinstitusjoner har omfattende og komplekse behov som barnevernet ikke makter å løse alene. Barnevernet og kriminalomsorgen har ulike strukturelle, juridiske og faglige rammer. Kan vi dele og hente erfaringer fra flere for å kunne hjelpe barna og ungdommene bedre enn vi gjør i dag? Hvordan kan vi best beskytte ungdommene samtidig som vi beskytter samfunnet?

I panelet

Erik Stene, utvalgsleder i Barnevernsinstitusjonsutvalget

Åsmund Steine, assisterende fengselsleder ved Bjørgvin ungdomsfengsel

Helle Baadsvik, avdelingsdirektør i Bufetat

Ordstyrer: Førsteamanuensis og nestleder av strategisk forskningsområde for oppvekst, tilhørighet og livsmestring, Vibeke Krane, ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

 

14.00-14.45 En fremtid uten praktiske ferdigheter?

Norsk skole sliter. Det er på tide å spørre om formen på undervisningen og digitaliseringen av skolen er slik den bør være for at elevene skal bli klare for fremtidens arbeidsliv.

Det er uttrykt bekymring for at elevene sitter for mye stille i klasserommet, mangler grunnleggende motoriske ferdigheter og sliter med motivasjon. De har begrenset kjennskap til egne kroppsferdigheter og mangler erfaring med omverden og naturen. For eksempel klarer de yngste elevene ikke å knyte sine egne skolisser, mens eldre elever mangler ferdigheter som å bruke hammer og sag.

Regjeringen hevder at svaret ligger i en mer variert og praktisk skole, men hva innebærer det og hva er egentlig problemet? Forskere som har fulgt skolens utvikling, peker på de praktiske og estetiske fagene som avgjørende for å løse skolens problem.

Vi spør panelet:

  • Hva må til for at skolen skal bli mer variert og praktisk? 
  • Kan estetiske opplevelser, kreativitet og praktisk utøvelse føre til mer læring?

I panelet

 

Kristin Saga, regionsdirektør i NHO Vestfold og Telemark

Jorunn Spord Borgen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ingrid Holmboe Høibo, stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Studieleder Petter William Hansen ved OsloMet

Flere deltakere kommer.

15.15-16.00 Samisk språk, kultur og forskning. Positive politikere og lite penger

Debatten arrangeres av Nord universitet. 

Mer informasjon kommer.