Arendalsuka 2025 – Debatter fra USN

Skal vi jobbe for det gode liv i Distrikts-Norge, må vi først innse realitetene: Folk flest ønsker å bo sentralt, befolkningen eldes, og mange distriktskommuner opplever nedgang i folketall. Likevel er det bred politisk enighet om at det skal være mulig å leve gode liv i hele landet.

Vi vet at det finnes et stort gap mellom hva kommuner og fylker forventes å levere – og hva de faktisk har ressurser til. Vi må innse at uten endringer, vil tilgangen til tjenester bli stadig mer begrenset i distriktene.

Hva sier forskningen om utfordringene? Hvordan kan vi omorganisere og utvikle offentlige tjenester for å møte behovene i en krympende befolkning? Hvordan kan vi legge til rette for nyskapning og utvikling av nye løsninger som er skreddersydd for de lokale forholdene?

Universitetet i Innlandet inviterer til en debatt om hvordan vi kan skape bærekraftige og livskraftige lokalsamfunn i hele Norge.

I panelet: 

Atle Hauge, professor ved Universitetet i Innlandet

Flere deltakere kommer.

Det liberale demokratiet er under press. Over hele verden ser vi en økende mistillit til politiske partier, regjeringer og demokratiske institusjoner – folk opplever at systemet verken ivaretar deres interesser eller anerkjenner deres følelser.

Følelsen av krenkelse og ydmykelse gir spillerom til populister på høyre- og venstresiden i politikken. På høyresiden rettes aggresjonen mot utsatte grupper som seksuelle og etniske minoriteter, på venstresiden primært mot de rike, til tross for at velferdsstaten også er avhengig av investeringer og verdiskaping.

Hvordan kan politikere appellere til mer positive følelser hos sine tilhengere og kombinere engasjement med rasjonalitet, toleranse og interessebasert forhandling – og dermed styrke demokratiet fremfor å svekke det?

Vi samler ledende aktører innen forskning og politikk for å diskutere følelser og interesser i politikken.

I panelet: 

Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer.

Ordstyrer: Professor Kai Østberg ved Universitetet i Sørøst-Norge

Kinesiske kjøretøy og teknologikomponenter får en stadig større plass i norsk transportsektor. Er det nå vi heller satser på egen teknologiutvikling?

Denne våren har samfunnsrisikoen knyttet til programvaredefinerte kjøretøy vært i søkelyset. Norske kollektivselskap har 790 elektriske busser på vei fra Kina. Samtidig har Frp tatt til orde for et forbud. Andelen av nye elbiler i Norge som har kinesisk opphav, nærmer seg 30 prosent. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er bekymret.

Hva gjør vi med denne avhengigheten, som ikke bare gjelder kjøretøy. Hvis vi ikke kan stole på andres teknologi, må vi utvikle vår egen? Hva betyr dette for Norges viktigste produksjonsindustriregion, Kongsberg-Horten-Grenland, Teknologitriangelet?

Arrangører: Teknologitriangelet og Universitetet i Sørøst-Norge 

I panelet: 

Paal Aamaas, leder av enhet for kommersialisering og innovasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Ordstyrer: Arild Tjomsland, prosjektleder for Teknologitriangelet og senirorrådgiver ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Flere deltakere kommer.

Menn er kraftig overrepresentert i drukningsstatistikken. Mange tar større sjanser, overvurderer egne ferdigheter og snakker sjelden om risiko – særlig når de er sammen med andre menn. Hva skyldes dette og hva må vi gjøre for å endre på dette?

I denne debatten dykker vi ned i spørsmål/tematikker: Er det macho å være uansvarlig? Hva betyr egentlig mannsrollen for hva slags holdninger og atferd menn har, særlig i nærheten av vann? Her får du ærlig samtale, sterke historier og tydelige utfordringer til politikere, organisasjoner og menn flest.

Arrangør: Flyte

I panelet: 

Siv Jensen, politisk rådgiver i Flyte

Flere deltakere kommer. 

Nyere forskning viser en betydelig økning i antall autismediagnoser i Norge. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har andelen barn under fem år med en autismediagnose økt med nærmere 40 prosent de siste fem årene, og denne trenden ser ut til å fortsette. Dette samsvarer med utviklingen i flere vestlige land, hvor stadig flere barn får diagnosen.

Økningen gjelder barn med omfattende utfordringer som vil kreve betydelige ressurser og oppfølging fra helse- og velferdssystemet. I tillegg til denne økningen i småbarnsalderen, har også flere ungdommer og voksne fått autismediagnoser de siste årene. Selv om endrede diagnosekriterier og økt bevissthet kan forklare deler av økningen i den eldre gruppen, understreker eksperter at dette ikke er hele forklaringen. Utviklingen reiser dermed viktige spørsmål om hva som ligger bak økningen – og hvordan samfunnet best kan møte den.

Den vedvarende økningen i antall barn med autismediagnose stiller store krav til helsevesen, barnehager, skoler og familier som trenger støtte og tilrettelegging. Dette skjer i en tid der samfunnets ressurser allerede er under press. Perspektivmeldingen peker på at disse utfordringene bare vil bli større i årene som kommer, og behovet for bærekraftige løsninger er akutt.

Vi har samlet forskere, klinikere og autismeforeningen for å diskutere hvilke hypoteser forskerne går ut fra, hva forskningen så langt kan fortelle oss, og ikke minst hvordan samfunnet bør endres for å møte en økende variasjon blant barn og unge.

I panelet: 

Kenneth Larsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Einar Aasen Tryti, nevropsykolog ved Akershus universitetssykehus

Petra Aden, overlege ved Oslo universitetssykehus

Sondre Bogen-Straume, nestleder i  Autismeforeningen

Ordstyrer: Mette Bunting, dosent i pedagogikk og leder av strategisk forskningsområde oppvekst, tilhørighet og livsmestring ved Universitetet i Sørøst-Norge

2025 er Friluftslivets år, og med slagordet «finn din friluftsglede» rettes søkelyset mot friluftslivets betydning for folkehelse, inkludering og livskvalitet.

Forskning viser at fysisk aktivitet og opphold i friluft fungerer helsefremmende på en rekke områder. I tillegg skaper friluftsliv fellesskap og tilhørighet, noe som kan bidra til å forebygge utenforskap og fremme livsmestring. Da er det nødvendig å ta vare på naturområder som inneholder nettopp kvalitetene folk oppsøker i friluftslivet sitt.

Likevel befinner vi oss i en situasjon der naturområder bygges ned bit for bit, inkludert folks nærturområder, det biologiske mangfoldet forsvinner, og presset på våre felles friluftsområder øker.

Samtidig diskuteres allemannsretten, hvordan vi fordeler og tilrettelegger for turgåere i naturen, og hvordan friluftslivsorganisasjonene balanserer mellom å gjøre områder tilgjengelige og å bevare dem for fremtiden. Når friluftsliv løftes frem som et viktig folkehelsetiltak for både fysisk og mental helse, hvor stor plass – både i areal og i samfunnets prioriteringer – får det i en tid preget av naturkrise?

I denne debatten diskuterer vi om friluftslivets år er en anledning til å feire, eller taper friluftslivet kampen mellom utbygging og naturvern? Blir feiringen en sovepute for politiske og økonomiske hensyn? Hva må til for å snu utviklingen og sikre at dagens og fremtidens generasjoner har tilgang til gode friluftsområder?

I panelet:

Lise Katrine Jepsen Trangsrud, førsteamanuensis i friluftsliv ved Universitetet i Sørøst-Norge

Paul Waaler, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund

Nikolai K. Winge, daglig leder og spesialist på plan- og bygningsloven i Holth & Winge

Ordstyrer: Annette Bischoff, førsteamanuensis og leder av USN Bærekraft ved Universitetet i Sørøst-Norge

Det er behov for mer arbeidskraft, samtidig som norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer med å inkludere innvandrere i arbeidslivet. Kravene om norskopplæring blir ofte sett på som avgjørende. Språkkrav er hyppig nevnt i stillingsutlysninger, politiske dokumenter og er helt sentralt i introduksjonsprogrammet for innvandrere. Men hvor viktig bør egentlig dette kravet være? Er det mulig at vi i Norge og Norden har et overdrevet søkelys på språkets rolle?

Vi diskuterer kravene om å beherske norsk kan skape barrierer som hindrer oss i å se styrker og muligheter hos innvandrere? Hvordan kan kunstig intelligens (KI) og digitale hjelpemidler for tradisjonell språkopplæring skape nye muligheter i arbeidslivet?

I panelet: 

Jon Rogstad, forsker hos velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMET

Muhammed Abdelqadir, daglig leder i Digna AS

Ingeborg Malterud, fagsjef i NHO Service og Handel

Ordstyrer: Cathrine Seierstad, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ungdomsliv i skole, hjem og fritid er hyppig tema i den offentlige debatten, ofte preget av bekymringer og sterke motsetninger. Ungdom fremstilles som enten vellykkede eller mislykkede, friske eller syke, kriminelle eller for pliktoppfyllende. Virkeligheten er mer nyansert.

Ungdom møter utfordringer, men de opplever også mestring, glede og mening. I denne debatten utforsker vi hvordan det egentlig er å være ung i dag. Vi retter søkelyset mot de positive sidene ved ungdomslivet. Hva bidrar til at unge trives og har et godt liv?

Regjeringens nye nasjonale livskvalitetsstrategi skal bidra til å gi et bedre og mer helhetlig mål på hvordan livskvalitet kan bli brukt for å skape et godt liv for alle. Livskvalitet handler om det som «virkelig betyr noe» i menneskers liv – både subjektive opplevelser som glede, mestring og mening, og ytre rammer som økonomi, arbeidsliv og boforhold. Men hva betyr dette for ungdom?

Studier viser at norsk ungdom generelt har det bra, de lever aktive, innholdsrike og engasjerte liv med gode relasjoner til både foreldre, lærere og venner. Samtidig øker presset, bekymringene for fremtiden, og mange sliter med psykisk helse og stress. Hvordan kan vi forstå denne kompleksiteten?

Vi spør:

• Hvordan opplever ungdom livet i dag?
• Hvordan kan en nasjonal livskvalitetsstrategi bidra til bedre livskvalitet for unge?
• Hvordan kan vi sikre at ungdom selv får bidra i utformingen av politikk som berører deres liv?
• Hva gjør politikerne for å styrke unges livskvalitet, og hva mer bør gjøres?
• Hvordan kan forskning på ungdom bidra til å utvikle politikk som fremmer gode

I panelet: 

Innleder: Anders Barstad, forsker i Statistisk sentralbyrå

Astrid Camilla Wiig, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Vibeke Krane, professor og nestleder for strategisk forskningsområde oppvekst, tilhørighet og livsmestring ved Universitetet i Sørøst-Norge

Er skjermen vår tids største trussel – eller barn og unges viktigste verktøy i skolen og fritid? Den offentlige debatten preges av ytterpunkter, men barn og unges digitale hverdag er langt mer kompleks. Hvordan finner vi balansen?

Utredningen NOU 2024:20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid, påpeker at skjermbruk må sees i et helhetlig perspektiv. Barn og unges helse, trivsel og utvikling formes ikke av skjermbruk og -tid alene, men av en rekke faktorer i samfunnet og hverdagen deres.

Digitaliseringen utløser riktignok flere dilemmaer. For skolen kan det handle om å finne balansen mellom når skjermbruk gir bedre læring, og når analoge metoder bør velges. Ofte er det en kombinasjon. Og hvem skal egentlig bestemme dette, er det lærerne eller andre? Og hva skjer når skolen legger opp til en skjermbruk som er i konflikt med hjemmets skjermbruk?

Ulike hjem kan ha ulike syn på skjermbruk. På den ene siden er det ofte foreldrene som skaffer barna digitale enheter og legger til rette for tilgangen deres. På den andre siden er det mange foreldre som bekymrer seg og regulerer barnas bruk. En konsekvens av økt skjermbruk kan også være digitale møteplasser som kan føre til digital mobbing og nye former for utenforskap. For eksempel kan anbefalingsalgoritmer bidra til negative følelser og avhengighet hos barn og unge.

Fordi barn og unges skjermbruk er så sammensatt så er det et stort behov for mer forskning som ser på innhold og kontekst, samt kunnskap som gjør det mulig å svare på spørsmålene:

• Hvordan påvirker skjermbruk barns mentale helse, livskvalitet og sosiale liv?
• Hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom skjermbruk, læring og oppvekst?

I denne debatten inntar vi et helhetlig perspektiv og diskuterer skjermbrukens rolle i skolen, skole–hjem-samarbeid og i barn og unges fritid.

I panelet: 

Robert Steen, leder i Skjermbrukutvalget

Mina Gerhardsen, barneombud

Toril Aagaard, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Tonje Stenseth, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

Norge står ved et veiskille der grønn omstilling krever både teknologisk innovasjon og rask kommersialisering. Likevel faller mange lovende startups i «pilotfellen» – de lykkes i tidlig fase, men sliter med å skalere og vokse.

Er det rammebetingelsene, skattereglene eller mangel på risikovillig kapital som holder dem tilbake? Hvordan kan vi justere rammebetingelser og kapitalstrømmer for å styrke norske startups og akselerere innovasjon?

Forskningssatsningen energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge arbeider for å utvikle kunnskap og løsninger for en bærekraftig fremtid. Norge har store muligheter til å bli en verdensleder i grønn teknologi, men da må vi forstå hva som holder tilbake de mest lovende selskapene.

Vi samler nøkkelaktører for å diskutere hvordan vi kan skape best mulige vilkår for innovasjon i Norge.

• Investorens perspektiv: Hva holder kapitalen tilbake fra å investere i start-ups?
• Gründernes utfordringer: Hva er de største barrierene for vekst og skalering?
• Politisk ansvar: Hvordan kan myndighetene legge bedre til rette for vekst og omstilling gjennom skatteregler og tilskuddsordninger?

I panelet: 

Innleder: Lars-Cyril Blystad, visedekan for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge

Vegard Grøslie Wennesland (Ap), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet 

Jens Rugseth, investor og styreleder i Karbon Invest

Stian Rustad, seriegründer og investor

Ordstyrer: Glenn Agung Hole, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Norge står ved et veiskille i den grønne omstillingen som krever raske og kloke valg for å sikre konkurransekraften til næringslivet. Samtidig ser vi utfordringer: Hydro kutter i batterisatsingen og grønt hydrogen, Equinor kutter i fornybarsatsingen og skipsfarten sliter med å komme videre.

Dette reiser spørsmål om statens rolle i å finansiere fremtidens næringsliv. Bør staten ta en aktiv rolle som investor for å sikre grønn vekst, eller bør markedet finne de beste løsningene?

Vi diskuterer hvordan offentlig kapital kan treffe riktig, samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og hvordan vi kan finansiere omstillingen uten å hemme innovasjon eller konkurranse.

I panelet: 

Innleder: Kristin Saga, regiondirektør i NHO Vestfold og Telemark

Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen

Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges Forskningsråd

Ordstyrer: Thomas Brekke, førstelektor og leder for strategisk forskningsområde regional verdiskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge

Europa må satse betydelig på forskning, innovasjon og høyere utdanning i årene som kommer for å kunne konkurrere med stormakter som Kina og USA, fremhever Draghi-rapporten. Klarer Norge å holde tritt når Europa rigger seg for konkurranse?

Rapporten er utarbeidet av Mario Draghi, tidligere president for Den europeiske sentralbanken, og gir en omfattende analyse av Europas konkurranseevne og fremtidige utfordringer.

Bli med på diskusjonen om hvordan Norge kan posisjonere seg i det europeiske kunnskapskappløpet.

Vi spør:

• Er norsk kunnskapssektor godt nok utviklet til at hele landet kan ta del i den europeiske opprustningen?
• Vil en europeisk satsning på forskning og innovasjon tjene Distrikts-Norge?
• Eller kan vi komme i en situasjon hvor kunnskapsgapet mellom sentrum og periferi i Norge blir større?

Debatten arrangeres i samarbeid av Universitetet i Sørøst-Norge Nord Universitetet, Høgskulen i Vestlandet og Universitetet i Innlandet. 

I panalet: 

Cecilie Myrseth (Ap), næringsminister

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges Forskningsråd

Ordstyrer: Nils Kristian Sørheim Nilsen, direktør i Nord-Norges Europakontor

Flere deltakere kommer.

Regjeringen har bedt om innspill til hvordan høyere yrkesfaglig utdanning skal utvikles for fremtiden. Mens universiteter og høyskoler tradisjonelt har dominert høyere utdanning, argumenterer mange for at fagskolene bør få en større rolle.

Et av forslagene er at fagskolene skal kunne tilby yrkesbachelor- og yrkesmastergrader. Universitetene utfordres for å være for akademiske og mindre relevante for arbeidslivet i motsetning til fagskolenes arbeidslivsorienterte utdanninger. Men stemmer egentlig dette bildet?

De unge universitetene kombinerer teori og praksis på en måte som sikrer arbeidslivsrelevant kompetanse. I et land med begrensede ressurser er det avgjørende å samle kreftene og utnytte kompetansen som vi har. Hvilke konsekvenser kan det nye forslaget få for utdanningssystemet som helhet? Hva betyr for balansen mellom akademisk og yrkesrettet utdanning i Norge? Hvordan kan vi sikre et utdanningssystem som både møter arbeidslivets behov og opprettholder høy kvalitet?

Bli med på debatten om fremtidens utdanningsstruktur, og hvordan vi best kan fylle Norges kompetansebehov.

Arrangeres i samarbeid av Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Innlandet (VINST-alliansen). 

I panelet: 

Eileen Fugelsnes (Ap), statssekretær for forskings- og høyere utdanningsministeren 

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord Universitet 

Arve Ellingsen, leder i Nasjonalt Fagskoleråd

Ordstyrer: Stephan Hamberg, viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Flere deltakere kommer. 

Lærarmangelen i Noreg aukar, og behovet for å sikre god rekruttering til læraryrket er stort. Samtidig har lærarutdanninga gjennomgått store endringar, med femårig master, nye kompetansekrav og auka søkjelys på praksis.

Korleis kan vi sikre at fleire vel læraryrket – og blir verande? Er dagens utdanningsmodellar treffsikre nok eller trengst justeringar? Og korleis kan akademia, kommunane og politikarane saman løyse denne utfordringa?

I denne debatten vil vi belyse utfordringar og mogelege løysingar innan rekruttering, finansiering, praksismodellar og innhaldet i utdanninga.

Blir arrangert i samarbeid av Universitetet i Søraust-Noreg, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Innlandet (VINST-alliansen).

I panelet: 

Eileen Fugelsnes (Ap), statssekretær for forskings- og høyere utdanningsministeren

Inger Christin Hystad Barane, medlem av arbeidsutvalget, Studenttinget på Vestlandet

Ordstyrer: Øyvind Midtbø Berge, prorektor for nyskaping og regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet 

De unge kommer til universiteter og høyskoler i distriktene for å studere. Når utdanningen er i boks, flytter mange til sentrale strøk. Distriktene blir stående igjen med store behov for kompetanse og arbeidskraft.

Hvordan kan vi snu denne trenden?

Hvordan kan utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og lokalsamfunn samarbeide og legge til rette for at nyutdannet og energisk arbeidskraft blir værende i regionen vår? Hvordan kan universitets- og høyskolesektoren jobbe tettere med lokalt arbeidsliv, slik at studiekommuner sømløst glir over til å bli hjemkommuner?

Vi spør selvfølgelig også studentene selv: Hva skal til for at dere vil bli?

Velkommen til diskusjon om samhandling og nye måter å jobbe på – i krysningspunktet mellom studentenes framtidstro og distriktenes behov.

Debatten arrangeres i samarbeid av Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Innlandet (VINST-alliansen). 

I panelet: 

Tina Sagrusten Martinussen, student ved Universitetet i Innlandet

Ordstyrer: Ine Wigernæs, prorektor for samfunnskontakt ved Universitetet i Innlandet 

Flere deltakere kommer.

Stadig flere kommuner har mål om at tjenestemottakere skal vurderes for digitale og teknologibaserte tjenester før andre tiltak. Men har de forutsetninger til å lykkes?

Implementering og oppskalering av helse- og velferdsteknologi i kommunene går langsomt. Dette skjer til tross for at det finnes enighet om modeller og anbefalinger, stadig mer forskningsbasert kunnskap, tilgjengelige ressurspersoner fra KS over hele landet, og Helseteknologiordningen som gir økonomisk støtte.

Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider med regionale og nasjonale partnere om utvikling av digital helse og teknologi gjennom kapasitetsløftet CoTecH (samskapt helseteknologi), partnerskapet HelseHub og flere strategiske forskningsområder. I denne debatten utforsker vi hvordan kommuner kan lykkes med «digital først»-strategien, og spør blant annet:

• Digitaliserer kommunene i feil ende av tjenestene?
• Bør kommunene først sørge for interne systemer, prosesser og kompetanse før de krever at innbyggerne skal bruke digitale løsninger?
• Hvilke krav stiller politikerne og hvilke krav stiller Helsedirektoratet?
• Hvilke roller kan leverandørene ha?

I panelet: 

Kjetil Løyning, spesialrådgiver i Kommunesektorens organisasjon (KS)

Sudhir Sharma, direktør for helse og velferd i Drammen kommune

Ordstyrer: Janne Dugstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer

Helsesektoren gjennomgår en digital revolusjon. Teknologier som digital hjemmeoppfølging og kunstig intelligens gir nye muligheter for bedre pasientoppfølging, økt effektivitet og mer persontilpasset behandling. Men uten tilstrekkelig digital helsekompetanse kan de også skape større ulikhet og begrense tilgang til gode helsetjenester, hvor noen mestrer de nye løsningene mens andre faller utenfor.

Helsepersonell møter stadig større krav om å ta i bruk teknologi, ofte uten tilstrekkelig opplæring eller støtte. De må i tillegg balansere teknologiens muligheter med behovet for menneskelig omsorg.

Hvordan sikrer vi at både helsepersonell og pasienter har nødvendig kunnskap for å navigere i en stadig mer digitalisert helsetjeneste? Hvordan kan vi som samfunn jobbe sammen for å inkludere alle i denne utviklingen – og hvilken rolle kan du selv spille?

Er digital helsekompetanse fremtidens gull i et bærekraftig helsevesen? Dette er spørsmålene vi skal utforske i denne debatten.

I panelet: 

Liv Heidi Brattås Remo, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

Heidi Kapstad, leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Buskerud

Hilde Eide, professor emerita ved Senter for helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge

Espen Andreas Brembo, førsteamanuens ved Senter for helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Kirsten Røland Byermoen, førsteamanuens ved Senter for helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge

Helsevesenet står overfor en økende bemanningskrise. Med en aldrende befolkning, økt etterspørsel etter tjenester og en stadig strammere arbeidsstyrke, må vi tenke nytt. Kan bedre samarbeid og effektive teamarbeidsmodeller være nøkkelen til å møte denne utfordringen?

I denne debatten samler vi eksperter fra ulike kommuner som har lykkes med innovative samarbeidsformer – og som kan vise vei for resten av landet.

Vi spør:

• Hvordan kan vi rive ned siloene og bygge en kultur for samarbeid?
• Hva kan vi lære av organisasjoner som allerede har lykkes?
• Hvilke politiske og strukturelle endringer må til for å gjøre samarbeid til normen, ikke unntaket?

Bli med på en engasjerende diskusjon som ikke bare tar for seg utfordringene, men også peker ut konkrete løsninger for fremtidens helsetjenester.

I panelet:

Kine Myhre-Nilsen, leder for fagteam i Drammen kommune

Jan-Eilert Pedersen, fagleder for allmennsykepleiere i Notodden kommune

Ordstyrer: Lena Heyn, professor og leder for strategisk forskningsområde fremtidens helse- og velferdstjenester ved Universitetet i Sørøst-Norge

Flere deltakere kommer

Energi er den nye valutaen, og Norge står foran flere kritiske veivalg. Skal vi prioritere kraft til industri som sikter mot grønn omstilling og bærekraftig produksjon av aluminium? Eller skal vi gi mer plass til datasentre drevet av kunstig intelligens (KI) og global teknologiutvikling – brukt til å bygge digitale tjenester og lagre alt fra kattevideoer til avanserte simuleringer?

Vindkraft møter økende motstand i mange lokalsamfunn, som allerede har avgitt store naturressurser Bør disse kommunene og fjellbygdene fortsette å avgi ny kraft til områder med kraftkrevende industri, som selv ikke ønsker å legge til rette for ny kraftproduksjon?

Norsk industri trenger stabil og rimelig kraft for å redusere klimautslipp og forbli konkurransedyktig. Hvis vi lykkes, kan norsk prosessindustri bli en modell for grønn omstilling. Teknologigiganter som Google og Meta etterspør enorme mengder energi for å drive datasentre og utvikle KI-løsninger. Dette kan gi arbeidsplasser og økonomisk vekst, men hva er kostnaden for klima og samfunnet? Hva med kjernekraftens mulige rolle?

Kan kjernekraft bidra til å frigjøre mer kraft til både industri og teknologiutvikling, og samtidig sikre stabile og bærekraftige energileveranser?

Forskningssatsingen energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge  utvikler kunnskap og løsninger for en bærekraftig fremtid. Vi samler eksperter, industriaktører og politikere for å utforske Norge energivalg – og veien videre.

I panelet: 

Innleder: Elisabet Syverud, dekan på Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag v ed Universitetet i Sørøst-Norge

Ådne Naper (SV), fylkespolitiker for Telemark

Jarand Felland, ordfører i Tokke kommune

Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft

Thomas Øyvang, førsteamanuensis og leder av strategisk forskningsområde energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer: Tom-Erik Thorsen, sjefredaktør i Varden

Fensfeltet i Nome kommune representerer en skjult skatt i Norge – en av verdens største forekomster av sjeldne jordarter. Disse materialene er avgjørende for grønn teknologi som vindmøller, elbiler og batterier. Men hvordan kan vi utvinne, bruke og resirkulere disse ressursene på en måte som sikrer at de aldri tar slutt?

Sirkulær økonomi handler om å maksimere verdien av ressursene våre. Fensfeltet gir Norge en unik mulighet til å bli et globalt forbilde. Tar vi den, eller lar vi andre land ta ledelsen?

Forskningssatsningen energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge utvikler kunnskap og løsninger for en bærekraftig fremtid. Vi samler ledende aktører innen forskning, industri og politikk for å diskutere hvordan Fensfeltet kan bli en drivkraft for grønn verdiskaping.

• Ressursutvinningens rolle i den grønne omstillingen: Hvordan kan Norge gjøre dette bærekraftig?
• Sirkulær økonomi i praksis: Hvordan kan vi sikre at ressursene blir brukt igjen og igjen?
• Fra lokal til global: Hvordan kan Fensfeltet gjøre Norge til en global leder innen grønn industri?

I panelet: 

Innleder: Marit Gunda Gundersen Engeset, professor og nestleder for strategisk forskningsområde energi, klima og miljø ved Universitetet i Sørøst-Norge

Mahmoud Farahmand (H), stortingsrepresentant

Erlend Bendik Myhre, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Pål Kleffelgård, daglig leder i Midt-Telemark og Nome Utvikling

Olaf Barstad, seniorrådgiver i Bellona

Ordstyrer: Tom-Erik Thorsen, sjefredaktør i Varden

Demokrati, akademisk frihet og mangfold er under økende press verden over. Forskningen møter betydelige utfordringer – senest i USA. Her blir prosjekter innen mangfold, klima, kjønn, menneskerettigheter, helse, kosthold og vaksiner utpekt som kontroversielle eller uønskede av myndighetene, og mister finansiering.

Hva skjer når forskningen knebles? Hvilke konsekvenser har dette for norske forskningsmiljøer? Hva kan universitetene, Norges forskningsråd, politiske ledere og andre aktører gjøre for å beskytte vitenskapens uavhengighet, og sikre et sterkt demokrati?

Debatten arrangeres i samarbeid av Universitetet i Sørøst-Norge, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Akademiet for yngre forskere og Det Norske Videnskaps-Akademi.

I panelet:

Innleder: Åsne Håndlykken-Luz, førsteamanuensis og leder for strategisk forskningsområde demokrati, samfunnsorganisering og styring ved Universitetet i Sørøst-Norge

Guro Fløgstad, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og leder for Akademiet for yngre forskere 

Annelin Eriksen, professor ved Universitetet i Bergen og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi 

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges Forskningsråd

Deltaker fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) – navn kommer 

Ordstyrer: David Guttormsen, professor og nestleder for strategisk forskningsområde demokrati, samfunnsorganisering og styring ved Universitetet i Sørøst-Norge