Kva er EDUC Mentoring Programme?
EDUCs mentor- og lærlingordning fører saman to tilsette – ein mentor og ein mentee – som arbeider innan same fagfelt på to ulike EDUC-universitet.
Påmelding for 2025 er no avslutta. Påmelding for 2026 opnar på nyåret.
Målet med mentorordninga er å fremje fagleg utvikling og karrierevekst, samtidig som ein byggjer ein inkluderande europeisk kultur og utvidar nettverket sitt.
Mentorprogrammet går føre seg i arbeidstida til deltakarane (totalt 12 timar).
- Les meir på educalliance.eu: EDUC Mentoring Programme
- Tilsette kan lese meir på min.usn.no: Mentorordning for EDUC-tilsette: EDUC Mentoring Programme
Når livet tek ein sving og situasjonar endrar seg, kan vi alle trenge rettleiarar til å hjelpe oss navigere mot måla vi har satt oss.
Då Mary Anderson-Glenna flytta frå Irland til Noreg i 2005, gjekk ho rett i ein jobb for Folkehelseinstituttet i Oslo, men fire år seinare sto ho arbeidslaus i Vestfold med mangel på nettverk og ein rekke avviste jobbsøknader. Ho trong ein mentor og var heldig nok til å få plass i Global Future-programmet til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), der ho møtte sin første mentor.
– Han var avgjerande for å hjelpe meg å forstå det norske systemet og kulturen, og han opna auga mine for nye moglegheiter. Hans rettleiing var uvurderleg, og han introduserte meg for nøkkelpersonar i regionen min og hjelpte meg bygge eit nettverk som ville støtte mine framtidige prosjekt, seier Mary.
I dag er ho seniorrådgivar for EU-forsknings- og innovasjonsprogram og koordinator for USNs eksterne finansieringsteam ved Universitetet i Søraust-Noreg (USN). Ho er også prosjektleiar for forskingsdelen av EDUC, EDUC-WIDE, på USN.
Min tur
Når moglegheita oppstod til å bli mentor i EDUC, kjente ho det var hennar tur til å dele og rettleie.
– Så snart eg høyrde om EDUC Mentoring Programme var eg veldig ivrig etter å delta. Etter å ha hatt stor nytte av mine eigne mentorar på min karriereveg og utvikling, var eg ivrig etter å gi noko tilbake, seier ho.
Ein anna motivasjon var ønsket om å bidra til suksessen til EDUC:
– Eg meiner det er viktig å aktivt involvere seg i EDUC der det er eit eigna tema der ein veit at ein kan bidra utan for mykje ekstra innsats. EDUC er som eit stort puslespel med brikker fordelt gjennom organisasjonane våre. Dette var ein brikke eg kunne leggje til puslespelet, seier ho.
Etter å sjølv ha vore mentee to gongar, har ho bygd eit godt grunnlag i mentorferdigheiter.
– For å vere ærleg, trur eg mentorferdigheiter er noko som endrar seg mindre enn arbeidsverda rundt oss. Ein mentors rolle er å støtte menteen i å utforske og oppnå sine mål og ambisjonar, å hjelpe menteen med å reflektere over sin nåværende og framtidige ønskesituasjon, seier ho.

Ei bemerkelsesverdig tilfeldighet
I løpet av ein åtte-månaders periode hadde Mary privilegiet å vere mentor for Adrien Nicol frå Universitetet i Rennes i Frankrike, som nyleg hadde gått frå å jobbe med internasjonalisering av utdanning til forskningsfinansiering.
Lustig nok møtte Adrien og Mary faktisk kvarandre ein gong før på ein konferanse ved Universitetet i Limerick i Irland, utan å vite at dei nokon gong ville møtast igjen.
– Eg skjønte ikkje at vi hadde møtt kvarandre før vi hadde vårt første digitale møte, og for å vere ærleg betydde det at vi hadde ein utmerka forbindelse frå starten av, minnest ho.
Mary sin eigen erfaring tillot ho å hjelpe sin mentee med å reflektere over sin reise og destinasjon og rettleie han på vegen.
Rollemodellar
Ho tok i bruk ulike verktøy for å gjere vegen klarare, inkludert eit rammeverk for forskningsleiarar og administratorar. Frå starten planla dei tema for alle sine månadlege møter og sette av tid i kalenderen. Det første møtet fokuserte på Adrien sine ambisjonar og behov. I tråd med hans mål, arrangerte Mary møter med to rollemodellar: ein prosjektansvarlig som jobbar for Europakommisjonen og USNs forskningsdirektør, Thomas Slagsvold.
– Desse interaksjonane gav Adrien verdifulle innsikter og inspirasjon, og hjelpte han med å sjå moglegheitene framover samt støtte han i utviklinga i sin nåværende rolle, seier Mary.
Vekse i lag
Ho legg til at det å være EDUC-mentor ikkje berre har tillatt henne å dele sine kunnskapar og erfaringar, men også å fortsette å lære og vekse saman med sin mentee.
– Gjennom slike interaksjonar lærer ein alltid noko nytt, sjølv om hovudfokuset er på å støtte menteen; det kan vere kulturell forståing eller ulike utfordringar og perspektiv, seier ho.
Korleis påverkar det digitale formatet rolla di som mentor?
– Digitale møter er greie, og sist eg var mentee var det også digitalt, men det er ingen ting som slår å møtast personleg. Eg håper verkeleg at Adrien og eg får sjansen til å toppa vårt digitale format med eit fysisk møte, kanskje gjennom Erasmus-ansattutveksling. Eg ville elska å besøke Rennes, og Adrien sitt kontor ville vere mitt første stopp, seier Mary.
Kan du nemne nokre av utfordringane med å vere ein del av EDUC Mentor-programmet?
– Som med alt anna i dag, er tid alltid eit problem, og det å kunne sette av nok tid til å få det til å fungere. Vi laga ein god plan frå starten av og baserte møta våre på eit rammeverk som identifiserer kompetanseområder som bør styrkast for forskningsleiarar og administratorar. Det hjelpte oss å halde fokus og bruke tida vår på ein god måte, seier Mary.
Korleis hjelpte du menteen din med å sette og oppnå mål, samt handtere utfordringar eller hindringar?
– Eg brukte eit rammeverk som er designa spesielt for forskningsleiarar og administratorar (det vanleg brukte uttrykket for vårt fagområde). Eg oppmuntra Adrien til å tenke på sine karriereambisjonar, om kvar han ville vere om 5 år, og brukte denne mentorordninga til å utforske nokre ferdigheitsområder. Eg arrangerte også møter med forskingsdirektøren ved USN og ein prosjektansvarleg i Europakommisjonen slik at dei kunne gi innsikt i sine karrierevegar, då desse var stillingar av interesse for Adrien, seier Mary.
Marys råd til deg som vurderer å bli ein EDUC-mentor:
- Når du veit at du har kome så langt i karrieren din at du har mykje å tilby andre, så sei ja. Det kjem til eit punkt der det er vår tur til å gje vidare og dele nokre kunnskapar og innsikt.
- Lag gode planar frå starten av. Sett opp regelmessige møter og bli einige om tema frå starten, basert på menteens behov og ambisjonar.
- Vel ein dag og tid som passar for begge, og som reduserer sjansen for å kome stressa til møtet.
- Ta nokre minuttar til å snakke om generelle ting og litt småprat før møtet startar ordentleg. Det gir kvar person tid til å ta eit pust og fokusere på kvarandre. Det handlar om å sjå kvarandre og vere der saman. Det er den starten som trengs for at det digitale mentor-mentee-forholdet skal lukkast.
