Disputas: Eva Lill Fossli Vassend

Eva Lill Fossli Vassend skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

• Les avhandlingen her

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt. Dersom du ønsker å delta på lunsj i etterkant av disputasen må du melde deg på innen 18. august.

Sammendrag

Denne avhandlingen har hatt som mål å undersøke hvordan unge som lever med intellektuelle funksjonsnedsettelser erfarer overgangen til voksenlivet, og hvordan disse erfaringene påvirker de unges selvforståelse, selvstendighet og håndtering av risikofylte situasjoner.

Gjennom de unges perspektiver viser avhandlingen den kraften som ligger i sosiale forventninger og at forestillingene de unge og deres samhandlingspartnere gjensidig har av hverandre er med å bestemme hvem de er og kan være for hverandre. De unges samhandlingspartnere vil i denne sammenhengen si de unges jevnaldrende, kjærester, eller andre intime relasjoner, deres foreldre og foresatte og tjenesteyterne som skal støtte dem i overgangen. I den forbindelse viser avhandlingen at det kan oppstå en taushet rundt sårbare temaer, for eksempel deres funksjonsnedsettelse, deres seksualitet og krenkelseserfaringer og deres fremtidsutsikter, noe som kan skape både muligheter og risiko. Mulighetene ligger i det økte handlingsrommet som de unge får når de unngår å fortelle om alt de erfarer. Risikoen ligger i at tausheten som oppstår kan vanskeliggjøre de unges overgang, fordi de unge må håndtere vanskene de møter på egenhånd, uten å ha tilgang på nødvendig støtte.

Resultatene som presenteres i avhandlingen er basert på data fra individuelle intervjuer, og lydopptak fra behandlersamtaler i spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste. De viser at de unge er opptatt av hvem de er i forhold til andre mennesker og til samfunnet de er en del av. De forteller om motgangen de møter og om kampene de står i for å oppnå selvrespekt og egenverd. Dette gjør seg særlig gjeldende innenfor tre arenaer i de unges liv: i relasjonen de har til jevnaldrende, kjærester og andre intime relasjoner; i relasjonen de har til foreldre og foresatte, og i relasjonen de har til tjenesteyterne som skal støtte dem i overgangen. I avhandlingen sees de unge som anerkjennelsessøkende individer, noe som gjør Honneth sin teori om anerkjennelse til et viktig bidrag for å forstå de unges behov. Samtidig har blant andre Goffmans perspektiver på inntrykksforvaltning og den sosiale samhandlingsordenen vært viktige bidrag for å forstå de unges handlinger og det de gjør for å tilegne seg anerkjennelse for voksenidentitetene de ser på som ønskelige.