Disputas: Carolina Dahle

Carolina Dahle disputerer for doktorgraden i humaniora, kultur og utdanningsvitenskap. Avhandlingen handler om hvordan ulike styringsformer for inkluderende opplæring i Norge og Tyskland former skolelederes autonomi.


13 Nov

Praktisk informasjon

  • Dato: 13 november 2025
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Vestfold, Campus Vestfold, A1-30 Larvik og Zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse (Zoom)

    Program

    Kl. 10:00-10:45 Prøveforelesning: Hvordan virker rettslige (normative) og kulturelt-kognitive faktorer sammen i implementeringen av inkluderende opplæring og i utviklingen av spesialpedagogikkens rolle, i et historisk og komparativt perspektiv mellom Norge og Tyskland?
    Kl. 12:00 Disputas

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Vera Moser, Goethe University Frankfurt
    • Andreopponent: Førsteamanuensis Fred Carlo Andersen, OsloMet
    • Administrator: Dosent Mette Bunting, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Tine Sophie Prøitz, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Med-veileder: Professor Guri Skedsmo, Schwyz University of Teacher Education
       

    Disputasleder: Professor Heike Speitz, Universitetet i Sørøst-Norge.

     

Har du spørsmål?

Carolina Dahle skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. smilende kvinne med mørkt hår og briller på grønn bakgrunn

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

Sammendrag

Skoleledere i både Norge og Tyskland møter lignende forventninger: de skal lede inkluderende skoleutvikling, fremme samarbeid og sikre kvalitet, ofte uten å ha full beslutningsmyndighet. I denne sammenhengen blir autonomi sett som avgjørende for beslutningstaking og evnen til å møte lokale behov. Likevel viser forskning at skoleledere opererer innenfor systemer som både muliggjør og begrenser deres handlingsrom.

Avhandlingen viser at autonomi ikke er noe gitt, men noe som forhandles innenfor komplekse styringsstrukturer. Ved å sammenligne Tyskland og Norge avdekker studien hvordan ulike former for styring av inkluderende utdanning påvirker skolelederes autonomi, og hvorfor dette har betydning for både politikk og praksis.

Resultatene peker på at skoleledere i Norge arbeider innenfor et sammenhengende lovverk, men samtidig opplever et reguleringspress. I Tyskland fører fragmentert styring til uklare ansvarsforhold og begrenset beslutningsmyndighet. Autonomi kan derfor ikke forstås som uavhengig, men som en dynamisk prosess formet av lover, politikk, lokale kontekster og ikke minst av den enkelte skoleleder. 

For politikk og praksis innebærer dette at reformtiltak som lover økt autonomi, må ta høyde for hvordan styring påvirker ledelse i praksis. Uten en slik forståelse risikerer man at arbeidet for inkludering fører til ansvar uten reell beslutningsmakt. Avhandlingen bidrar med ny empirisk kunnskap og et perspektiv på autonomi som en prosess som både er kontekstavhenging og som forhandles frem. Dette understreker behovet for en mer helhetlig styring som støtter skoleledere i å balansere autonomi og ansvarlighet.