Praksisfellesskap og læringsfellesskap er prosesser som foregår på universiteter og høgskoler, på skoler og i barnehager, mellom barn, elever, studenter og deres lærere, samt mellom kolleger og yrkene vi utdanner til.
I disse fellesskapene vil det til enhver tid være spenninger som er interessante å utforske, det være seg spenninger som er destruktive og/eller konstruktive. Det blir derfor sentralt å undersøke hvordan meningsskaping og vilkår for praksissammenhenger blir satt i spill i de ulike fellesskapene.
Forskningsgruppen ser spesielt på ulike former for kunnskap som kreves i profesjonsutøvelsen og praksisfellesskapet på ulike arenaer, for eksempel forholdet mellom erfaringsbaserte og forskningsbaserte kunnskapsformer.
Vi er videre opptatt av sammenheng og koherens mellom hva som læres i utdanningene og hva som er sentral kunnskap i skole, barnehage og høyere utdanning.
Oversikt over aktuelle forskningstema:
- forskning og utvikling sammen med studenter og aktører i praksisfeltet
- spenninger og prosesser som konstruktive drivkrefter for kvalitetsutvikling
- samskaping og lærende fellesskap
- vilkår for utdanningskvalitet
- makt i utdanningsfeltet
Pågående forskningsprosjekter
Høyere utdanning sett innenfra er et kvalitativt forskningsprosjekt rettet mot vitenskapelig ansatte i høyere utdanning.
I denne studien er vi opptatt av å belyse hvordan høyere utdanning ser ut
fra de vitenskapelig ansattes ståsted. Det er deres «stemmer», deres erfaringer og deres refleksjoner som er i fokus.
Vi ønsker å finne ut mer om hvordan det er å være vitenskapelig ansatte, hva som preger arbeidshverdagen og hva som fremmer og eventuelt hemmer kvalitet i utdanningen.
Prosjektleder: Hilde Larsen Damsgaard
Målet er å styrke samarbeidet mellom aktørene i lærerutdanningen – studentene, faglærerne og yrkesfeltet. Prosjektet skal utvikle, prøve ut og evaluere læringsformer der studentene skal være aktive gjennom å samle inn, analysere data fra praksis og drøfte disse i relasjon til teori.
Prosjektet skal utvikle ny kunnskap om studentaktive lærings- og vurderingsformer, samt legge opp til at erfaringene fra prosjektet deles lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom en egen arena for deling av profesjonskunnskap i lærerutdanning.
Prosjektet vil også bidra til en styrking av en mer systematisk forskningsbasert undervisning og profesjonsutvikling. Prosjektet søker også å styrke det å jobbe i praksisfellesskap over tid.
Prosjektleder: Mattias Øhra
Barnehagelærerutdanningens forskrift (2012) gir tydelige føringer om en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning og pedagogikkfaget har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.
Dette danner bakgrunnen for den treårige studien (2019-2022) med overordnet problemstilling: «Hvordan erfarer ulike aktører at barnehagelærerutdanningen er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet?»
Prosjektet er forankret i forskningsrgruppen Utdanningskvalitet og profesjonelt handlingsrom i barnehage, skole og høyere utdanning.
Forskere: Hilde D. Hogsnes, Reidun Larsen, Hilde Therese Løvig-Larsen, Liv Gjems, Grete Nesset, Inger Johanne Riis Tollnes, Liv Torunn Eik og Kristin R. Tholin
Barn og unge unngår å fortelle om alvorlige hendelser fordi de er redde for å bli stemplet som «snitch», en sladrehank. De som blir stemplet som snitchere kan bli mobbet, få trusler, oppleve hatprat eller bli stengt ute fra fellesskapet.
Formålet med det pågående utvikling og forskningsprosjektet er å få økte kunnskaper om begrepet snitching, hvordan snitsching påvirker ungdomskulturen og hva lærere kan gjøre med problematikken.
Et mål med prosjektet er å få til utforskende og samhandlende prosesser mellom USN og praksisfeltet (skoler) for å bedre undervisningskvaliteten i grunnskolelærerutdanningene.
Gjennom å samarbeide med arbeidslivet ønsker vi å gjøre lærere bedre i stand til å forebygge og håndtere problematikk knyttet til snitsching.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Rakel Rohde Næss, sosiallærer Lillian R. Matinez og miljøterapeut Anja C. Birkeland.
Birkeland og Martinez jobber til daglig ved en ungdomsskole og er ansatt i kombinasjonsstillinger (praksislærer II) ved USN.
Les mer om prosjektet her
Prosjektleder: Rakel Rohde Næss
Dette prosjektet skal bidra til at studenter på profesjonsutdanningene skal tilegne seg tverrprofesjonell kompetanse.
Studier viser at studenter selv mener de har for lite kunnskap om hvordan de skal vurdere og indentifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert tegn på vold eller seksuelle overgrep.
Vold og overgrep mot barn og unge kan avdekkes tidligere enn det vi gjør i dag og for at det skal skje, må profesjonsutøverne ha en handlingskompetanse.
Studentene skal få bedre innsikt i egen profesjon og hverandres ansvarsområder, roller, kompetanse og oppgaver i tverrfaglige og tverretatlige samhandlingssituasjoner.
Studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om temaet vold og overgrep.
I tillegg skal de utvikle sin tverrfaglige samarbeidskompetanse slik det er fastsatt i rammeplaner og forskrifter for de ulike utdanningene.
SAMOT har til hensikt å samordne, støtte og videreutvikle ulike tverrfaglige undervisningsopplegg slik at studentene fra de ulike profesjonsutdanningene skal kunne lære å samarbeide slik de eventuelt vil måtte gjøre når de kommer ut i sine
respektive yrker.
Prosjektleder: Ragnhild Evensen
keyboard_backspace Les mer om prosjektet her.
Avsluttet forskning
Formålet har vært å drøfte begrepet handlingsrom i utdanningene som har flere forståelser og tilpasninger.
Utdanningenes handlingsrom preges av styring ovenfra med innholdet i nasjonale styringsdokumenter, som blant annet læreplaner og rammeplaner. Gjennom desentralisering og de profesjonelles valg av tema og metoder skapes det styring nedenfra og innenfra som samtidig påvirker handlingsrommet i utdannings-institusjoner.
De lokale arenaer preget av muligheter og hindringer i egen kultur for utviklingsarbeid med prioriteringer og handlinger. Det finnes både ulik ledelse, ulike ansatte og rammebetingelser som påvirker og skaper handlingsrom og handlingstvang.
Handlingsrommets muligheter finnes i spenningsfeltet mellom å være funksjonær og være autonom reflekterende og samarbeidende deltakere. Utfordringene kan være å finne en god balanse for hva som oppleves som begrensninger og muligheter for de profesjonelles handlingsrom.
Prosjektledere: Halvor Inge Bjørnsrud og
Liv Gjems
