I dette prosjektet søker vi mot å inkludere, men samtidig gå lengre enn «det politiske barometerparadigmet», som er et perspektiv som har dominert studier av fotball i Midtøsten. Fokuset her er gjerne på å studere den rollen fotball har som en av få arenaer der ungdommer samles, tabuer brytes og protester oppstår.
Det har i mindre grad vært fokusert på de genuine kulturelle prosessene som oppstår under fotballkamper mange steder i Midtøsten, og hvordan symboler har blitt skapt og gjenskapt, fortolket og refortolket. Kort sagt er det få studier som har sett på fotball som en arena for symbolske konstruksjoner av kulturell tilhørighet.
Tre felt
Foruten en overordnet teoretisk tilnærming, vil forholdet mellom fotball og religion i Midtøsten bli undersøkt gjennom empiriske studier av tre separate analytiske felt:
1. Ideologisk diskurs om fotball
2. Lokal organisering av fotball, kroppsøving og fysisk aktivitet
3. Tilskuerkultur, inkludert media/sosiale medier
Fotball og islamisme
Islamisme, troen på at islam skal styre såvel det sosiale, som det politiske og personlige livet, ble en dominerende ideologisk, sosial og moralsk kraft i Midtøsten etter det arabiske nederlaget mot Israel i 1967. Siden da har islamisme utgjort den sterkeste politiske opposisjonen og den sterkeste kulturelle bevegelsen i Midtøsten. Likefullt har islamister ofte vanskelig for å håndtere populærkulturelle, men gjerne mer globalt orienterte aktiviteter.
Fotball er enormt populært i hele Midtøsten, og er et eksempel på en sport som gjerne har blitt klassifisert som moralsk korrupt av islamistiske åndelige ledere. Denne manglende tilpasningen til lokale og globale fotballkulturer virker fremmedgjørende på mange mennesker i Midtøsten, særlig blant ungdommer.
Pionérstudium
I kjølvannet av krisene som oppsto i islamistiske bevegelser etter den arabiske våren i 2011, har islamister blitt tvunget til å forholde seg til kulturelle utfordringer til det ideologiske hegemoniet deres i regionen. Dette er derfor et pionérstudium som handler om islamismens framtid som den dominerende kulturelle og politiske bevegelsen i Midtøsten.
Vi ønsker å sammenligne tre islamistiske strømninger: (1) neo-shiisme i Iran og Libanon, (2) wahhabisme i Sudi-Arabia og (3) wasatisme i Egypt, og hvordan disse agerer i forhold til fotballens lokale diskurser og publikumskulturer.
