Sammen med ti partnere skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) jobbe med et rammeverk for å forbedre luftromssikkerheten for droner. Det overordnede målet er å sikre Europas luftfartsindustri og opprettholde dens globale konkurransefortrinn.
– Prosjektet handler ikke bare om teknologi. Det er utforskende forskning eller forskning «ut av boksen». Vi skal finne løsninger på dagens og morgendagens utfordringer i fellesskap med private og offentlige partnere, forteller professor Aurilla Aurelie Arntzen, som skal lede prosjektet.
Arntzen har forsket på robotikk og kunstig intelligens (KI) i mange år, og har deltatt i flere nasjonale og europeiske prosjekter.
Prosjektet med navnet «An AI-based Holistic Dynamic Framework for a safe Drone’s Operations in restricted and urban areas» (AI4HyDrop) har fått tildelt to millioner euro, som tilsvarer om lag 23,2 millioner norske kroner, fra EUs forskningsprogram SESARS.
LES OGSÅ: Delte erfaringer i EU-prosjekt
Mangler kjøreregler for droner
Med et økende antall og mangfold av droneoperasjoner, vil styring av luftrommet bli en mer kompleks oppgave, spesielt i tett befolkede byområder. For å legge til rette for trygge droneoperasjoner, vil KI-baserte modeller brukes til å utforske og utvikle luftrommets sikkerhet. Forskningen vil resultere i et veikart som skal styre luftrommet for droner.
– På bakkenivå er alt organisert med veier, rundkjøring og kjøreregler. Ovenfor veiene er det ingenting. En av ideene med prosjektet er å bidra til å designe et 3D-kart over en by som omfatter luftkorridorer og ett sett med regler som tillater droneoperasjoner. Samtidig skal prosjektet ta hensyn til andre begrensninger som juridiske reguleringer, sikkerhet, personvern, etikk, ansvarlighet og støyrestriksjoner, forteller Arntzen.
Prosjektet bygger på kunnskapshullene som er identifisert i flere europeiske forskningsprosjekter, i tillegg til Uspace for Europe (USEPE) – prosjektet der USN også har deltatt.
Partnerne i prosjektet representerer universiteter og industri fra Spania, Tyrkia, Tyskland, Tsjekkia, Frankrike og Norge. Disse er både fra flyindustrien, IT- sektor, forskningsinstitutter og universiteter.
Felles for alle partnerne er at de har kunnskap om kunstig intelligens, værturbulens og prediksjon, og lufttrafikkstyring.
– Vi er spente på å utvikle fremtidens veier i luften der droner kan fly trygt, sier professoren.
LES OGSÅ: Dette er USNs EU-prosjekter
Setter Kongsberg på kartet
AI4HyDrop er det tredje europeiske forskningsprosjektet USN leder. Det er fagmiljøet ved Institutt for realfag og industrisystemer på campus Kongsberg som har fått tildelingen. Instituttleder Elisabet Syverud er imponert over hva Arntzen og hennes kolleger får til.
– Dette er et stort og viktig prosjekt med mange nye, europeiske partnere. Det er betydningsfullt for USN, regionen vår og Norge som kunnskapsnasjon. Mange vil dra nytte av resultatene, sier Syverud.
USN på Kongsberg har over mange år hatt et tett samarbeid med teknologibyen, som har en strategi om å være en fullskala testlab for fremtidens mobilitetsløsninger. USNs visjon er å være regionalt forankret og internasjonalt anerkjent, og en rollemodell for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv.
– Kongsberg med vår omfattende høyteknologiske industri ønsker å være en testlab for Norge slik Toulouse er et senter for høyteknologi innen flyindustri og romfart i Frankrike. Dette prosjektet passer godt både for oss og regionen, forteller Syverud.
LES OGSÅ: Overtar som USN-rektor fra 2024
