Arbeidet i forskningsgruppa har sin forankring i et sosialkonstruktivistisk perspektiv: Såvel læreres, som barns og foresattes, forståelser av hva som er av betydning i overgangen fra barnehage til skole blir vurdert som noe som blir skapt i møte med andre.
Som sosiale aktører blir både barn og lærere formet av det sosiale miljøet de er en del av. Samtidig former de selv disse miljøene.
Hva forsker vi på?
Forståelse av hva som er av betydning i barns overgang fra barnehage til skole, og hvordan overgangen påvirker barns erfaringer videre i begynneropplæringen, er dermed noe som kommer til uttrykk i menneskelig samhandling og dialog i og på tvers av de institusjonelle grensene.
Oppmerksomheten i forskergruppa er derfor rettet mot kulturelle forhold og forståelser på de ulike arenaer, forholdene mellom de ulike arenaene, hvordan barn kan erfare å bevege seg mellom de ulike institusjonene og hvordan lærere – når de møtes på tvers av og innenfor institusjonelle grenser – kan utvikle en felles forståelse av hva som kan være av betydning for barnas overgang og videre læring i skolen.
Hvilke forståelser ulike aktører på ulike arenaer har, og hva som kan oppstå av nye forståelser i møter og samhandling på tvers av disse arenaene, er et sentralt forskningsområde for gruppa.
Et annet sentralt område er hvordan barn kan ses som «grensesubjekter», som aktører som beveger seg på tvers av de institusjonelle grensene og bidrar til å utvide forståelsene på de ulike arenaene. Ønsket om å se barn som grensesubjekter har sitt utspring i noen felles sentrale begreper fra kulturhistorisk virksomhetsteori.
Hvordan forsker vi?
Gruppa har for tiden ni pågående forskningsprosjekter. I prosjektene benyttes i hovedsak kvalitative metoder: observasjon, intervju, tekstanalyse og medieanalyse.
Forskningsdisipliner
Medlemmene av forskergruppa kommer fra fagområdene pedagogikk, norsk og matematikk.
Samarbeidspartnere og nettverk
Pågående forskningsprosjekter
Prosjektleder: Hilde Dehnæs Hogsnes, Liv Gjems, Stein Laugerud
Problemstilling: Hvordan skape læringsmiljø preget av samarbeid om konstruksjon av kunnskap og mening i 2. klasse?
Formål: Samarbeide med 2. klasselærere om en innovasjon rettet mot sam-konstruksjon av kunnskap i klasserommet med fokus på utforsking og problemløsning mellom elever og lærer og elever i alle fag.
I offentlige dokumenter for fremtidens skole i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2015) blir kompetanse i å utforske og skape løftet frem som ett av fremtidens fire aktuelle kompetanseområder for skolen.
Samkonstruksjon av kunnskap refererer til læring som bygger på samarbeid, og at elever kan lære av hverandre når de samarbeider om å løse felles oppgaver. Sam-konstruksjon av kunnskap og læring må starte tidlig slik at flere/alle elever blir vant med å konstruere kunnskap i fellesskap (Littleton, 2005).
Vi har etablert kontakt med en skole og alle lærerne som har 1. klasse i år. De ønsker å delta i studien.
Prosjektet er godkjent av NSD.
Deltakere: Åse Lund, Terese Wilhelmsen, Jostein Paulgård Østmoen, Eli Haug og Anne Kristin Hansen Andresen
Forskningsprosjektet er delt i to delstudier.
Delstudie 1 består av en historisk analyse av diskusjonene rundt seksåringenes inntog i skolen.
Som et utgangspunkt for studien har vi spurt: Hvordan har diskusjonen rundt seksåringenes inntog i skolen blitt konstruert i skriftlige norske medier?
En historisk analyse gir oss mulighet til å si noe om endringer over tid. Derimot begrenser en slik analyse muligheten til å si noe i dybden om enkeltsaker eller argumenter som kommer til syne i artiklene.
Delstudie 2 følger opp funnene fra delstudie 1.
Som et utgangspunkt for studien har vi spurt: Hvordan er ulike lek- og læringsdiskurser konstruert i tidsperiodene 1995-1999, 2004-2008, 2016-2018?
Dette er tidsperioder som representerer betydelige endringer på skole- og barnehagefeltet: seksårsreformen og L97, Kunnskapsløftet, ny rammeplan for barnehagen, sentrale lovendringer og ny rammeplan for barnehagen.
Prosjektet skal ikke behandle personopplysninger og er derfor ikke meldt til NSD.
Deltakere: Trine Solstad og Hilde Dehnæs Hogsnes
Formål: Utvikle kunnskap om læreres og barnehagelæreres erfaringer med bruk av bildebøker i barnehage, skole og i overgangen mellom de to institusjonene.
I 2018 ble det innført en lovfestet samarbeidsplikt rundt barns overgang fra barnehage til skole (Kunnskapsdepartementet, 2017-2018a). I styringsdokumenter som kom i forkant av loven understrekes betydningen av sammenheng, og sammenheng ses gjerne i lys av barns språklige utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2006b, 2008-2009, 2015-2016).
Barn innlemmes i skriftspråkkulturen via lesing (Sandvik, Garmann & Tcachenko, 2014) og høytlesing er vesentlig for seinere leseferdighet på skolen (Aukrust, 2005; Broström, López, Sæterdal, & Løntoft, 2013; Damber, 2015; Gjems, 2016).
Denne studien har bakgrunn i et pågående forskningsprosjekt, som har en multimetodisk tilnærming, der vi har undersøkt foresattes og barns erfaringer med bildebøker. Problemformulering for denne delstudien er: Hvordan erfarer lærere i barnehage og skole bruk av bildebøker i barnehagen, i 1.klasse i skolen og i overgangen mellom institusjonene?
Prosjektet er godkjent av NSD.
Deltakere: Åse Lund og Terese Wilhelmsen
Prosjektet er tilknytta overgangspraksisen for andreårsstudenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanning 1-7, der studentene skal jobbe med tematikken overgang barnehage-skole og bli kjent med institusjonene som er involvert i overgangen.
Vi ønsker å undersøke hvordan en praksisperiode i barnehage og skole kan stimulere til barnehage- og grunnskolelærerstudenters refleksjon rundt egen forståelse av barnas vilkår for medvirkning, lek og læring i overgangen mellom barnehage og skole.
Hva kommer til overflaten, og hva stilles det spørsmål ved i studentenes refleksjon i, under og etter en slik overgangspraksis? Hvordan kommer studenters ulike bakgrunn til uttrykk i deres refleksjoner?
Datagrunnlaget er studentenes refleksjonsnotater før og etter praksis og en arbeidsmappe der de har samla notater underveis i praksis.
Prosjektet er godkjent av NSD.
Deltakere: Reidun Larsen, June Berger Storli og Hilde Dehnæs Hogsnes
Formål: Utvikle kunnskap som skal bidra til å styrke utdanningens praksisnære og forskningsbaserte undervisning, og til å styrke partnerbarnehagenes arbeid med overganger.
En litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på overganger i Norge (Hogsnes, Larsen & Storli, under publisering) viser at det er lite nasjonal forskning på overganger, både når det gjelder de yngste barnas oppstart i barnehagen og når det gjelder de eldste barna som skal begynne på skolen.
Dette forskningsarbeidet består av to delprosjekter som begge omhandler samarbeid for gode overganger for barn.
Delstudie 1 fokuserer på barnehagelæreres erfaringer i arbeidet med å legge til rette for gode overganger.
Problemstilling: Hvordan kommer barnehagelæreres erfaringer med det deltakende barnet i samspill med barn og personalet til uttrykk i deres beskrivelser av sitt arbeid med å legge til rette for gode overganger for barn?
Delstudie 2 fokuserer på barnehagens arbeid med å utvikle gode overgangspraksiser for barn.
Problemstilling: Hvordan kan praksisfortellinger fra personalets arbeid med horisontale og vertikale overganger bidra til å utvikle en praksis hvor barn er aktører i egne overganger?
Begge studier er godkjent av NSD.
Deltakere: Stein Laugerud, Ronny Johansen og Liv Gjems
Hovedfokus for prosjektet: To explore the use of learning resources and play in the year one classrooms in Britain and Norway.
ELITE-prosjektet er et samarbeid mellom University of Winchester (UK) og USN, hvor student- og ansattmobilitet er et av målene.
Et annet mål er å gi våre lærerstudenter økt kompetanse innenfor begynneropplæring, som er et felt denne engelske lærerutdanningsinstitusjonen er gode på.
Til sist er det planlagt et mindre forskningsprosjekt, som skal handle om læringsressurser som henger i klasserommene – en nokså tydelig tradisjon i engelsk skole.
Prosjektet går over fire år og har en norsk prosjektgruppe bestående av faglig ansatte, administrasjon og praksislærere.
Deltakere: Anne Grethe Mjøberg og Norsk Regnesentral (Norwegian Computing Center)
Videre involvering av andre kollegaer ved USN er uavklart.
Formål: Utvikle og teste ut innovative løsninger gjennom bruk av sosiale roboter i arbeidet med utvikling av språk og sosial samhandling for barn med omfattende nevroutviklings-forstyrrelser.
Prosjektet bygger på pilotprosjekter gjennomført i en kommune og en bydel i Oslo kommune.
Søknad om eksterne midler skjer i samarbeid med Norsk Regnesentral (Norwegian Computing Center).
Det planlegges studentinvolvering.
Deltakere: Hilde Dehnæs Hogsnes og June Berger Storli
Formål: Å undersøke hvordan foreldre, SFO-ledere og barn erfarer leken i SFO og hvilken betydning leken kan ha for barns erfaringer med sammenheng i overgangen fra barnehage til SFO og skolens begynneropplæring.
Studien bygger på en evaluering av det faglige innholdet og kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO) i en kommune i Norge (Hogsnes, Storli, & Moser, 2017). Denne evalueringen hadde en multimetodisk tilnærming der en spørreundersøkelse med foreldre ble etterfulgt av fokusgruppeintervjuer med et utvalg foreldre, SFO-ledere og barn.
I denne studien undersøker vi hvordan leken i SFO kan bidra til å skape sammenhengen i så vel vertikale som horisontale overganger. I den vertikale overgangen fra barnehage til skole og de daglige horisontale overgangene fra hjem til skole.
Studien er teoretisk forankret i Deweys (2005) forståelse av leken som indre motivert og som re-kreativ virksomhet.
Studien er godkjent av NSD.
Deltakere: Janne Madsen og Sissel E. Roås
Problemstilling: Hvilke element fra leken finner vi igjen i beskrivelsene av læringsmiljøet som oppstår i arbeidet med STL+?
Metode: Det er foretatt et strategisk utvalg av informanter, lærere som alle benyttet arbeidsformen STL+ i den første lese- og skriveopplæringen. Data er innhentet gjennom bruk av kvalitative intervju. Teorigrunnlaget for drøftingene vil være knyttet til et sosiokulturelt læringssyn. Intervjuene ble tatt opp på en digital lydfil og transkribert i etterkant.
Studien er godkjent av NSD.