Hva forsker vi på?
Forskergruppa består av forskere fra fire campus ved Universitetet i Sørøst-Norge med særlig interesse for lek og læring i overgangen fra barnehage til skole og i begynneropplæringen.
Sentrale tema er lek og læring, samkonstruksjon av kunnskap, læringsressurser, overganger, grenser og grenseobjekter, 6-årsreformen, språk og lesing.
Arbeidet i forskergruppa har sin forankring i et sosialkonstruktivistisk perspektiv der ulike aktørers forståelser av hva som er av betydning i så vel overgangen fra barnehage til skole som i begynneropplæringen ses som noe som skapes i møte med andre. Som sosiale aktører formes så vel barn som lærere av de sosiale miljøet de er en del av. Samtidig former de miljøene. Forståelse av hva som er av betydning i overgangen, ved skolestart og videre i begynneropplæringen, og hva som erfares underveis er dermed noe som kommer til uttrykk i menneskelig samhandling og dialog. Oppmerksomheten i forskergruppa rettes derfor mot kulturelle forhold og forståelser i og på tvers de ulike arenaene.
Hvordan forsker vi?
Forskergruppa har flere prosjekter som retter seg mot barns overgangen fra barnehage til skole og mot skolens første år. Fra januar 2021 vil et ph.d-prosjekt har sin forankring i gruppa. For øvrig har gruppa 10 forskningsprosjekter. I prosjektene benyttes i hovedsak kvalitative metoder; observasjon, intervju, tekstanalyse og medieanalyse.
Forskergruppa har som mål å frembringe kunnskap som er relevant for forskningsfeltet, barnehager, skoler og lærerutdanningene. I 2020 leverte gruppa søknader på tre eksternt finansierte prosjekter:
- Evalueringen av 6-årsreformen (Udir)
- Inkludering og utenforskap i SFO (Stiftelensen Dam)
- Collaboration about Co-construction of Learning (CACOL) in Kindergarten and Primary School (NFR)
Forskningsdisipliner
Medlemmene av forskergruppa kommer fra fagområdene pedagogikk, norsk og matematikk.
Samarbeidspartnere og nettverk
Deltakerne bidrar med veiledning og undervisning i både barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen og studenter i begge lærerutdanninger inkluderes i noen av prosjektene.
Det samarbeides med faglig og administrativ ledelse ved USN (som programledere og praksiskonsulenter), forskere fra andre institusjoner (nasjonalt og internasjonalt), samt styrere, rektorer, barnehagelærere og grunnskolelærere.
Våren, 2021 (22. og 23. april) vil forskergruppa, i samarbeid med forskere fra OsloMet, gjennomføre nasjonal forskerkonferanse om leken betydning i overgangen fra barnehage til SFO og skole – og i begynneropplæringen.
Utgangspunkt for konferansen er et samarbeid om en vitenskapelig antologi, utgitt i 2019:
Becker, A.A.; Bjørnestad, E. & Hogsnes, H.D. (2019) (Red). Lek i begynneropplæringen. Lekende tilnærminger i skole og SFO. Oslo. Universitetsforlaget.
Pågående forskningsprosjekter
Prosjektleder: Hilde Dehnæs Hogsnes, Liv Gjems, Stein Laugerud
Formål: Samarbeide med 2. klasselærere om en innovasjon rettet mot samkonstruksjon av kunnskap i klasserommet med fokus på utforsking og problemløsning mellom elever og lærer og elever i alle fag. Studien er inspirert av forskning om samarbeid og dialog i klasserommet, og av politiske dokumenter om fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2015; Lillejord, Børte & Nesje, 2018). I offentlige dokumenter for fremtidens skole i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2015) og i fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2020) blir kompetanse i å utforske og skape løftet frem som et aktuelt kompetanseområder for skolen. Sam-konstruksjon av kunnskap refererer til læring som bygger på samarbeid og at elever kan lære av hverandre når de samarbeider om å løse felles oppgaver. Samarbeidet handler både om å bygge opp kunnskap mellom lærer og elever, og mellom elever. Sam-konstruksjon av kunnskap og læring må starte tidlig slik at flere/ alle elever blir vant med å konstruere kunnskap i fellesskap (Littleton, 2005). Studien er godkjent av NSD og gjennomføres i samarbeid med alle lærer i 2. klasse skole ved en skole.
Studiens problemstilling: Hvordan fremme læringsmiljøer preget av samarbeid om konstruksjon av kunnskap og mening?
Metoder: Observasjon og fokusgruppeintervju.
Planlagte publikasjoner: Forskningsartikler.
Deltakere: Åse Lund, Terese Wilhelmsen, Jostein Paulgård Østmoen, Eli Haug og Anne Kristin Hansen Andresen
Forskningsprosjektet er delt i to delstudier.
Delstudie 1: Består av en historisk analyse av diskusjonene rundt seksåringenes inntog i skolen: Som et utgangspunkt for studien har vi spurt: Hvordan har diskusjonen rundt seksåringenes inntog i skolen blitt konstruert i skriftlige norske medier?
En historisk analyse gir oss mulighet til å si noe om endringer over tid. Derimot begrenser en slik analyse muligheten til å si noe i dybden om enkelt saker eller argumenter som kommer til syne i artiklene. Vi vil derfor følge opp funnene fra delstudie 1 i delstudie 2:
Delstudie 2: Hvordan er ulike lek- og læringsdiskurser konstruert i tidsperiodene 1995-1999, 2004-2008, 2016-2018. Dette er tidsperioder som representerer betydelige endringer på skole- og barnehagefeltet: seksårsreformen og L97, Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen, og sentrale lovendringer og ny rammeplan for barnehagen. Prosjektet skal ikke behandle personopplysninger og er derfor ikke meldt til NSD.
Studien er presentert på internasjonal forskerkonferanse:
Wilhelmsen, T.; Østmoen, J.P.; Lund, Å.; Andresen, A.K.H; Haug, E. (2020). Six years old and starting school: Historical media analysis of the compulsory school age debate in Norway. NERA - Nordic Educational Research Associaton.
Deltakere: Åse Lund og Terese Wilhelmsen
Prosjektet er tilknytta overgangspraksisen for andreårsstudenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanning 1-7 der studentene skal jobbe med tematikken overgang barnehage-skole og bli kjent med institusjonene som er involvert i overgangen. Vi ønsker å undersøke hvordan en praksisperiode i barnehage og skole kan stimulere til barnehage- og grunnskolelærerstudenters refleksjon rundt egen forståelse av barnas vilkår for medvirkning, lek og læring i overgangen mellom barnehage og skole. Hva kommer til overflaten, og hva stilles det spørsmål ved i studentenes refleksjon i, under og etter en slik overgangspraksis? Hvordan kommer studenters ulike bakgrunn til uttrykk i deres refleksjoner? Datagrunnlaget er studentenes refleksjonsnotater før og etter praksis og en arbeidsmappe der de har samla notater underveis i praksis. Prosjektet er godkjent av NSD.
Deltakere: Reidun Larsen, June Berger Storli, Liv Torunn Eik, Ronny Johansen og Hilde Dehnæs Hogsnes
Formål: Utvikle kunnskap som skal bidra til å styrke utdanningens praksisnære og forskningsbaserte undervisning, og til å styrke partnerbarnehagenes arbeid med overganger. En litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på overganger i Norge (Hogsnes, Larsen & Storli,2020) viser at det er lite nasjonal forskning på overganger, både når det gjelder de yngste barnas oppstart i barnehagen, når barna bytter gruppe eller avdeling i barnehagen og når begynner på skolen. Dette forskningsarbeidet består av tre delprosjekter som omhandler samarbeid for tilrettelegging av gode overganger for barn. Alle delstudier er godkjent av NSD.
Delstudie 1 fokuserer på barnehagelæreres erfaringer i arbeidet med å legge til rette for gode overganger. Prosjektdeltakere: Hilde Dehnæs Hogsnes, June Berger Storli og Reidun Larsen. Problemstillingen er: Hva vektlegger barnehagelærere i sitt arbeid med å tilrettelegge for gode overganger for barn fra hjem til barnehage, innad i barnehagen, og fra barnehage til skole og skolefritidsordning, og hvordan posisjoneres barnet som aktør i de ulike overgangene? Metode: Strukturerte intervju, gjennomført av studenter i praksis.
Publikasjoner:
Foreløpige resultater fra delstudien er videre presentert på nasjonal og internasjonal konferanse:
- Larsen, R & Storli, J.B (2020). Overganger til, innad i og fra barnehagen i Norge. Norsk barnehageforskningskonferanse.
- Larsen, R.; Hogsnes, H.D. Storli, J. B. (2019) Transitions in ECEC. EECERA, Thessaloniki
Delstudien er også presentert for lærerutdannere, styrere, rektorer og lærere i barnehage og skole. Studien vil, etter planen, publiseres som vitenskapelig artikkel etter avsluttende analyser, høst, 2021/vår 2022.
Delstudie 2 fokuserer på barnehagens arbeid med å utvikle gode overgangspraksiser for barn og er et samarbeid med Glitne Kanvasbarnehage Prosjektdeltakere: Fra USN: Reidun Larsen, June Berger Storli, Hilde Dehnæs Hogsnes og Liv Torunn Eik. Fra Barnehage: Tone Bjørklund Ring, Michelle Jespersen Sjuve og Richard Nykvist. Problemstillingen er: Hvordan kan praksisfortellinger fra personalets arbeid med horisontale og vertikale overganger bidra til å utvikle en praksis hvor barn er aktører i egne overganger? Metode: Felles refleksjon og analyser av personalets praksisfortellinger og fokusgrupper med barnehagelærere.
Planlagt publikasjon: Fagfellevurdert bok.
Foreløpige resultater er presentert på personalmøte for prosjektbarnehagen og abstrakt for presentasjon på EECERA 2021 er godkjent. Prosjektet vil, etter planen, publiseres og avsluttes høsten 2021.
Delstudie 3 retter seg mot lærerutdanningene og samarbeid mellom studenter i BLU og GLU om overgangspraksis: Prosjektdeltakere: Ronny Johansen, June Berger Storli, Hilde Dehnæs Hogsnes.
Problemstillingen er: Hvilken betydning kan samarbeid mellom Barnehage- og Grunnskolelærer- studenter i forbindelse med overgangspraksis ha for studentenes forståelse av eget fremtidige arbeid med barns overgang fra barnehage til skole? Metode: Studenters refleksjonsnotater før under og etter gjennomført praksis
Planlagt publikasjon: Forskningsartikkel.
Deltakere: Stein Laugerud, Ronny Johansen, Janne Madsen og Liv Gjems
ELITE-prosjektet er et samarbeid mellom University of Winhester (UK) og USN hvor student- og ansattmobilitet er et av målene. Et annet mål er å gi våre lærerstudenter økt kompetanse innenfor begynneropplæring, som er et felt denne engelske lærerutdanningsinstitusjonen er gode på. Til sist er det planlagt et mindre forskningsprosjekt, som skal handle om læringsressurser som henger i klasserommene – en nokså tydelig tradisjon i engelsk skole. Hovedfokus for prosjektet er: To explore the use of learning resources and play in the year one classrooms in Britain and Norway. Prosjektet går over fire år og har en norsk prosjektgruppe bestående av faglig ansatte, administrasjon og praksislærere.
Deltakere: Hilde Dehnæs Hogsnes og June Berger Storli
Denne studien ble gjennomført i perioden 2017-2019. Formålet med studien var å undersøke hvordan foreldre, SFO-ledere og barn erfarer leken i SFO og hvilken betydning leken kan ha for barns erfaringer med sammenheng i overgangen fra barnehage til SFO og skolens begynneropplæring. Studien bygger på en evaluering av det faglige innholdet og kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO) i en kommune i Norge (Hogsnes, Storli, & Moser, 2017). Evalueringen hadde en multimetodisk tilnærming der en spørreundersøkelse med foreldre ble etterfulgt av fokusgruppeintervjuer med et utvalg foreldre, SFO-ledere og barn. Denne delstudien har problemstillingen: Hvordan erfarer barn, foresatte og SFO-ledere leken i SFO, og hvilken betydning kan leken ha for barns erfaringer med sammenheng i overgangen fra barnehage til SFO og skolens begynneropplæring? Delstudien er teoretisk forankret i Deweys (2005) forståelse av lek som indre motivert og som re-kreativ virksomhet. Studien er godkjent av NSD.
Studien er presentert på internasjonal konferanse:
- Storli, J.B & Hogsnes, H.D. (2019).The value of play in after-school care: Parents, after-school care leaders and children’s perspectives. EECERA Thessaloniki.
Publikasjoner:
- Hogsnes, H,D & Storil, J.B (2019) Lekens betydning i grenseland mellom barnehage, skolefritidsordning og skole. I A.A. Becher, E.Bjørnestad & H.D. Hogsnes (Red). Lek i begynneropplæringen. Lekende tilnærminger til skole og SFO. Oslo: Universitetsforlaget.
- Hogsnes, H.D. (2019). SFO som arena for lesing, lek og vennskap i overgangen fra barnehage til skole. Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016- 2019. https://sprakloyper.uis.no
Deltakere: Janne Madsen og Sissel E. Roås
Problemstilling: Hvilke element fra leken finner vi igjen i beskrivelsene av læringsmiljøet som oppstår i arbeidet med STL+?
Metode: Prosjektet er i gang og det er foretatt et strategisk utvalg av informanter, lærere som alle benyttet arbeidsformen STL+ i den første lese- og skriveopplæringen. Data er innhentet gjennom bruk av kvalitative intervju. Teorigrunnlaget for drøftingene vil være knyttet til et sosiokulturelt læringssyn Intervjuene ble tatt opp på en digital lydfil og transkribert i etterkant. Studien er meldt og godkjent av NSD.
Studien er presentert på internasjonal forskerkonferanse:
- Madsen, J. & Roås, S. (2019) WtR+ a play-like approach to the first teaching in reading and writing? ECER, Hamburg.
Deltakere: Liv Torunn Eik og Hilde Dehnæs Hogsnes
Bokprosjektet: Lekende læring og lærende lek - intensjon og innhold
Forfattere: Liv Torunn Eik og Hilde D. Hogsnes (pedagogikk), Trine Solstad (norsk), Svanhild Breive (matematikk) og Line Sanne (kunst og håndverk)
Vår intensjon er å undersøke og drøfte lek på 1.trinn: ulike forståelser av hva lek i skolen kan være i lys av Fagfornyelsen, relatert til arbeid med norsk, matematikk, kunst og håndverk og tverrfaglig arbeid. Vi vil drøfte på lekens betydning i overgangen fra barnehage til skole og SFO i tillegg til lekens betydning i de yngste elevenes hverdagsliv inne og ute i skole og SFO. Implikasjoner for lærerrollen, læremidler og skolens fysiske miljø drøftes også. Empiri fra FoU-prosjekter i barnehage og skole inngår i drøftingene. Sentrale begreper som knyttes til lek i alle kapitler er: Utforskning, muntlighet – kropp (kommunikasjon), det relasjonelle og interaktive (elevenes læringsfellesskap), det romlige og det materielle, tid og sammenheng, barnekultur.
Deltakere: Teresa Katherine Aslanian og Anne Kristin Hansen Andresen.
Goal: The goal of this project is to explore children’s self-initiated learning in ECEC, within the form of traditional play- based social pedagogy. Embracing a bio-social perspective, we can produce new knowledge about the distinctive learning environment of Norwegian ECEC as is defined by its holistic, full day, play-based form. A further aim is to use this knowledge to strengthen ECEC learning environments as well as informing efforts to renew and improve school socio-emotional learning environments. Method: Observation, photography and conversations with children and staff.¨
Scientific publications and dissemination:
- Aslanian, T.K.; Andresen, A. K. H.; Baasland, T. (2020). Climbing, Hiding and Having Fun: Schoolchildren’s Memories of Holistic Learning in a Norwegian Kindergarten. Nordic Studies in Education.
- Aslanian, T. K. (2019). Hvordan virker evidensbaserte metoder og barnehagen sammen? Aslanian, Teresa Katherine. Barnehage.no.
- Aslanian, T.K.. (2019). Agderprosjektet viser at norsk barnehagepedagogikk gir god læring. Utdanning.
- Aslanian, T.K.; Andresen, A.K.H; Baasland, T. 2020, Climbing, hiding and having fun: What can school children's memories tell us about what and how children learn in Norwegian ECEC? Conference presentation. NERA 2020.
Deltaker: Anne Kristin Andresen
Formål: Kunnskap og innsikt om hvordan ledere i skolefritidsordning og skole samarbeider for å skape en god overgang fra barnehage/hjem og sfo og skole. Forskningsprosjekt er gjennomført ved en skole som i flere år hatt et systematisk samarbeid med SFO i deres arbeid med barns tilvenning og overgang fra barnehage/hjem til sfo og skole. Forskningsartikkelens hovedanliggende er hvordan dette samarbeidet skaper og/eller ikke skaper sammenhenger for skolestarterne. For barna trer det sosiale som en fellesnevner for sammenheng frem, det som er trygt og godt, men hvordan ta dette med seg videre, hvordan får den sin plass i skolen? Undersøkelsen belyser hvordan skole og sfo handler, erfarer og begrunner samarbeidet i arbeidet med 5 åringens overgang fra barnehage til skole. SFO og skole er geografisk tett, men sfo-leder og skoleleder tilhører ulike tradisjoner og har ulike mandater, men et felles ansvar for å sikre barn gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom institusjonene. Studie er godkjent av NSD.
Metode: Semi-strukturerte intervju, gjennomført vår 2018. I analysen er det tatt i bruk meningsfortetting med utgangspunkt i Amedeo Giorgi teoretiske base knyttet til en fenomenologisk tilnærming. Det er ikke en psykologisk fortolkning, jeg er opptatt av det praktiske, det som faktisk skjer og ikke det psykologiske.