Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))
SESAM – Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon

Slik blir vi bedre på sosialt entreprenørskap i Norge

Maur som samarbeieder. Illustrasjon
I PRAKSIS: Sosialt entreprenørskap sikrer nye ideer og løsningene på sosiale problemer en praktisk, nyttig og varig sosiale verdi.(Foto: iStock)

Regjeringen ønsker å legge til rette for mer sosialt entreprenørskap. Nå foreligger rådene fra USN.

Arbeids- og sosialdepartementet leder et arbeid for å legge til rette for mer sosialt entreprenørskap i Norge. Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved USN fikk oppdraget med å svare på følgende:

Hva kan gjøres på nasjonalt nivå for å gjøre sosiale entreprenører mer synlige og robuste som innovasjonsdrivere i den norske velferdsstaten?

Svarene foreligger nå i rapporten Sosialt entreprenørskap – Økt synlighet og større handlingsrom (Open Archive).

Rapporten tar utgangspunkt i en kartlegging av hvordan sosialt entreprenørskap som fenomen blir håndtert i alle de de andre nordiske landene, med referanser til Skottland, Nederland og Canada.

LES OGSÅ: Hva er sosialt entreprenørskap? (Usn.no)

Dilemma

Det har gjennom flere år vært et uttrykt ønske innen mange fagfelt og politiske miljøer om mer innovasjon i den norske velferdsstaten. En rekke politiske uttalelser og statlige styringsdokumenter peker på sosialt entreprenørskap som et felt med stort potensial.

– Det har imidlertid vist seg langt enklere å peke på at det er ønskelig med mer og bedre sosialt entreprenørskap, enn å vite hvordan det skal gjøres i praksis, sier Lars Ueland Kobro, som leder Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved USN.

Rapporten kommenterer dette dilemmaet og leverer oppspill til løsninger.

Lars Kobro-foto

Manglende økosystem

– Hvis sosialt entreprenørskap som fenomen og sosiale entreprenører som drivere for økt innovasjon i velferdssamfunnet skal understøttes og synliggjøres, virker det som om det må bygges ut et mer sammenhengende økosystem for dette, skriver blant annet Kobro i rapporten.

Rapporten forklarer hva et økosystem for et gitt utviklingsområde er, og hva som eventuelt må på plass for at et slikt system kan fungere for sosiale entreprenører i norsk kontekst.

– Beskjeden stønadsordning

– Det finnes en relativt beskjeden stønadsordning for sosiale entreprenører i NAV, og en mindre post på Kunnskapsdepartementets budsjett. Utover dette finnes det ingen særskilt offentlig statlig politikk spesielt rettet mot sosialt entreprenørskap i Norge, sier Kobro.

Han presiserer at det finnes private fond og organiserte nettverk, akselerator- og inkubator-tilbud.

– Det finnes en rekke tiltak og ordninger, men disse eksisterer i stor grad uavhengig av hverandre. Det er derfor ikke naturlig å kalle det et system, sier Kobro.

Inngår i undervisning

Det er lagt opp til at rapporten kan brukes i undervisning og annen formidling.

Allerede 12. februar samler USN seksti deltakere til et etterutdanningskurs i sosial innovasjon, og her vil naturligvis undervisningen om sosialt entreprenørskap lene seg på det som framkommer i rapporten.