I sine svært etterspurte foredrag på Lørdagsuniversitetet tar førsteamanuensis Karl Christian Alvestad ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) publikum med på en reise gjennom 3000 år av vestens historie, sett gjennom øynene på et utvalg skeive (LGBTQ+).
Han er blant annet innom antikkens Hellas og Roma, vikingtidens Norden, middelalderens London og 1800-tallets vestlige storbyer.
– Jeg er opptatt av hvordan samfunnet til forskjellige tider har forholdt seg til skeive og deres identitet, og hvordan vi kan gjenkjenne skeive liv i fortiden for å få en bedre forståelse for vår egen historie og samtid, sier Alvestad.
En naturlig ting
På samme måte som nasjoner og store folkegrupper kan hente identitet og trygghet fra en tidsperiode, kan også mindre grupper og enkeltindivider gjøre det, mener Alvestad. Han sier det handler både om normalisering og synliggjøring.
– Å være skeiv eller trans er ikke en slags ny mote. Det er mange som tenker at de ikke er gode nok fordi de ikke er heterofile, mens i realiteten er det å være homofil eller transperson en naturlig ting som vi kan dokumentere i et lengre historisk perspektiv.
Alvestad sier det dessverre eksisterer en svært forenklet tolkning av skeiv historie. Den består i at antikken var en gullalder for homofile. Så kom den mørke middelalderen med en undertrykkende kirke, før en gradvis frigjøring etter andre verdenskrig.
– Jeg prøver å ta til motmæle rundt denne historiefortellingen. Når jeg dykker ned i kildematerialet, finner jeg både et mangfold og en aksept for homofile og transpersoner langt tilbake i tid. Samtidig er det utfordrende å jobbe med kilder som er såpass gamle med tanke på hvor representative funnene er, sier Alvestad.
Han kan ikke slå fast hvor allmenngyldige historiene om disse menneskene er, men tror likevel sporene fra fortiden kan være med på å nyansere det som fort blir en sort-hvit-fortelling. Alvestad mener også de kan gi dagens skeive og transpersoner noen forfedre.
LES OGSÅ: Kommunikasjonstrening i lærerutdanningen har effekt
Livsmestring i skolen
Alvestad underviser USNs lærerstudenter i samfunnsfag. Han er opptatt av at skeiv historie også kan bidra inn mot livsmestring i skolen som er prioritert i den nye læreplanen.
– Den nye læreplanen er ganske åpen. Når vi trener de nye lærerne i samfunnsfag, mener jeg vi må legge vekt på å gi dem ferdigheter i å lese og forstå fortiden, samt hvilken rolle den spiller for grupper og individer i dag. Slik kan morgendagens lærere bidra til å gi elevene et trygt fundament for et godt liv.
Han mener at hvis du kan forstå deg selv som «ikke-unaturlig», vil du også kunne føle deg tryggere. Alvestad viser til at mange transpersoner sliter med sin psykiske helse.
– Kanskje kan det bidra til å gi et sunnere forhold til seg selv og egen identitet. Det vil igjen virke forebyggende, og hører jo absolutt inn under temaet livsmestring, sier han.
Alvestad tror det er verdifullt at lærerstudentene får kunnskap om den delen av skeiv historie som ligger litt lenger tilbake enn den tradisjonelle frigjøringskampen.
– Vi må anerkjenne at feiringen og frigjøringen som vi markerer i 2022 er en del av en utvikling av samfunnet. Det har vært ulike tidsepoker som på forskjellige måter har uttrykt sine holdninger overfor mangfold på godt og vondt.
LES OGSÅ: Nå blir det enklere å inkludere samiske perspektiv i skolen