Masterstudentene i menneskerettigheter og flerkulturalitet er engasjert i en ny kampanje i solidaritet med uigurene i Øst-Turkistan.
Den ble lansert under årets «Human Rights Advocacy Day» på campus Drammen 18. september.
Arathana Kunalan (Arendal/Sri Lanka) og Christian Frogley (USA) mener det ikke er nok å sitte i «elfenbenstårnet» og diskutere teorier.
– Mange akademikere skriver om hvordan verden kan fikses, men de er ikke ute i felten. Vi prøver å kombinere teori med praksis, sier Christian.
Gjennom internships hos organisasjonen Scholars at Risk på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har studentene utviklet prosjekter som både retter seg mot akademiske miljøer og vanlige folk.
De har blant annet vært med på å skrive en anti-rasistisk appell som ble lest opp under arrangementet, og de har utviklet et pedagogisk spill som skal leve videre etter at de er ferdige med studiene.
– Vi ønsker å lage noe som kan brukes av andre, som ikke bare handler om én sak, men om strukturer og systemer som undertrykker.
Human Rights Advocacy Day
- En del av Democracy Days på USN, og arrangeres under Forskningsdagene.
- Er også en markering av FNS internasjonale demokratidag, som var 15. september.
- FNs generalforsamling vedtok i 2007 å markere en egen dag for demokratiet, for å vise støtte til nye eller gjenoppbygde demokrati.
- Ble arrangert av SAR AdvocacyUSN, Human Rights and Diversities ResearchGroup samt USNs strategiske forskningsområde Demokrati, samfunnsorganisering og styring
- Arrangementet ble koordinert av førsteamanuensisene Gabriela Mezzanotti, Åsne Håndlykken-Luz, Aynur Özugurlu, samt SAR USN Advocacy teamet Hadiza Soumeiga, Sayed Amir Hashimi, Natalia Kniazeva, Arathana Kunalan, Christian Frogley, Pedram Fayazian, Stacey Katlene Kebera Estrela, Md Fakhrul Islam, Yeukai Esnath Gezah og Hussain Alkilani Alkadri.
Drapet på Tamima Nibras Juhar
Drapet på Tamima Nibras Juhar har gjort sterkt inntrykk på alle masterstudentene i menneskerettigheter og flerkulturalitet. Den 34 år gamle kvinnen med minoritetsbakgrunn ble drept mens hun var nattevakt på en institusjon på Kampen i Oslo.
– Det var et sjokk, særlig fordi det skjedde i Norge. Mange forbinder ikke Norge med høyreekstrem vold, men dette viser at vi ikke er immune, sier Christian.
I appellen som ble lest opp under arrangementet, står blant annet at drapet var ideologisk motivert og varslet på forhånd, men at ingen forebyggende tiltak ble iverksatt. Drapet på Tamima blir derfor sett på som en del av en langvarig og systemisk vold mot minoriteter i Norge.
Teksten understreker også behovet for å stå imot anti-migrasjonsbevegelser i Europa og USA, og å handle mot folkemord i Gaza.
Arathana peker også på hverdagsrasismen som ofte går under radaren.
– Folk tror det ikke finnes rasisme i Norge, men det skjer hele tiden. Som når noen ikke vil sitte ved siden av deg på bussen, eller når ansatte i butikker blir utsatt for trakassering. Hvis det ikke får medieoppmerksomhet, tror folk det ikke skjer.
En utdanning som gir mer enn kunnskap
Begge er enige om at masterprogrammet gir dem mer enn akademisk innsikt – det gir dem verktøy til å navigere i en kompleks verden.
– Vi lærer ikke bare om teorier, men om hvordan vi skal møte mennesker, hvordan vi skal snakke med dem, og hvordan vi skal være profesjonelle selv når vi er følelsesmessig engasjert.
Det er en balanse, sier Arathana og Christian.
– Hvis vi skal jobbe i ideelle organisasjoner etter studiene må vi være engasjerte, men også balanserte nok til å ikke skade relasjoner eller prosjekter. Det er en viktig lærdom for oss som vil jobbe med menneskerettigheter.
Aksjonerer for uigurene
Årets «Human Rights Advocacy Day» fokuserte særlig på situasjonen til uigurene, som blir utsatt for omfattende undertrykking og forfølgelse fra de kinesiske myndighetene.
Studenter ved USNs årsstudium i musikk, kultur og mangfold hadde arbeidet i tre uker med å lage to låter som tematiserte uigurenes situasjon og andre spørsmål som var relevant for denne dagen. Musikkstudentene spilte et sett på sju låter.
Arathana og Christian fortalte om professor Ilham Tohti, en uigurisk økonom og tidligere universitetslærer i Beijing. Blant gjestene var også Adiljan Abdurihim, uigurisk menneskerettighetsaktivist og koordinator for Uyghur Transitional Justice Database.
Abdurihim har dokumentert overgrep mot uigurer og arbeider for å sikre rettferdighet gjennom arkivering av vitnesbyrd og internasjonalt samarbeid.
Scolars at Risk Student Advocacy ved USN lanserer nå to konkrete tiltak for å støtte professor Ilham Tohti og andre uiguriske akademikere:
- Petisjonskampanje: En internasjonal underskriftskampanje med mål om å samle 1 000 signaturer innen årets slutt. Målet er å rette oppmerksomhet mot vilkårlig fengsling og menneskerettighetsbrudd.
- Interaktiv læringsplattform: Et nytt verktøy for menneskerettighetsundervisning, utviklet for å styrke juridisk bevissthet og kritisk refleksjon. Plattformen skal gi brukere innsikt i hvordan rettighetsbrudd oppleves i praksis, og oppfordre til aktivt engasjement.
Viserektor: - Kan ikke ta demokratiet for gitt
– Vi kan vi ikke ta demokratiet for gitt. Polariseringen av den offentlige debatten, spredningen av feilinformasjon og fremveksten av populistiske bevegelser minner oss om at demokratiet er skjørt, sa viserektor Stephan Hamberg i sin åpningstale.
Les hele talen her (på engelsk)
Dear colleagues, students, and guests,
It is a great honor and a personal privilege to open this year’s Democracy Days here at the University of South-Eastern Norway.
When we gather like this, we are reminded that a university is not only a place for lectures, exams, and research. It is also, and perhaps most importantly, a meeting place for ideas. Ideas that challenge us. Ideas that inspire us. Ideas that sometimes make us uncomfortable.
We live in times where this role is more urgent than ever. Around the world, we see increasing pressure on academic freedom, freedom of expression, and on democracy itself. These values, which many of us once thought of as secure, are being questioned, eroded, and in some places, openly attacked.
And it is not only far away. Here in Europe, in the Nordic countries, even in Norway, we cannot take democracy for granted. The polarization of public debate, the spread of misinformation, and the rise of populist movements remind us that democracy is fragile. It requires care. It requires effort. It requires us.
That is why events like Democracy Days matter so much. They are not simply academic exercises. They are statements of who we are, and what we stand for. By gathering here, by creating space for dialogue, for reflection, and for critical thinking, we reaffirm our role as a university committed to the values that make democracy possible.
Let me say a few words about what that role means.
First, academic freedom. Universities cannot serve society if we are not free to ask difficult questions, to pursue knowledge wherever it leads, even when the answers are inconvenient or unpopular. Academic freedom is not a privilege for professors; it is the foundation that allows all of us—staff, students, and society at large—to trust that knowledge is produced independently and with integrity.
Second, freedom of expression. As a university, we must not only protect the right to speak, but also the right to disagree. And here lies a difficult truth: defending freedom of speech does not only mean defending the voices we like, the voices we agree with, or the voices that make us feel comfortable. It also means defending speech that challenges us, speech that even offends us.
But, and this is equally important, defending speech is not the same as being silent in the face of it. Our role as a university is not to censor, but to respond. To meet speech we disagree with—not with bans or boycotts—but with knowledge, with research, with better arguments. That is the essence of democracy: not the absence of disagreement, but the presence of dialogue.
And this is where our students play a vital role. Democracy is not sustained by institutions alone. It is sustained by participation—by young people who care, who speak up, who are willing to engage. I am deeply encouraged to see so many students contributing to this year’s program. You remind us that democracy is not inherited; it is built anew by every generation.
I want to extend a heartfelt thank you to the organisers of todays event. Your hard work and dedication have made this possible. Creating such a diverse and thought-provoking program is no small task, and we are grateful for the effort you have invested.
And I want to especially thank the students. Your voices, your creativity, and your courage are at the heart of this event. By leading workshops, by engaging in debate, by showing up—you embody the very principles we are here to defend. You show us that democracy is alive, not abstract. It is lived, it is practiced, and it is defended—every day.
Democracy Days also remind us that the challenges we face are global. Today’s program touches on issues ranging from the situation of the Uyghurs in East Turkistan, to questions of racism, populism, and human rights here in Norway. These are not isolated topics. They are part of a larger story of how power is exercised, how voices are silenced, and how freedom can be protected—or lost.
As a university, our responsibility is to bring knowledge into these discussions. Knowledge that is rigorous, independent, and critical. But also knowledge that is shared, that empowers citizens to think, to question, and to act.
Some might ask: what difference can a university really make? Can lectures and research really stand against populism, authoritarianism, or oppression?
My answer is: yes. Not alone, of course. But history shows us that democracies fail not only because of the strength of their opponents, but because of the silence of their defenders. When universities withdraw, when we stop asking questions, when we stop speaking up—that is when democracy is truly at risk.
So, by arranging Democracy Days, we are not just hosting an event. We are fulfilling our mission. We are saying clearly: knowledge matters. Dialogue matters. Democracy matters.
Let me end with this thought: democracy is often described as fragile, and in many ways, it is. But it is also resilient—if we care for it, if we practice it, if we defend it. And each of us, whether as a researcher, a teacher, a student, or a citizen, has a role to play in that defense.
I hope that the conversations we begin here today will not end when the event is over. I hope they will continue in our classrooms, in our research projects, in our communities, and in our daily lives. Because democracy is not defended in grand speeches alone. It is defended in the choices we make every day—to listen, to speak, to learn, and to act.
Thank you once again to the organisers, thank you to the students, and thank you to all of you for being here today.
I look forward to the discussions and reflections this day will bring.
Welcome to Democracy Days.