Bailys prosjekt ble først godkjent i USA og sendt videre til Fulbright Norge for de siste faglige og praktiske avklaringer.
Men etter Donald Trumps valgseier ble alle Fulbright-prosjekter midlertidig satt på pause og deretter screenet politisk.
Flere medier har dokumentert at prosjekter innen temaer som mangfold, likestilling og klima ble stoppet som politisk «uønskede» av den nye administrasjonen.
Norge grep inn – reddet prosjektene
For å sikre akademisk frihet og unngå politisk sensur av forskningsfelt Norge anser som viktige, bestemte norske myndigheter seg for å ta regningen for de stansede stipendene.
Dermed fikk Baily et brev fra det norske Fulbrightkontoret i Oslo. Brevet forberedte henne på avslag fra amerikanske myndigheter, men informerte samtidig om at norske myndigheter ville betale for oppholdet hennes ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
– Så nå er jeg her som gjest av den norske regjeringen. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for at Norge var villig til å bruke penger på meg og forskningen min, sier Supriya Baily med et stort smil når vi møter henne på USNs campus i Drammen.
Klasserommet - førstelinjen i demokratiet
Supriya Baily er aktivist, forsker og pedagog. Hun begynte arbeidet sitt som tenåring i India, som organisator og lokalsamfunnsleder i Bangalore.
I dag er hun professor i pedagogikk og assisterende dekan ved Carter School, George Mason University i Fairfax, Virginia.
Der jobber hun særlig med sosial rettferdighet i utdanningssektoren, marginalisering av jenter og kvinner i utdanningspolitikk- og praksis, og lærerutdanningens rolle i bekjempelsen av ulikhet i utdanningssektoren.
Under Fulbright-oppholdet i Norge studerer hun hvordan lærere bevarer idealismen sin i tider med global uro. Hun undersøker også hvordan lærerutdannere håndterer apati, motstand, entusiasme og idealisme når de skal forberede lærere til å undervise om demokrati og samfunnskunnskap.
LES OGSÅ: Lærernes beste tips til å lykkes som nyutdannet
Inspirert av norske lærere under okkupasjonen
Baily har vært jevnlig i Norge siden 2014, i begynnelsen tilknyttet OsloMet, senere som en del av USN-ledede BRIDGES‑prosjektet innen lærerutdanning. Der var hun én av tre internasjonale rådgivere.
Hun bruker norske læreres motstandskamp under den tyske okkupasjonen som eksempel, når hun underviser lærerstudenter og lærere hjemme i Virginia.
– I den tiden vi lever i nå, hvor autoritære krefter utfordrer demokratiet både i USA og enkelte europeiske land, må vi huske hvilken viktig rolle lærerne har. Klasserommet er på en måte førstelinjen i forsvaret av demokratiet. Jeg ble veldig inspirert av en utstilling på Hjemmefrontmuseet for noen år siden, om lærernes motstand mot nazistene. Disse lærerne var villige til å ofre friheten sin ved å nekte å undervise nazistenes pensum, og jeg finner det veldig inspirerende, ikke minst i dagens USA, sier Supriya Bailey.
Norske ullplagg i Virginia
Det er ikke bare lærernes motstandskamp under krigen som har inspirert henne. Hun har blitt en lidenskapelig strikker også, men utelukkende med norsk ull.
– Jeg har lært strikking av USN-professor Heidi Biseth (som ledet BRIDGES prosjektet før hun ble emerita, red.anm). Nå har jeg alltid med meg store mengder ull hjem til USA, og har blitt godt kjent med norske ullmerker.
Her ramser Baily opp navn på ullbutikker i Drammen og omegn, før hun forteller:
– Familien hjemme i Virginia er kledd opp med både luer og skjerf i norsk ull. Nå skal jeg i gang med å lære Selbu-mønster.
– Det skrives mye, blant annet i nettavisen Khrono, om forholdene for amerikanske akademikere. Hva vil du si til dine norske kolleger?
– Jeg vil oppfordre dem til å fortsette å samarbeide med oss. Vi gir oss ikke, men fortsetter arbeidet vårt på tross av hindringene vi møter. Kanskje holder vi en lav profil en stund, men vi gir ikke opp. Vi trenger fortsatt partnere og samarbeid i Norge. Og de av oss som jobber med fagfelt som den nåværende administrasjonen ikke liker, trenger støtte, slik som norske myndigheter har gitt meg, sier en svært takknemlig Supriya Baily.
LES OGSÅ: Forskere har fulgt første generasjon lærere med mastergrad
Instituttleder: – Glad for å være vertskap
Instituttleder Jørn Varhaug ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag sier det har vært en fin opplevelse ha Supriya ved USN.
– Hun er nysgjerrig, engasjert og ønsker å bidra i vår undervisning og forskning. Hennes forskningsfelt, «Social Justice and Equity», har vært under press i USA, som mange vet. Det har vært interessant for oss å høre om hennes erfaringer med å bli motarbeidet av politikere, og hennes kloke synspunkter rundt dette. Jeg er glad for å kunne være vert for en dyktig og reflektert forsker som Supriya, og for å få høre hennes innsiktsfulle refleksjoner rundt demokrati og akademisk arbeid i en tid som er krevende for mange.