Begge har en bakgrunn med mye frivillig idealistisk arbeid, men litt forskjellig utgangspunkt for å velge en master i menneskerettigheter og multikulturalisme.
Vil bidra i skolen
Marianthi Antoniou har studert utdanningsvitenskap i hjemlandet Hellas. Der underviste hun også barn fra lavinntektsfamilier og var et aktivt medlem av WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts). Marianthi ønsker å bidra til at menneskerettigheter får større oppmerksomhet i den greske skolen.
Selv om dette ikke er en lærer-master, er lærere kvalifisert og kan ta dette som en master etter lærerutdanning.
– Jeg har studert andre steder i Europa tidligere, men ønsket å gjøre noe nytt. Derfor valgte jeg å studere i Skandinavia. I tillegg var kombinasjonen mellom menneskerettigheter og multikulturalisme ganske enestående, sier hun.
Kritisk til konseptet menneskerettigheter
Cherine Randi Sellami fra Oslo har samfunnsvitenskapelig bakgrunn og vil bli diplomat. Hun sier det er mange muligheter til å få relevant erfaring ved siden av masteren.
– Jeg jobber ikke bare aktivt med flyktninghjelp ved siden av studiet, men er også leder for migrasjonsutvalget i Fellesrådet for Afrika. Jeg er også nestleder i campusstyret i Drammen, og stiller til valg for å bli leder for campusstyret.
Cherine ønsker å jobbe med menneskerettigheter etter masterstudiet. Hun var ganske kritisk til hele menneskerettighets-begrepet før hun begynte på studiet.
– Når jeg leste om menneskerettighetene virket alt så opplagt, men så opplevde jeg at mennesker ikke fikk den beskyttelsen som de hadde krav på. Jeg ble opptatt av å forstå hvordan det kunne skje.
[show_related]
Cherine sier denne masteren hjelper henne til å få et mer objektivt syn på menneskerettighetene, og til å få en bedre teoretisk forståelse for hvorfor ulike land praktiserer dem forskjellig.
F.v: Cherine Randi Sellami og Marianthi Antoniou.
Samfunnet er multikulturelt
Både Cherine og Marianthi har blitt veldig bevisste på hvor tett sammenheng det er mellom menneskerettigheter og multikulturalisme.
– Mye av det vi har lært har vært basert på et vestlig syn på verden. Det gir stor verdi å kunne lære om menneskerettigheter ut fra andre perspektiver enn kun de vestlige. I andre deler av verden vil begrepet menneskerettigheter bli tolket helt annerledes enn vi er vant med. Det samfunnet vi lever i er jo multikulturelt. Tenk bare på hvor forskjellig kulturell bakgrunn elevene i en skoleklasse vil ha, sier de to.
Det sammen gjelder studentkullet deres. Her er studenter fra store deler av verden. Det skaper mange gode diskusjoner, der både studenter og forelesere engasjerer seg.
– Det er veldig fint å se hvor engasjerte professorene våre er i menneskerettigheter og multikulturalisme. De har mye erfaring og har drevet mye forskning, og all kunnskapen sin formidler de til oss. I tillegg er de også multikulturelle, akkurat som oss studentene. Det blir mye god energi i klasserommet når vi er samlet. Alle er veldig engasjerte, og det er et energisk studiemiljø, sier Cherine og Marianthi.
Internasjonale muligheter
Allerede første året på masteren har flere av studentene fått spennende utenlandsopplevelser.
Både Cherine og Marianthi var blant USN-studentene som deltok under den årlige simuleringen av FNs menneskerettsråds landshøringer (Padova Model UPR 2022).
Neste semester har Cherine også fått et internship på seks måneder i FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Der skal hun blant annet jobbe med Universal Periodic Review (UPR) - en mekanisme i FNs Menneskerettighetsråd. Internshipet blir inkorporert i mastergraden hennes.
Selv om begge to foreløpig er førsteårsstudenter, har de begynt å tenke på drømmejobben.
Marianthi vil gjerne jobbe med skoleprosjekter for EU, og ser ikke helt bort fra å fortsette med en doktorgrad senere, mens Cherines ambisjon er å bli ambassadør.