NAFOL-samling på HSN

Foredragssituasjon i forbindelse med NAFOLs Spring School 2017 på HSN. Foto
HSN var vertskap når Nasjonal forskerskole for lærerutdanning inviterte til samling for sine snaut 100 ph.d.-stipendiater

Nasjonal forskerskole for lærerutdanning samler sine fire aktive kull av ph.d.-stipendiater på campus Drammen til «Spring School 2017».


Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) ble grunnlagt i 2010 og har siden oppstarten blitt aktivt støttet av høgskolene som nå er fusjonert til HSN. Mange HSN-stipendiater har nytt og nyter godt av de mulighetene som tilbys stipendiatene gjennom forskerskolen.

– NAFOL er sannsynligvis en av de viktigste enkeltfaktorene som vil påvirke norsk lærerutdanning langt inn i fremtiden. Jeg antar at stipendiatene som deltar i NAFOL vil ta med seg mye viktig fra den internasjonale kunnskapsbasen inn i sitt arbeid som lærerutdannere, sier professor Thomas Moser, som har vært styremedlem siden NAFOL ble igangsatt og nå sitter som styreleder på andre året.

Globalt perspektiv

NAFOLS «Spring School 2017» samler deltakerne i forskerskolen for både å arbeide innenfor og på tvers av kullene med sentrale spørsmål i norsk lærerutdanning som er av betydning for deres kvalifisering som forskere og lærerutdannere.

En rekke nasjonale og internasjonale forskere deltar på samlingene. Blant disse er professor Viv Ellis fra King’s College i London. Han snakket til deltakerne med utgangspunkt i sin bok Transforming Teacher Education: Reconfiguring the Academic Work. Han foredro også over følgende tema: Teacher education for the 21st century in a global perspective.

Professor Viv Ellis fra King’s College i London foredrar under NAFOLs Spring School 2017 ved HSN. Foto

– Solid nettverk

– Samlinger som «Spring School» gir stipendiatene anledning til å presentere og diskutere egne prosjekter, får kvalifisert opposisjon på tekster, diskutere med hverandre og med nasjonale og internasjonale seniorforskere, sier Thomas Moser.

NAFOL-stipendiater Hein Lindquist og Line Løbben Jenssen ved HSN tilføyer:

– NAFOL sikrer at en får en bedre overblikk over forskningsfeltet fra barnehage, skole og kunnskapsutvikling, sier Lindquist.

– Som deltaker i NAFOL får vi mulighet til å utvikle oss faglig i en solid nettverk av nasjonale og internasjonale akademikere og forskere. Det er også en flott sosial tid hvor vi blir kjent på tvers av institusjoner og fagretninger, sier Jenssen.

– En danningsarena

Førsteamanuensis ved HSN, Tony Burner, kan se tilbake på fire år i NAFOL i forbindelse med sin doktorgradsperiode. Dette har gitt ham varige bånd til forskerskolen, og Burner ønsker å bidra til den faglige utviklingen av nye kandidater. Han holdt et innlegg for førsteårsstipendiater om verdien av å være med i NAFOL, den profesjonelle og personlige reisen som stipendiat, tips og råd, og svarte på mange spørsmål fra salen.

– NAFOL er en danningsarena hvor man kan dele og diskutere, bli utfordra og vokse, og skape varige bånd til kolleger andre steder i landet. Det er en internasjonalt orientert forskerskole som virkelig legger til rette for at vi kommer oss ut i den store forskningsverdenen. Ikke minst har NAFOL en god gjennomføringsstatistikk hva gjelder stipendiater som blir ferdige doktorer, sier Burner.

Berømmer HSN

Professor Kari Smith, daglig leder av NAFOL, berømmer den gode forberedelsen og rammen for samlingen:

– De lokale kreftene har gjort en enorm god jobb i forberedelsen, fra rommene til teknikken og maten. Campus Drammen framstår som meget flott og stimulerende for det faglig-akademiske arbeidet, sier Smith.

Konsulent Lise Helene Dolva ved campus Drammen, førsteamanuensis og tidligere NAFOL-stipendiat Tony Burner samt NAFOL-stipendiatene Line Løbben Jenssen og Hein Lindquist sto for den lokale tilretteleggingen i Drammen.

 

OM NAFOL

NAFOLs hovedmål er å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning gjennom en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner.

NAFOLs nettverk består av 17 norske høgskoler og universitet. Per 16. mars 2017 er det 94 aktive ph.d.-stipendiater i NAFOL. Disse er spredt over fire kull (kull 5, 6, 7 og 8).

NAFOL er et prosjekt som ligger under PRAKUT. PRAKUT er et femårig forskningsprogram som bygger på Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning – PRAKSISFOU. Programmet har læring som gjennomgående tema og skal styrke forskningskompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærerutdanningene (Forskningsrådet 2012).

NAFOLs hovedmål:

  • NAFOL skal bidra til opplæring av ph.d.-stipendiater knyttet til lærerutdanning og skole, med avhandlinger som er særlig relevant for profesjonspraksis.
  • NAFOL skal systematisk styrke veileder- og veiledningskompetansen i lærerutdanningene, og tilby en pool av veiledere for disse utdanningene.
  • NAFOL skal utvikle et omfattende og relevant kurstilbud innenfor opplæringdelen av ph.d.-utdanningen.
  • NAFOL skal utvikle forpliktende samarbeid med norske og utenlandske forskerskoler.
  • NAFOL skal ha et særlig ansvar for at ph.d.-stipendiater ved forskerskolen dyktiggjøres i formidling og kommunikasjon.
  • NAFOL skal være et organisert opplæringstilbud også for andre grupper tilsatte i lærerutdanningene enn ph.d.-stipendiatene, i første rekke tilsatte i førstelektoropplæring.