I arbeidet med utvikling av Undervisningshagen Spire (usn.no) på campus vestfold, har flere studenter stilt spørsmål ved hvorfor de store grøntarealene på campus er relativt ensarta og «sterile». De består for det meste av plen, med enkelte trær og busker innimellom, men må kunne sies å ha bidra til et svært begrensa biomangfold.
Studentene stillte spørsmålet: «Må det være sånn?
De løfta blikket og tenkte mangfold i det storeperspektivet, og de serverte oss De probemstillinger som:
- «Hvordan gjøre undervisningshagen mer spiselig for kropp, sjel, gane og øyne?»
- «Hvordan skape sambruk av undervisningshagen i et bærekraftig perspektiv?
- «Hvordan legge til rette like mye for biene som for menneskene?»
«Sterile grøntareal»
Samtidig som studentene jobbet med disse spørsmålene, lanserte Verdens naturfond (WWF) sin kampanje Bli med og gjør Norges hager villere! - WWF
Kampanjen peker på to viktige forhold.
- hvor stort tap vi har av biomangfold i verden og i Norge i dag, hvor fort biomangfoldet forsvinner og hvilke helt konkrete negative effekter vi ser av det også i vår region
- hvor lite som skal til for å redde naturmangfoldet og motvirke tap av natur
Biomangfoldsmøte
Som oppfølging av studentenes initiativer til å løfte blikket utover undervisningshagen, inviterte vi i prosjektgruppa i samarbeid med Statsforvalteren Vestfold og Telemark og Dyrk framtida, Økologisk Norge sitt skolehageprosjekt, til et møte om nettopp biomangfold: Gjør USN villere – nettverkssamling for skolehager - USN IntranettMøtet var åpent for alle med interesse for biomangfold, men særlig inviterte var lærere, gartnere og andre i det gryende nettverket for skolehager i fylket.
Som prosjektleder for undervisningshagen ved campus Vestfold, fikk jeg æren av å åpnet møtet med å prøve å svare på spørsmålet om hvorfor plenen har så stor plass på campus.
Grøntarealene som de er i dag er enkle å vedlikeholde og derfor rimelig, og de holder seg gjennom hele vekstsesongen, så i første omgang kan det se ut som svaret er veldig enkelt. Men når vi begynte å grave litt mer i materien, dukket det opp dilemma som er interessante i et bærekraftig omstillingsperspektiv.
Uryddig, sjuskete og kaotisk
Den kortklipte plenen med skarpe grenser til bed, gangveier eller annet, ser ut til å være et symbol på at vi «har styr på ting» og har av den grunn høy sosial status. I ytterste konsekvens, kan «ting» i denne sammenhengen være et symbol på livet i det store og hele.De som har ansvar for vedlikehold av store, offentlige grøntarealer som våre, kan være redd for å få dårlig rykte på seg, hvis områdene ikke ser skikkelig ut eller som om de har styr på det. Biomangfoldige grøntarealer vil nødvendigvis se helt motsatt ut.
Skal plenen få vokse seg høy og blomster få sette frø, vil det se mer uryddig, sjuskete eller kaotisk ut.
Så svaret på hvorfor grøntarealene er så ensarta, kan også være at publikum, les: oss alle, må omstille oss til både forstå og sette pris på, at grøntarealer som ikke er kortklipte og kontrollerte, men tvert imot ser kaotiske og uryddige ut, har stor verdi.
På spørsmålet om det må være sånn på campus, svarte både Statsbygg, USN drift og Grøteig AS, som vedlikeholder grøntarealene våre, at «Nei, det må det ikke.» De er alle åpne for studentenes initiativ om mer mangfold på campus.
Mening, håp og framtidstro
Ellen Dagsrud hos Statsforvalteren har særlig ansvar for implementering av Strategi for urbant landbruk, hvor skolehagene også har en plass. Hun løftet i sitt foredrag fram hvordan Regjeringen ser verdien av grasrot-initiativene hvor «behovet for kontakt med jorda, gleden ved å dyrke egen mat, og framveksten av nye sosiale møteplasser er noen av drivkreftene bak», i den nasjonale strategien for urbant landbruk fra 2021.I tillegg til å anerkjenne at livet i jord, vann og luft er basis for all menneskelig aktivitet, løfter Dagsrud fram hvor viktig fellesskap og sosiale møteplasser er for å skape bærekraftige lokalsamfunn. Etter møtet sier hun at det viktigste vi som voksne kan bidra til er å skape mening, håp og framtidstro for barn og unge.
I en skolehage inviteres vi alle inn til å bli kjent med og glad i natur. Vi oppdager gleden og det dypt meningsfulle, ved det å samhandle og koble oss på de evige prosessene og dermed aktivt bidra til en bedre verden.
Jorda rundt
Sverre Lundemo som er seniorrådgiver naturmangfold i WWF, tok oss med jorda rundt på 20 minutter og ga oss et grimt bilde på stoda for en rekke arter.
For oss som jobber i lærerutdanningene, var kanskje den viktigste delen av foredraget hans, der han viste oss hvor lett det er å bidra til å motvirke disse sterke trendene: slutt helt enkelt å slå deler av plenen din, og du går fra å tilby insekter og andre et tomt matfat, til en liten matbit. Så inn eller plant stedegne blomster i plenen din og la dem få frø seg om høsten før du slår, og du har laget en hel buffet.
Blant andre enkle tiltak fra kampanjen, er å lage seg frøbomber som kan slippes ned på åpen jord et sted en synes det trengs, sørge for vann i hagen på ulike måter eller la dødt plantemateriale – som trær, stubber og kvister - ligge.
– Alle kan gjøre noe
Vi spurte Sverre Lundemo i WWF hva engasjementet fra et universitet som USN kan gjøre for biomangfoldet.– Det er kjempeflott at offentlige institusjoner med grøntarealer, som USN, tar grep for å bedre sitasjonen for pollinatorer og andre insekter i sitt nærområde. Vi står i en naturkrise, der også insektene har gått tilbake mange steder, og det haster med å få i gang tiltak for å bedre situasjonen, svarte Lundemo.
Han pekte også på behovet for å skape leveområder for insektene.
– Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er tap av leveområder, som blomsterenger, og ved å legge bedre til rette for varierte grøntarealer, med stedegne planter, død ved og vann, for å nevne noe, gir vi også mer rom for insektene vi har rundt oss. Alle trenger ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. I tillegg trenger vi aktører som kan gå i front, slik som USN gjør med sin satsing, sa Lundemo.
Nye tider
Etter foredraget til Lundemo, hadde vi en kort samtale med gartner Hege Rikstad. Hun har lang erfaring med opparbeiding av store og små grøntanlegg og kunne fortelle at biomangfold er en del av vurderingskriteriene i mange anbudsprosesser for etablering av grøntanlegg hun har vært del av.
Hun sier at det nok er litt forskjell på hvor langt en har kommet i ulike deler av landet, med hovedstadsområdet som en spydspiss i denne sammenhengen. Overvann og regnvann er også tema i slike planprosesser, blant annet fordi vi forventer mer og hyppigere nedbør i årene framover, som følge av klimaendringene.
Permakultur
Marianne Leisner er skolehagenestor og holdt et engasjert og inspirerende foredrag om permakultur og verdien av kretsløp i egen hage.
Begrepet permakultur er fremmed for mange, men Leisner åpnet foredraget sitt med å peke på at permakultur helt enkelt er en metode for å planlegge og designe hager som skaper helhetlige og stabile systemer.
– Permakultur er basert på bærekraftige økologiske prinsipper som ikke bare produserer næringsrik mat for folk, men energi, varme, skjønnhet og meningsfylt arbeide, sier Marianne, som også gjerne bruker ordet omsorg ofte: omsorg for det grønne, eller grønn omsorg.
På spørsmål om permakulturtankegangen passer på en universitetscampus, svarer Leisner at det synes hun absolutt.
Å bygge undervisningshagen på permakulturprinsipper betyr omstilling til en bærekraftig praksis der den sirkulære og langsomme prosesstankegangen for råde, framfor den kjappe og produktorienterte. Det er helt på linje med USN sin ambisjon om et konkret og gradvis omstillingsarbeid til en mer bærekraftig praksis i alle ledd i organisasjonen. Med undervisningshagen som nav, løfter vi gjennom utviklingsarbeidet opp tema knyttet til både klima og miljø, sosiale og menneskelige forhold og økonomiske forhold.
Opp på agendaen
Dyrk framtida er Økologisk Norge sitt skolehageprosjekt, som gjennom de siste snart fire årene har loset nærmere 40 skoler i Østlandsområdet gjennom oppstart og etablering av skolehager.
Annikken Jøssund er prosjektleder for Dyrk framtida, har lang erfaring med ulike bærekraftige prosjekter. Hun underviser også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med etterutdanningskurs for lærere om skolehage.
Jøssund sier at Økologisk Norge har som mål å løfte skolehagesaken høyere opp på agendaen og inspirere til flere skolehage-etableringer gjennom å løfte, styrke og modernisere skolehagen inn i vår tid.
For henne er det viktig å formidle parallellene mellom skolehagen og landbruket, og hun sier at samarbeidet med aktører som USN er veldig verdifullt.
DIY frøbomber
Lunsjen denne dagen var i tråd med temaet. En skal jo by gjester på det beste en har, og i et bærekraftig omstillingsperspektiv, gikk vi gjennom tørrvarelager, kjøle og fryseskap på Mat og helse sitt skolekjøkken på jakt etter ingredienser. Det resulterte i en mangfoldig og smaksrik lunsj med hele bygg-gryn og yoghurt med ulike toppinger.
Bygg er sannsynligvis den eldste kulturplanta i verden og er på 4. plass over kornsorter i verdenssammenheng. Bygg trenger kort veksttid for å bli modent og passer derfor godt her oppe i nord. Siden den ikke har evne til å danne gluten, passer det godt å koke den til grøt som hele korn eller malt til mel.
I lunsjpausen var det også lagt opp til at deltakerne kunne lage sine egne frøbomber, noe som engasjerte mange. Flere lærere ville ta aktiviteten med seg tilbake til skolen.