– Jeg liker de praktiske fagene. Her er det lov å eksperimentere, og vi styrer showet, sier Reinert Valvatne Egeland.
I dag er han og resten av niendeklassingene ved Kongseik Ungdomsskole virkelig sjefer på kjøkkenet; de er i gang med kokkekamp.
Forrige uke handlet de inn til måltidet med et budsjett på 200 kroner per gruppe. De skal lage og presentere ett måltid hver på tilmålt tid. Pizza, pasta, vegetargryte og lamme-shawarma på menyen, og heldige mat- og helse-lærere skal bedømme resultatet.
– Dere har brukt 193 kroner, så dere er akkurat innafor, sier mat og helse-lærer Birgitte Amundsen til gruppa som holder på med to pizzaer.
For å komme i mål med kreasjonen, som også har ost innbakt i skorpa, har de juksa litt.
– Jeg laget deigen hjemme i går. Den har kaldhevet over natta, forteller Reinert mens han tørker over komfyren.
LES OGSÅ: Videreutdanning i mat og helse for 5. til 10. trinn.
Mer eksperimentering
Kokkekonkurranser er blitt underholdning de siste årene, og trenden har spredd seg videre til skolekjøkkenet. Ellers er mye ved det gamle i et fag som er populært hos elevene, men som krever oppdatert kunnskap fra læreren for å henge med i tiden.
– Faget er modent for oppdatering. Tradisjonelt har det handlet mye om å ha én oppskrift og lage et komplett måltid hver gang. Ny læreplan legger opp til å eksperimentere mer, sier Birgitte Amundsen.
I fjor videreutdannet hun seg i mat- og helse-faget ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) – og kom tilbake til skolen med ny inspirasjon. I år er det kollega Caroline Nygaard Fon sin tur til å fylle på med ny kunnskap og videreutdanning.
– Vi har lært mye gjennom studiet og blitt inspirert til å praktisere det nye vi har lært. I stedet for å alltid lage ett måltid, kan vi lære mer om råvarer og forskjellige måter å jobbe med dem og tilberede dem, sier Fon.
Det klør i henda på lærerne når noen elever glemmer egg i pastaen, og får en deig som er umulig å jobbe med. Etter en rask evaluering, finner elevene ut hva som mangler og lager en ny.
– Det er viktig at det er rom for å feile, slik at de kan gjøre seg nye erfaringer. Og pastaen ble kjempegod, sier Amundsen etterpå.
LES OGSÅ: Undervisningshagen Spire på campus Vestfold
Tenke utenfor boksen
Selv om skolekjøkkenet er toppmoderne, tilhører det som produseres på benkene ofte en annen tid. Det mener også Susanne Moen Ouff, som underviser i mat og helse på USN.
– Skolekjøkkenet i 2025 handler om så mye mer enn å lage klumpefri hvit saus. Det er en demokratisk arena der elevene skal lære livsmestring og bli trygge verdensborgere, sier Ouff.
Hun forteller at mange lærere er interesserte i å videreutdanne seg i faget, men at halvparten får avslag på søknadene sine fra skolelederen sin. Dette til tross for at mat- og helse har lavest andel utdannede faglærere i skolen, kun fire av ti.
– Nye tider og nye læringskrav krever lærere som tør å tenke utenfor boksen og frigjøre seg fra tidligere praksis, mener Ouff.
– Faget trenger lærere som ser mulighetene innenfor rammene av et fag som er avspist med altfor få timer i forhold til ambisjonene i læreplanen. Ofte må det trylles med få økonomiske ressurser.
Rektor på Kongseid, Lars Rasmussen Theting, er ikke i tvil om verdien av faget:
– Mat og helse er alltid et av det mest populære fagene. For oss har det vært en prioritet. Vi befinner oss jo tross alt i Vestfold, Norges matfat, sier han.
LES OGSÅ: Styrk din kompetanse med videreutdanning