Slik fikser du matten på lærerutdanningen

Sommeren 2024 ble karakterkravet i matematikk fjernet for opptak til lærerutdanningene. Det har gjort studiet tilgjengelig for flere som tidligere ble hindret av én karakter fra videregående. 

Lærerstudent på Universitetet i Sørøst-Norges campus i Porsgrunn, Vetle Ålien, var en del av det første kullet som kom inn da kravet ble fjernet. Da ble drømmen om å bli lærer plutselig oppnåelig.  

– Jeg gruet meg litt til matten, men ville gjøre mitt beste. Og jeg har fått toppkarakterer! Mange tror at man må kunne mye matematikk fra før, men egentlig lærer vi fundamentet på nytt, foklarer Vetle. 

Ved studiestart bestemte han seg for å gyve løs, og det har gitt resultater. Derfor er han opptatt av å formidle til andre at matten er overkommelig, og at du får hjelp om du trenger det. 

– Vi har gode forelesere på USN og mye tid til å stille spørsmål. Undervisningen starter med det grunnleggende, for å forstå hvordan matematikken er bygget opp. Da får du rettet opp eventuelle følgefeil fra da du gikk på skolen selv, sier han. 

Kravet er fjernet – men forventningene er der

For mange ferske lærerstudenter er det flere år siden sist man løste en matematikkoppgave. Dårlige opplevelser har fått feste og skapt en motvilje mot faget. Da kan det være godt med en ny start. 

For selv om karakterkravet er borte, er ikke matematikk blitt mindre viktig i lærerutdanningen. Alle som utdanner seg til lærer på 1.–7. trinn har matematikk som en obligatorisk del av studiet. For 5. -10. trinn velger du norsk eller matte.

– Når du skal undervise i matematikk, må du ha faget godt under huden. Ikke for å være best, men for å kunne møte alle elevene, sier Pia Helene Lager, universitetslektor og praksislærer ved USN. 

Til daglig jobber hun som matematikklærer på mellomtrinnet på Langesund barneskole. En dag i uka har hun undervisning med lærerstudentene på campus. Der møter hun studenter med ulik bakgrunn i matematikk. Noen synes det går greit, andre har hatt lange pauser fra faget eller bærer med seg dårlige erfaringer fra egen skolegang.

– Matematikkangst er reelt. Derfor jobber vi mye med å ufarliggjøre faget, bruke konkret materiell og vise at det finnes mange måter å løse en oppgave på, forklarer Pia. 

Hun mener også at nettopp studenter som har syntes matte har vært vanskelig, kan bli gode lærere.  

– Vi trenger dem. De forstår hva det handler om å stå fast – og hvordan det føles å komme videre.

Ekstra støtte fra erfarne studenter

Og videre kommer de aller fleste. Men det krever at man tar ansvar selv og bruker tilbudene som finnes. Ett av tilbudene er OLA - Onboarding Learning Alliance, USNs ordning for profesjonelle studiegrupper ledet av en erfaren student. 

Studenter som Stine Bjørnø Svensen. Hun er lærerstudent for 5. til 10. trinn og har valgt matte som ett av sine undervisningsfag. Som over gjennomsnittet interessert i matematikk, har hun også meldt seg som OLA-fasilitator for lærerstudenter som trenger litt ekstra hjelp. 

Stine leder grupper med rundt 15 personer omtrent en gang i måneden. 

– Da jobber vi med oppgaver sammen, for eksempel tidligere eksamensoppgaver. De som trenger det får hjelp og ekstra forklaring, forteller hun. 

Stine er overbevist om at det er mulig å snu dårlige matte-opplevelser.

– Jeg er helt sikkert på at det er mulig å tette hullene. Du må bare jobbe masse med det, gjøre oppgaver og tørre å be om hjelp, sier hun. 

Nasjonal deleksamen i matematikk har blitt et stressmoment for mange som er engstelige for faget. Det trenger det ikke å være, mener Stine. 

– Den eksamenen handler mye om å skjønne formen på besvarelsen. Det viktige i denne utdanningen er å øve på å forklare faget videre. Sette ord på det det du gjør og metodene du bruker på en tydelig måte. Det må du øve på, og så blir du bedre, mener hun. 

Oversikt over OLA-grupper på USN.

Handler om trygghet – ikke talent

«Superlærer» og USN-underviser Håvard Tjora har gitt ut flere bøker og mattefaget og er kjent som en som hjelper for å lære. Å forstå matte er helt essensielt for å være lærer på barnetrinnet, mener han. 

Men som en som selv strevde med matte på skolen, har han full forståelse for at det ikke er lett for alle. Noe av løsningen er å akseptere at du faktisk må trene for å bli god, mener han.

– Å lære matte er som å lære et nytt språk. Ingen forventer at noen skal kunne fransk uten å ha øvd og praktisert det. Hvis du jobber jevnt med mattefaget hver uke, vil du garantert bli god i matte, sier Tjora. 

Hans beste råd til studentene er å bruke underviserne for alt de er verdt: 

– Spør! Be om hjelp hvis du ikke forstår. Det er vårt ansvar som undervisere å sørge for at du skjønner dette, oppfordrer han.

For lærerstudent Vetle har det vært avgjørende å bli trygg på matematikk for å bli trygg i rollen som lærer. Den tryggheten har han fått gjennom øving på oppgaver og praksis i ekte klasseom.

– Vi blir møtt med mange muligheter for trygging i faget gjennom utdanningen, som vi også tar med oss ut i praksis. Å undervise i et fag man ikke kan, er vanskelig. Hvis man derimot føler seg trygg, gir det en enorm boost i motivasjon og selvfølelse. Har du fundamentet på plass for å lære det du selv synes er vanskelig, blir det også lettere å lære bort, sier han.