Praksisinformasjon for vernepleie

Studenten skal gjennomføre 30 uker brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner.

Første studieår
VPEMN2 - Høst
Praksisstudiene i emne VPEMN2 gjennomføres over ti uker i tilknytning til tjenester for mennesker med utviklingshemming. Det kan f.eks. være hjemmetjenester, ulike arbeids- og aktivitetstilbud, avlastningshjem eller skole.

Andre studieår
VPEMN4A - Vår
Praksisstudiene i emnet gjennomføres over ti uker i hovedsak i kommunale helse- og omsorgstjenester som hjemmesykepleie og sykehjem.

Tredje studieår
VPEMN5 - Høst
Praksisstudiene har to ulike gjennomføringer der studentene melder seg opp til ett av alternativene:

• A: Nasjonal praksis, i relevante arenaer for vernepleiefaglig kompetanse (10 uker).
• B: Internasjonal praksis, av minimum tre måneders varighet. Studentene kan gjennomføre praksisstudier ved en av institusjonene USN har utvekslingsavtale med (12 uker).

USN har samarbeidsavtaler med helseforetak, kommuner og andre offentlige og private aktører primært innenfor våre fylker, men også i et større geografisk område. 

Det geografiske området til USN Porsgrunn, Bachelor i vernepleie er primært Vestfold og Telemark, med utstrekning til Buskerud.

Praksis skal gjennomføres hos samarbeidspartnere som USN har avtaler med og tildeles av praksiskoordinator. Praksis er veiledet, og praksislærer skal følge opp. Praksisplasser utenfor vårt geografiske område tilhører andre utdanningsinstitusjoner.

USN har praksissteder fordelt på et stort geografisk område og studenter må regne med reisevei. USN vil, så langt det lar seg gjøre, tildele praksissted i forhold til semesteradresse. Det er derfor viktig at du oppdaterer din semesteradresse i Studentweb. 

Ut fra gitte kriterier kan studenter søke om særskilt tildeling av praksisplass. Søknad om særskilt tildeling av praksisplass

• Praksiskoordinator vil så langt det er mulig forsøke å tildele studenten praksisplass i tilknytning til semesterregistrert adresse, innenfor USN sitt geografiske område og de til en hver tid tilgjengelige praksisplassene.
• Studenter som av ulike årsaker ønsker praksisplass utenfor det geografiske området må søke om særskilt tildeling av praksisplass. Det settes egne frister for søknaden, vår og høst. Søknaden må inneholde gyldig dokumentasjon for å bli vurdert. Les mer om særskilt tildeling og gyldig dokumentasjon.
• Til tross for inngåtte samarbeidsavtaler kan det oppstå situasjoner som gjør at praksisstedet likevel ikke kan ta imot studenter i praksis. Dette kan skje etter at plassering er gjort. Da vil USN finne ny praksisplass til studenten innenfor det området og de plassene som utdanningen disponerer.

Gjennom praksisstudiet forventes det at du som student forholder deg til praksisstedets vakttider og eventuelt turnus du har fått tildelt. Det betyr at selv om du har arbeid ved siden av praksisstudiene skal ikke dette gå på bekostning av praksisperioden. Praksisstudier er obligatoriske. 

• Praksissted er den arena hvor studenten gjennomfører sine praksisstudier, og hvor studenten oppnår utdanningens læringsutbytter.
• Med læringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten har etter fullført praksisperiode.
• Praksisveileder er den med ansvar for studentens oppfølging ved praksisstedet, har kjennskap til utdanningen, minimum en bachelorutdanning innen helse- og sosialfag og fortrinnsvis veiledningskompetanse.
• Praksislærer er ansatte ved universitetet og har ansvar for den pedagogiske og organisatoriske gjennomføringen av studentens praksisstudier.
• Lærings- og vurderingsverktøy er de verktøy studentene benytter for å ha kunnskap om og dokumentere forventet læringsutbytte i praksisperioden.
• Veilederseminar er et seminar for praksisveiledere. Hensikten med dette seminaret er å gi informasjon om de ulike læringsutbyttene og krav som stilles til de ulike praksisperiodene. Seminaret kan bli gjennomført både som fysisk møte og som webinar. Seminaret avholdes i forkant av den aktuelle praksisperioden.

• Det er forventet gjennomsnittlig 30 timers praksis per uke. Det forventes at studentene følger praksisstedets arbeidstider og må regne med å gå dag, kveld og helg, med utgangspunkt i sin veileders turnus. Dette er avgjørende for vurderingsgrunnlaget.  
• Studenter kan under praksisperioden bli bedt om å møte på universitetet til ulik type undervisning. Dette vil fremkomme i aktuelle emneplaner og vil regnes som timer i praksis. 

• Studentens medvirkning til legemiddelhåndtering i praksisstudier reguleres av Forskrift av 3.april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp samt praksisstedets egne retningslinjer.  
• Det følger av forskriftens § 4 fjerde ledd at studenter kan gis oppgaver i tråd med helsepersonellovens § 5 annet ledd (2) som lyder: «Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring».

Fravær ved sykdom: 

• Kravet om 80% obligatorisk tilstedeværelse gjelder alle praksisstudier. Fravær utover 20% innebærer at studenten i dialog med lærer og praksisveileder må utarbeide en plan for å ta igjen fraværet.

Fravær ved studentrådsarbeid/tillitsvalgtsarbeid:

• Studenter som deltar i studentrådsarbeid/tillitsvalgtsarbeid ved USN har rett til fri for nødvendige møter, men de får ikke fritak fra praksisstudier. Studenten må ta dette som en del av den prosentsatsen de har rett til å ha som fravær. 

Ammefri:

• Det tilrettelegges for ammefri i praksis, men du må ha tilstrekkelig tilstedeværelse for å oppfylle faglige krav. Dersom ammefri gjør at fraværet overstiger tillatt grense, må timene tas igjen. Når du har fått tildelt praksissted, ta kontakt med praksislærer for å avtale løsninger sammen med praksisveileder. 

Hensikten med veiledning er å hjelpe studenten til å utvikle sin egen vernepleiekompetanse og reflektere over egne handlinger, integrere teoretisk kunnskap med sine praktiske erfaringer, samt å utvikle sine praktiske ferdigheter.

Veiledningen skal gi studenten konstruktive tilbakemeldinger og vurdering underveis. Veiledning kan foregå ut ifra et tenkt scenario eller den kan være knyttet til konkrete episoder/praksiserfaringer studenten har hatt eller skal ha, og/eller som studenten ber om veiledning på. Veiledning kan være førveiledning, veiledning i selve praksissituasjonen og etterveiledning. Alle former for veiledning forutsetter at studenten er delaktig og reflekterende.

Veilednings- og arbeidsformer blir brukt ulikt gjennom studiet. Tema og krav presiseres i de aktuelle emneplanene.

Refleksjon og veiledning
Refleksjon er en metode for å lære i praksis. Hensikten med refleksjon er at studenten viser evne til systematisk og fagkritisk refleksjon både individuelt og sammen med andre.

Studenten skal skrive loggbok/prosessbok gjennom praksisperioden. Dette for å reflektere over erfaringer en gjør i praksis og progresjon i egen læring. Loggen kan inneholde følgende momenter: Hva har jeg gjort og opplevd? Hvilke refleksjoner har jeg gjort? Hva har jeg lært og hvordan vil jeg anvende kunnskapen?

Praksisstudiet vurderes til bestått / ikke bestått på grunnlag av praksisveilederens og lærerens vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene og obligatorisk aktivitet i form av oppgaver og tilstedeværelse. Det foretas løpende vurdering, midt- og sluttvurdering. Praksisstudier er en kontinuerlig vurderingssituasjon.

Vurderingssamtaler
Vurdering av studentens læring og forventet læringsutbytte tydeliggjøres ved vurderingssamtaler mellom student og praksisveileder. Vurderingssamtaler avholdes midtveis og i slutten av praksisperioden, og skal være en dialog mellom student og praksisveileder. Praksislærer vil gjennomføre en praksissamtale etter midtveisvurderingen. Student og praksisveileder møter forberedt til veiledning og praksissamtalen.

Midtveisevaluering
Midtveisevaluering skal ha fokus på studentens læringsprosess og læringsutbytte relatert til læringsutbyttebeskrivelser for praksisemnet og er en dialogbasert samtale hvor vurderingen tar utgangspunkt i vurderingsverktøyet. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisstudiet skal dette være tema ved midtveisvurderingen.

Sluttvurdering
Sluttvurderingen er en oppsummerende dialogbasert samtale om læringsutbyttet for hele praksisperioden. Sluttvurderingsskjemaet signeres av alle parter.

Vurderingsverktøyet Respons
USN benytter det digitale lærings- og vurderingsverktøyet Respons i praksisstudier i vernepleieutdanningen fra kull 2025. Respons motiverer til en mer aktiv holdning til egen læring, og legger til rette for tett dialog mellom praksisveileder og student. Studentens egenvurdering er alltid tilgjengelig for praksisveileder og praksislærer, og praksisveileder kan gi løpende tilbakemelding gjennom praksisperioden

Ved tvil om bestått praksis
Ved tvil om bestått praksisstudium skal studenten få skriftlig melding om dette (jf. forskrift om studier og eksamen ved USN). Meldingen skal angi hva studenten ikke oppfyller av læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke krav som må oppfylles for å få karakteren bestått.

• Varsel om fare for ikke bestått praksis skal informeres om så raskt som mulig, og normalt senest innen tre uker før praksisperioden er ferdig.
• Skjemaet «varsel om fare for ikke-bestått praksis» skal brukes til skriftlig varsel.
• Studenten kan underskrive i betydningen: sett, kjent med, men ikke nødvendigvis godtatt.
• Ved tvil om bestått praksis kobles emneansvarlig på for å delta i den videre vurderingen.
• Når varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, skal praksisveileder og praksislærer ukentlig vurdere utviklingen, i henhold til punkt 4 «Avtale om oppfølging etter varsel er gitt» i skjemaet «varsel om fare for ikke bestått praksis».

Er du som praksisveileder i tvil om studenten skal bestå praksis, ta umiddelbart kontakt med praksislærer. Dersom varsel ved fare for ikke bestått praksis gis før midtvurderingen skal det skrives referat fra samtalen mellom student, praksisveileder og praksislærer. Praksislærer har ansvaret for å skrive referat og sende student og praksisveileder. Studenten har rett til å sende kommentarer til praksislærer. Referatet skal lagres i USNs arkiv.

Ikke bestått praksis
Retningslinje vedrørende stryk i praksis og legeerklæring

• Studenten har ikke bestått praksisperioden dersom studenten ikke har oppnådd kravene i det skriftlige varselet om fare for ikke-bestått praksis.
• Praksislærer skal, evt. i samarbeid med praksisveileder, utforme en avsluttende vurdering av studenten som sendes til emneansvarlig, programansvarlig og praksiskoordinator.
• Studenten inviteres til en samtale med praksislærer og emneansvarlig/programansvarlig, hvor det informeres om grunnlaget for at studenten har fått ikke-bestått praksis, og konsekvensene det har for studenten. Studenten kan ta med en tredjepart.
• Når en student har mottatt varsel om fare for ikke- bestått praksis eller ikke har bestått praksisstudier så skal rutine for overføringssamtale følges og lagres i USNs arkiv. Praksiskoordinator skal kobles på.
• Ved ikke bestått praksisperiode vil dette føre til et forlenget studieløp, jf. Forskrift om studier og eksamen ved USN (§ 5-5 Antall praksisforsøk (1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til «ikke bestått». (2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5 Antall brukte forsøk i et emne videreføres ved nytt opptak.).

Ikke bestått praksis - uten gitt varsel
Dersom studenten i slutten av praksisstudiet utviser handlinger/atferd som åpenbart er i strid med studiets formål, jf. helsepersonelloven kapittel 1, § 3 og kapittel 2, § 4, og forskriften om skikkethetsvurdering, kan studenten få vurderingen ikke bestått også uten at det er sendt et forutgående varsel.

Dersom studenter ikke innfrir kravet om tilstedeværelse på 80% og har gyldig dokumentasjon for sitt fravær, kan de søke om utsatt praksis. Retningslinjer for resultatvurdering og utsatt praksis står i sin helhet i kapittel 5 i Forskrift om studier og eksamen ved USN.

Det kan oppstå situasjoner som du opplever som vanskelig og utfordrende. Dette kan f.eks. være samarbeidsproblemer, uklare rammer for oppgaver og ansvar i praksis, opplevelse av dårlig arbeidsmiljø m.m. Dersom du opplever vanskelige situasjoner underveis i praksisperioden, anbefaler vi følgende: 

• Som hovedregel skal problemer forsøkes å løses på lavest mulig nivå. Du bør derfor først ta opp problemet/utfordringen direkte med din veileder på praksisstedet, gjerne i en veiledningssituasjon. Ikke vent til praksisperioden er ferdig. 
• Hvis ikke samtalen fører frem, kan du ta kontakt med ansvarlig leder på praksisstedet, alternativt kan du rådfører deg med ansvarlig kontaktperson ved USN. 
• Hvis situasjonen ikke løser seg, kan du kontakte ansvarlig person på studieprogrammet ved USN som tar kontakt med praksisstedet for å bidra til en løsning, f.eks. ved å delta i en samtale med praksisstedet sammen med deg. 
• Dersom situasjonen ikke har løst seg, kan du kan sende en skriftlig klage om forholdet til postmottak@usn.no. Den som har sendt klagen, blir innkalt til et møte med den/de som er ansvarlig for å følge opp klagen ved USN. Her kan det avdekkes om klagen handler om formelle feil, jf. egen beskrivelse for behandling av slike klager. 
• Ansvarlig for å følge opp saken ved USN innkaller veileder, avdelingsleder/kontaktperson ved praksisstedet og studenten til et nytt møte. 
• Med utgangspunkt i møtet, vurderer USN i dialog med praksisstedet videre samarbeid og eventuelt hvilke tiltak som iverksettes. Du får tilbakemelding fra USN med faglig begrunnelse for tiltakene. 

Du kan ikke klage på sensur i praksis jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9. Du kan likevel klage dersom du mener det er gjort formelle feil i praksis, for eksempel brudd på prosedyrer eller manglende dokumentasjon.  

Klage på formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at du ble eller burde vært kjent med den formelle feilen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd. Utgangspunktet for vurderingen er om det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon i praksis eller for sensurvedtaket, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 andre ledd.   

Hvis du klager på formelle feil ved praksis, skal saken opplyses så godt som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. USN vil undersøke saken så grundig og konkret som mulig, men det kan hende at det ikke alltid lar seg oppklare fullt ut hva som har skjedd. Etter forvaltningsloven § 17 annet ledd, vil du få informasjon om de opplysningene som USN innhenter, slik at du får mulighet til å uttale deg om saken.   

Kort om saksgang: 

• Du må sende klage til postmottak@usn.no 
• Fakultetet vurderer først om det foreligger formelle feil. Hvis det ikke er funnet feil, skal saken alltid videresendes til nemnd for studentsaker som vurderer saken endelig. 
• Hvis fakultetet mener det er skjedd formelle feil i praksis, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes med et nytt sensurvedtak av den gjennomførte praksisen basert på riktig grunnlag, skal sensurvedtaket omgjøres. Dersom feilen ikke kan rettes opp i sensuren, må praksis gjennomføres på nytt. 
• Feil i praksis kan sjelden rettes opp med ny sensur, og som regel innebærer dette at studenten får gjennomføre praksisperioden på nytt uten at studenten har brukt opp ett av to forsøk på å bestå den aktuelle praksisperioden. 
• I tilfeller hvor det er skjedd en formell feil, skal fakultetet iverksette løsninger/tiltak som minimerer skaden og belastningen for studenten i størst mulig grad. Disse sakene skal prioriteres, og en eventuell ny praksisgjennomføring bør skje så raskt som mulig og i dialog med studenten. 

Du kan søke om dekning av merutgifter til reise eller bolig i praksisperioden dersom du oppfyller USNs retningslinjer. Mer informasjon og søknadsskjema finner du her: Retningslinje for dekning av merutgifter i forbindelse med obligatorisk praksis for studenter