Tittelen til disse erfarne studentene er «læringsfasilitator» og de driver såkalte OLA-grupper på de forskjellige campusene.
Det første året som student på universitetet kan nemlig oppleves som en stor overgang. Å gå fra kjente rammer, steder og mennesker påvirker fort den nye studiehverdagen.
Det handler om så mye. Å finne nye vennskap, venne seg til nye lærere og undervisningsformer, bli mer selvstendig, lære seg å planlegge studietiden, lære seg faget og bestå eksamen.
200 OLA-grupper
OLA står for «Onboarding Learning Alliance» og ble startet på USN i 2019.
I løpet av 2022 hadde universitetet over 200 OLA-grupper i 78 emner fordelt på 36 studieprogram på alle 8 campusene.
Hver OLA-gruppe er tilknyttet et emne. Gruppen består av 8-12 studenter som møtes 2 timer hver uke for å studere faget sammen.
De løser oppgaver, studerer pensum, diskuterer fagbegreper og problemstillinger og blir sosialt og faglig kjent.
LES OGSÅ – Jeg hadde ikke klart meg uten OLA-ordningen
Noen av hjelperne
Selina Figurado, Oda Fløtaker og Kim Eckmann har alle jobbet som læringsfasilitatorer. Nå lærer de opp nye i denne rollen. De har også selv vært nye studenter og fått hjelp gjennom OLA-ordningen, så de kan skrive under på effekten.
– Å finne identiteten sin som student er noe som alle må jobbe med det første studieåret. Når man aldri har hatt noen ordentlig eksamen før, er det veldig fint å kunne få veiledning av en student som har vært gjennom det samme som du skal gjennom. Det er en stor trygghet for førsteårsstudentene, nesten som en utvidelse av fadderordningen, sier Oda.
OLA-gruppene skal hjelpe førsteårsstudentene med nettopp dette – å gi en kickstart på studiene.
Kim er y-veisstudent og har også hatt stor nytte av ordningen:
– OLA-gruppene har vært viktig for å kunne utveksle både tanker og følelser og lære om studieteknikk. Y-veisstudenter kan ha vært mange år i arbeidslivet, og det er fint med litt ekstra oppfølging for å takle det akademiske.
Selina opplevde at det var fint å komme til et trygt rom og lære , og at det var noe annet enn å være på forelesning.
– Læringsfasilitatorene skaper et trygt rom for studentene. Det har hjulpet meg.
Studentenes behov kommer først
– I OLA er det viktig at det er studentenes behov og mål som kommer først. Gruppen bestemmer derfor selv hvilke temaer de skal jobbe med i hvert møte, ut ifra hva de har behov for å lære for å komme videre i sin læringsprosess, sier OLA-prosjektleder Hanne Viken ved USNs enhet for digitalisering og utdanningskvalitet (eDU)
Sammen med flere andre engasjerte USN-ansatte står hun bak OLA-ordningen, der hele poenget er å gjøre første studieåret litt enklere å gjennomføre for de nye studentene.
Det lille ekstra som gjør arbeidet i OLA-gruppen unikt, er at den ledes av en erfaren student som altså kalles «læringsfasilitator».
Denne studenten har tatt emnet tidligere og har fått en spesiell opplæring av USN. Opplæringen av nye læringsfasilitatorer har nå blitt gjennomført, og de er klare til innsats på campusene.
En OLA-gruppe er ikke en fadderordning, men det er heller ingen forelesning.
– Regel nr. 1 i OLA er at vi skal aktivisere studentene, ikke forelese. I OLA-møter skal studentene tenke selvstendig, prøve å løse oppgaver, beskrive fenomener og begreper, hjelpe hverandre å finne gode studieteknikker og læringsstrategier og gjøre mange, mange feil, sier Hanne Viken.