Slik knekker de lesekoder på Porsgrunn vgs

lesing i klasserom, dekomp-prosjekt på Porsgrunn vgs
LESBART: Norsklærer Lene Kleven har fått noen nye verktøy basert på leseforskning fra USN, som hun gir videre til elevene. Slik finner Nora Falkevik og resten av klassen metoder som gir dem økt mestring og leseglede.

Norske elevers leseferdigheter er under press. Bruk av smarte lesestrategier øker både motivasjon og ferdigheter.

Nora Falkevik (17) går siste året på idrettslinja på Porsgrunn videregående. Nå kommer hun sammen med lærer Lene Kleven rett fra norsktime. De har lest Henrik Ibsens Peer Gynt. 

– Det var vanskelig språk, særlig for oss ungdom, sier Nora.

– Men når man faktisk skjønner teksten, er den også veldig morsom og rar!

Å få klassen til å lese Ibsen hadde vært en stri bøyg før de startet leseprosjektet i begynnelsen av første klasse på videregående, for over to år siden. Men lærer Kleven er ikke lenger redd for å by på utfordrende tekster.

Støtte til grunnleggende ferdigheter

Som en del av et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst–Norge og Telemark Fylkeskommune har Porsgrunn videregående vært med på et prosjekt for å øke kompetanse i grunnopplæringen. Ordningen «desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen» (Dekomp) innebærer statlige tilskudd som skal ha direkte innvirkning på elevenes opplæring. 

Da lærer Kleven og prosjektgruppa med lærerkollegaer skulle bestemme hvilken grunnleggende ferdighet de ville fokusere på, var det ikke tvil om at lesing var nøkkelen. 

– Generelt sett er lesekondis en stor utfordring hos elever i dag, sier Kleven. 

– Lesing er utgangspunktet for det meste man skal lære seg. Derfor har dette vært så meningsfullt for meg å være med på. Jeg vet hvor nyttig det blir, også med tanke på videre studier. 

I denne videoen presenterer skolen prosjektet, og elevene forteller om hva de har lært:

 

 

Systematisk tilnærming til tekst

Norske barn og ungdoms leseferdigheter blir stadig dårligere. Tall fra PISA-undersøkelsen viser at andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) i lesing har økt fra 19 til 27 prosent fra 2018 til 2022

Både kunnskapsministeren og direktøren i Utdanningsdirektoratet uttrykte bekymring da tallene kom i 2023, og oppfordret skolene til å ta grep.
Det hadde Porsgrunn videregående skole allerede startet med, gjennom en instrumentelt fokus på hvordan man leser.

Tre damer i trappa på Porsgrunn vgs

– En lesestrategi er en systematisk tilnærming til en tekst. De fleste går i gang uten en plan. Hva gjør man da når teksten blir vanskelig? Da er det lett å miste motivasjon og konsentrasjon og begynne med sosiale medier eller spill, forklarer førsteamanuensis Tonje Stenseth fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun forsker på lesing og har vært tett involvert i prosjektet på Porsgrunn videregående.

Det finnes et helt arsenal av strategier. Prosjektgruppa plukket ut noen de ville jobbe med, og koblet dem med muntlige ferdigheter. 

– Jeg har aldri opplevd så gode resultater, sier Stenseth.

– Prosjektet har fungert veldig godt, mye fordi lærerne har jobbet systematisk og satt av tid til å forberede seg og lære av hverandres erfaringer underveis, mener hun. 

Diskusjon og samarbeid

Dette prosjektet startet omtrent samtidig med at Chat GPT slo gjennom for fullt, og diskusjonen om bruk av kunstig intelligens virkelig fikk fart. 

– Hvorfor lese når man kan bestille? spør lærer Kleven retorisk.

– Da ble det ekstra viktig å jobbe med lesingen.

For elev Nora har prosjektet betydd nye, nyttige verktøy for å tilnærme seg en tekst. 

– Jeg hadde lært noe grunnleggende fra før, men jeg brukte det ikke. Jeg har dysleksi, og har lest mye under tvang. Nå bruker jeg markeringstusjer for å sortere teksten. Det er enklere og morsommere å dele den opp på den måten. Da går det litt fortere, og jeg får med meg mer, forteller hun. 

notater og markeringer i lærebok om Peer Gyng

Elevene bruker også mye tid på å diskutere tekstene de leser muntlig. De leser selv først, og snakker sammen i små grupper etterpå. Det åpner også for en forståelse for at det er flere måter å lese en tekst på. 

– Det er stor forskjell på å sitte alene med en tekst versus en kollektiv tilnærming. Når du kobler på det muntlige, bruker du også andre funksjoner i hjernen, forklarer Stenseth. 

Lesing på timeplanen

– Noen ganger når jeg leser en tekst, har jeg på tunga hva det handler om. Så hører jeg noen andre forklare hvordan de har forstått det, og så ser jeg det større bildet, sier Nora. 

Metoden med markeringstusjer er den hun har funnet ut at fungerer for seg. Andre foretrekker andre strategier. 

– Det handler om å hente ut det som motiverer deg mest. Elvene bruker strategiene forskjellig. Noen bruker penn, andre streker under, noen setter veldig pris på gruppearbeidet, sier lærer Kleven.

Hun har studert norsk didaktikk, men bruk av lesestrategier i undervisningen på denne måten var ukjent for henne før prosjektet. 

Nora og Lene går i trappa på Porsgrunn vgs

– Det er nok vanlig å tenke at nei, vi skal ikke lese i timen, da skal det undervises. Men å gi elevene verktøy og strategier de kan gjøre til sine egne er viktig. Jeg jobber annerledes nå enn før, og jeg ser veldig forskjell på klassen, sier hun.
Nå sprer Kleven og resten av prosjektgruppa kunnskapen sin videre til resten av kollegaene på skolen. Mange andre skoler har også vist interesse for å lære metodene.

– Jeg fikk en aha-opplevelse en fredag klokka tre. Det var en time igjen av skoledagen før helg. Kunne jeg be elvene om å lese? forteller Kleven.

Hun tok sjansen:

– Og så satt de helt stille og leste. 

Som en del av prosjektet har Porsgrunn vgs også brukt tid på opplæring i muntlige ferdigheter. Det kan du se mer om i videoen skolen har laget, der flere lærere også forteller om sine erfaringer: