kl.
10.00
-
15.00
Vestfold, Campus Vestfold, A1-30 Larvik og Zoom
Christine Rendahl Stenersen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.
Sammendrag
Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan politikk som legger vekt på elevenes læring både formes i politiske dokumenter og får betydning for praksis i norske ungdomsskoler.
Studien tar utgangspunkt i reformen Kunnskapsløftet fra 2006, som introduserte en mer læringsutbytteorientert skolepolitikk i Norge.
Gjennom analyser av stortingsmeldinger fra perioden 2003-2017 viser avhandlingen at reformens opprinnelige fokus på en kultur som fremmer elevenes læring, gradvis har utviklet seg til et system der individuelle resultater står i sentrum. Over tid kobles begrepene kultur for læring og læringsutbytte stadig tettere sammen og fremstår etter hvert som om de har samme mål: å sikre målbare resultater. Denne utviklingen gjenspeiler en politisk logikk der det som kan måles får stadig større betydning.
Klasseromsstudiene viser hvordan lærere forsøker å balansere ulike politiske mål med elevenes behov. De inkluderer både elementer som er enkle å måle og kompetanser som er mer krevende å vurdere, som samarbeidsevne og elevengasjement i læringsprosesser. Samtidig påvirker elevene selv praksisene i en mer resultatorientert retning. De ønsker tydelige vurderingskriterier og vegrer seg for å jobbe uten å vite hvordan innsatsen blir vurdert. Avhandlingen viser at elevene fungerer som policy actors - aktører som aktivt former hvordan utdanningspolitikken realiseres i klasserommet. Dette kan føre til at handlingsrommet snevres inn og undervisningen blir mer fokusert på målbare resultater.
Avhandlingen bidrar også med et rammeverk for å analysere forholdet mellom utdanningspolitikk og klasseromspraksis, og gir ny innsikt i hvordan nasjonale reformer utspiller seg i hverdagen. Analysene viser hvordan små, situerte endringer såkalte «nyanseforskyvninger» oppstår i møtet mellom politiske rammer og praksis. Disse endringene kan forsterke fokuset på det som enkelt lar seg vurdere og karaktersette, med vesentlige implikasjoner for politiske ambisjoner om å fremme elevers samarbeidsevne og engasjement i læringsprosesser.