Disputas: Kristin Hanoa

Kristin Hanoa skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

• Les avhandlingen her

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i Personorientert helsearbeid ved Faktultet for Helse- og sosialvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag

Avhandlingen handler om perspektiver på risiko, nytelse og overdose blant personer som injiserer rusmidler (PSIR). Målet er økt kunnskap om og forståelse for sprøytebruk, og hvilken sosial mening risiko og overdose kan ha i lys av PSIRs hverdagsliv. Sentrale argumenter er at sosial kontekst, og individets generelle livssituasjon må tas i betraktning i det overdoseforebyggende arbeidet. PSIR lever sine daglige liv i sosiale miljøer som påvirker deres oppfatninger av risiko og overlevelse. Det viser viktigheten av å forstå injisering av rusmidler ikke bare som et individuelt prosjekt, men også som sosiale prosesser og tilpasningsstrategier i lys av sosiostrukturelle faktorer som interaksjon og læring, livsvilkår og en hverdag i et marginalisert miljø.

Norge et av landene i Europa med høy og stabil forekomst av narkotikautløste dødsfall. Det finnes likevel lite kunnskap om erfaringene og synspunktene til personer som selv injiserer rusmidler. Avhandlingen er basert på 80 kvalitative intervjuer med PSIR rekruttert fra lavterskeltiltak i fem norske byer. De tre publiserte artiklene viser hvordan PSIRs perspektiver på injisering av rusmidler innebærer ulike sosiale betydninger og erfaringer som utvikles i sosial interaksjon i deres hverdag i et risikofylt miljø. Studien viser en rekke ulike følelser av tiltrekning til sprøytebruk, som rask og sterk rus, ritualer og en devaluering av tryggere inntakmåter. Disse opplevelsene av sprøytebruk hadde imidlertid utviklet seg fra frykt og bekymring til å oppleve det som en meningsfull praksis gjennom læring og sosial interaksjon med andre som injiserer illegale rusmidler. Det illustrerer hvordan opplevelser av injisering og risiko er relasjonelt og sosialt betinget.

Videre belyser avhandlingen hvordan PSIR lever i risikofylte miljøer preget av stress, frykt og stigmatisering. Å injisere når man er alene øker risikoen for overdosedødsfall. Likevel bidro disse kontekstuelle faktorene til at de ønsket å være alene når de injiserte. Det innebar en opplevelse av trygghet skjermet fra et uforutsigbart miljø, å unngå skam ved å bli sett når de injiserer, samt økt mulighet for kontekstuell nytelse av rusmidler når man er alene. Det illustrerer konkurrerende hensyn i en hverdag i et risikofylt miljø, og hvor det å injisere alene må forstås som en tilpasningsstrategi i denne hverdagen.

Avhandlingen viser også kompleksiteten i overdosedødsfall, og utfordrer oppfatningen av forholdet mellom kunnskap om risiko og risikounngåelse. Deltakerne personifiserte ikke alltid risiko, eller beskrev det som en del av deres risikofylte livsstil. De beskrev også en likegyldighet til å overleve, og hvor det å unngå døden, som overdoseforebyggende strategier er basert på, ble sett på med ambivalens og likegyldighet. Denne kompleksiteten i overdosedødsfall og bør gjenspeiles i fremtidige skadereduksjonstiltak, der det fluktuerende spekteret av ambivalens som kan ligge bak overdoser, kan bidra til en bedre tilnærming til hvordan beskjeder om tryggere bruk formidles og hvor godt det treffer målgruppen.