Trening av samtaleferdigheter i lærerutdanningen (CAiTE)

Lærer underviser barn i klasserom. Bilde.

Hvordan kan vi trene lærere til å skape gode vurderingssamtaler? Prosjektet CAiTEs mål er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og forbedre læreres vurderingspraksiser.


Hvordan kan vi trene lærere til å skape gode vurderingssamtaler?

CAiTEs mål (Conversation Analytic innovation for Teacher Education) er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og forbedre læreres vurderingspraksiser ved å utvikle, evaluere og implementere en ny forskningsbasert instruksjonsmetode (CARM - Conversation Analytic Role-play Method) som skal brukes i lærerutdanningen for å trene lærerstudentenes samtalekompetanse.

Basert på videoanalyser av muntlig eksamen og lærers veiledning av gruppearbeid i klasserommet, har prosjektet utviklet, pilotert, gjennomført og evaluert et CARM-verksted for lærerstudenter. Foreløpige funn viser at retningslinjer for vurderingssamtaler er erfaringsbaserte og mangler teoretisk og empirisk forankring. Empiriske analyser av 36 muntlig eksamen viser at det er betydelig variasjon i tid brukt på de ulike delene av muntlig eksamen. Muntlig eksamen består av fem aktivitetsfaser som er klart strukturert. Disse fem fasene er hilsing og forberedelser, elevpresentasjon, fagsamtale, karakterfastsetting og tilbakemelding og kunngjøring av karakter. Det er stor variasjon i hvor mye tid som brukes på de ulike fasene. Den korteste elevpresentasjonen varer 5 minutter og 16 sekunder, mens den lengste varer 16 minutter og 18 sekunder. Den korteste fagsamtalen varer 7 minutter og 10 sekunder, mens den lengste varer 23 minutter og 2 sekunder. Det er også variasjon i hvor stor del av læreplanen som dekkes i løpet av elevpresentasjon og fagsamtale. Det er betydelig variasjon i antall spørsmål som stilles og temaer som dekkes i fagsamtalene mellom eksaminatorer og kandidater. Eksaminatorenes åpne-, ledende- og multiple spørsmål under muntlig eksamen legger sterke føringer for hva det er mulig å svare, og disse spørsmålene kan virke både stillasebyggende og hemmende for kandidatenes muligheter til å vise kompetanse. Noen ganger gir kandidater et svar som markers som feil. Da korrigerer eksaminatorene kandidaten og kommer med riktig svar for dem, eller så forsøker de å få kandidaten til å korrigere seg selv ved å initiere reparasjon på mer eller mindre direkte måter. Det gir kandidaten ny mulighet til å svare riktig, men leder ofte til lange side-sekvenser hvor kandidaten ikke nødvendigvis får vist så mye kunnskap.

Karakterdiskusjonene er sterkt konsensusorienterte og har et høyt nivå av enighet. Uenighet vises implisitt. I 2 av 36 karakterdiskusjoner har intern og ekstern sensor innledningsvis divergerende posisjoner. Ekstern sensor har det siste ordet, men intern sensor kan påvirke karakteren til fordel for kandidaten. Å foreslå en karakter er delikat handling og foregår gjennom en trinnvis kalibreringsprosess der sensorene bruker forskjellige implisitte ressurser for å justere sine individuelle posisjoner og sikre enighet, før de foreslår en kandidatkarakter. Sensorene viser i liten grad til forhåndsformulerte vurderingskriterier, men i større grad i VG3 sammenlignet med 10. klasse.

Analyser av læreres veiledning i klasserommet viser hvordan lærer initierer, forfølger og løser problemer via verbale-, prosodiske- og kroppslige ressurser. Gruppearbeid er en dagligdags aktivitet i norske klasserom og gir mulighet for interaksjon mellom elever og lærere. Men hvordan får elever hjelp fra læreren sin når de jobber i grupper, og hvordan bestemmer lærere når og hvordan de skal tilby hjelp når de ikke eksplisitt har blitt bedt om det? Lærere og elever benytter seg av subtilt  kropps- og verbalspråk for å avgjøre om og hvordan hjelp skal tilbys eller bes om. Problemløsning foregår som en der-og-da-aktivitet, uten at elevenes arbeidsprosess blir forstyrret, og for at lærerens begrensede tid til veiledning skal rekke rundt til flest mulig. Lærers tilstedeværelse og bevegelse i rommet har betydning for elevenes muligheter til å få veiledning.

CARM-verkstedet ble i perioden 2019-2020 pilotert som intervensjon i en randomisert kontrollert studie. Den første piloteringen av intervensjonen, høsten 2019, viste at lærerstudentene for det meste var fornøyd med innhold og relevans av kurset, og de rangerte seg relativt høyt på selvinnsikt vedrørende språklig samhandling i samtaler mellom lærer og elev. Ved den første piloteringen testet og validerte vi også dette spørreskjemaet om selvinnsikt. En revidert versjon av intervensjonen og evalueringen ble gjennomført i oktober 2020. Resultatene fra denne intervensjonen viste at det var statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppa (deltakerne som gjennomførte CARM-verksted før evaluering av selvrefleksjon) og kontrollgruppa (deltakerne som ikke gjennomførte CARM-verksted før evaluering av selvrefleksjon) på selvrefleksjon. Det var også høy grad av aksept av kurset: deltakerne vurderte kurset som nyttig for egen utvikling som lærer, og vurderte kursets innhold og vanskelighetsgrad som passelig for lærerstudenter.

Publikasjoner

Trening av samtaleferdigheter i lærerutdanningen (CAiTE)

Forskere i prosjektet

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) gjennom FINNUT-programmet og består av fem forskere og to PhD-studenter.

Partnere

Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Loughborough University

Loughborough University, Department of Social Sciences

Samarbeidsprosjekter

LOaPP: Learning Outcome across Policy and Practice (Læringsutbytte i politikk og praksis)