Kommunikasjon med eldre: COMHOME-prosjektet

Personorientert kommunikasjon med eldre som trenger helsetjenester. Utvikling av en forskningsbasert utdanningsplattform.


* This page in english

Personorientert kommunikasjon er avgjørende for kvaliteten på helsetjenester til eldre. Å utvikle best mulig utdanning for helsepersonell i personorientert kommunikasjon er derfor viktig. Stadig flere eldre har behov for helse- og omsorgstjenester, og ikke alle får i dag den omsorgen og helsehjelpen de har behov for. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldringsprosesser har eldre ofte både informasjons- og følelsesmessige behov som skal ivaretas. Tjenestene som tilbys i hjemmesykepleien utføres både av sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte.

Det er få studier av hvordan de ulike gruppene kommuniserer med eldre personer, de kommunikative utfordringer som oppstår og om kommunikasjonen er personorientert. 

Hensikt og metode

Det overordnede målet med dette prosjektet var å utvikle et forskningsbasert grunnlag for simuleringstrening med elektronisk støtte i personorientert kommunikasjon med eldre som har behov for helsetjenester. Forskere i Norge, Sverige, Nederland og USA har samarbeidet med brukere for å undersøke:

  • kommunikasjonsutfordringer i hjemmesykepleien
  • hvordan eldre menneskers uttrykte bekymringer kan møtes i samtale
  • hvordan eldre personer og eldre studenter kan bidra til kommunikasjonstrening og veiledning av studenter
  • hvordan elektroniske ressurser kan støtte studentens læringsprosess
  • hvordan optikere samhandler med eldre klienter om beslutninger
  • forholdet mellom den ikke-verbale og verbale kommunikasjonen mellom eldre pasienter og leger på sykehus

Vi har brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å analysere lyd- og videoopptak fra besøk i hjemmesykepleien, hos optikeren, konsultasjoner på sykehus, CT-lab konsultasjoner samt spørreskjemadata.

Resultater

Mer enn 500 besøk i hjemmesykepleien er tatt opp i Norge, Sverige og Nederland. Både helsefagarbeidere og sykepleiere deltok. Kvalitativ og kvalitativ analyse av både svenske og norske lydopptak viser at kommunikasjon er spesielt utfordrende:

  • når eldre ønsker noe annet enn det som er spesifisert i oppdraget og det som var planlagt og pasienten viser skuffelse eller sinnen
  • når behovene uttrykkes vagt, ofte om eksistensielle problemstillinger, bekymringer om dagliglivets aktiviteter og det å føle seg svak og avhengig av hjelp.

En intervensjon (ZORG) for å øke sykepleiers emosjonelle samhandling med pasienter ble testet i en pilotstudie med 10 sykepleiere og 50 pasienter i Nederland. Studien er liten, men resultatene er lovende når det gjelder å møte de følelsesmessige behovene som ble identifisert i både de kvalitative og kvantitative studier.

Kodesystemet VR-CoDES (Verona Coding Definition of Emotional Sequences) ble valgt fordi metoden er utviklet for å identifisere pasientens helsebekymringer som oftest kommuniseres indirekte, men ledsaget av et følelsesmessig uttrykk mer eller mindre tydelig. Systemet inneholder også koder for helsepersonellets umiddelbare svar. Metoden har blitt tilpasset og videreutviklet for bruk i hjemmesykepleien.

Oppmerksom tilstedeværelse (mindfulnes) er en faktor som ser ut til påvirker studentens kommunikasjonsevner både i optometri og sykepleie.

Samvalg har blitt utforsket i optikerens praksis for å identifisere hvilken type beslutninger som tas og hvordan kunden ble involvert i beslutningsprosessen.

Kommunikasjonstrening er gjennomført i to iterasjoner for førsteårsstudenter i sykepleie. Tredjeårsstudenter deltok på et "train the trainer" kurs og var veiledere i simuleringstreningen. Studentene møtte en eldre person som var opplært til å spille rollen som en pasient i hjemmesykepleien, og i å gi tilbakemelding til studentene. Digitale ressurser ble utviklet i samarbeid med Conexus AS. Evalueringen viser at studentene var svært fornøyd med opplæringen, og likte spesielt studentveiledere, den eldre personen som "pasient" og medstudenters tilbakemelding.

Kommunikasjonstrening er også implementert i bachelor- og mastergradsprogrammet i optometri og synsvitenskap.

Implikasjoner for videre praksis og forskning

Det er behov for å utvikle treningsprogrammer med fokus på eksistensiell kommunikasjon og samvalg. Videre studier av forholdet mellom negative og positive følelser i samtaler kan bidra til å forstå bedre hvordan kommunikasjon kan bidra til trivsel og mestring i hjemmesykepleiesettingen. Det er også behov for å undersøke videre hvordan videoopptak av egen kommunikasjon kan fremme læring og refleksjon.

Publikasjoner

 

Prosjektbeskrivelse

Les prosjektbeskrivelsen i CRIStin-basen.

Deltakere fra HSN

Prosjektleder:
Professor Hilde Eide

Andre deltakere fra HSN:
Stipendiat Linda Hafskjold 
Førsteamanuensis i professorkvalifisering, Vibeke Sundling
Førsteamanuensis Lena Heyn
Høgskolelektor Iren Ruud
Høgskolelektor Elisabeth Solheim
Høgskolelektor Hjørdis Frisnes
Høgskolelektor Hilde Plathe
Førstelelektor Dorte Kristensen
Professor II Sandra van Dulmen

Samarbeidspartnere

Studie 1
"Kommunikasjon med eldre på sykehus - med fokus på nonverbal kommunikasjon"
Seniorforsker Rita Gorawara-Bhat, The University of Chicago
Professor Pål Gulbrandsen, Ahus / UiO

Studie 2
"Kommunikasjon i hjemmesykepleien" (gjennomføres i Norge, Sverige og Nederland)
Drammen kommune
Ål kommune
Eldrerådet i Drammen
Professor Inger Holmström, Mälardalen høgskole
Postdoc Annelie Johansson Sundler
Professor Debra Roter, Johs Hopkins, Bloomberg - School of Public Health
Professor Sandra van Dulmen, NIVEL, Radboud University, HBV

Finansiering og støtte

Rapporter

Medieomtale