Universitetet i Sørøst-Norge (USN) invitererte til workshop på campus Vestfold. Aktørere fra næringsliv, offentlig sektor, inkubatorer og innovasjonsmiljøer samlet seg for å få innsikt i USNs pågående arbeid med å koble forskning og regionalt næringsliv.
Målet for å utforske hvordan vi sammen kan styrke regionenes kapasitet for innovasjon og entreprenørskap.
– Dager som dette er noe av det mest spennende vi gjør. Det er når vi møtes på tvers og utveksler erfaringer og problemstillinger at vi driver innovasjonen videre, sier Thomas Brekke, som ledet samlingen.
Hen peker på at våre tre fylker er preget av kontinuerlig omstilling. Vi ligger i nedre del av skalaen for oppstartsbedrifter. Skalerbare virksomheter beveger seg ut av regionen.
– Vi har gode inkubatorer og kommuner og fylker med virkemidler. Men vi er også lite koordinert, og blir ofte fragmenterte og små, sier han.
LES OGSÅ: 5 prosjekter kobler forskning og regionalt næringsliv
Konstruktive innspill
Seriegründer Vidar Eskelund holdt et innlegg der han delte en rekke lokale suksesshistorierer og oppfordret de frammøtte til å møte kunstig intelligens med nysgjerrighet.
– Studentene er allerede i gang. Samarbeid mellom studenter, startups og akademia, det skaper morgendagens bedrifter, sier Eskelund.
Forskere fra USN delte erfaringer fra rekke prosjekter som setter søkelys på nettopp disse problemstillingen. Sparebankstiftelene har bevilget midler for å styrke forskningen på entreprenørskap og økt regional innovasjon.
Glenn A. Hole fortalte om sitt prosjekt om strategiske intervensjoner for økt innovasjon.
Steinar Aasnæss fortalte om sitt prosjekt om den entreprenørielle økosystemet på Ringerike.
– I mindre regioner og små byer er det viktig å bruke de lokale ressursene enn å kopiere store, urbane modeller, understreket han.
Jon Herman Ulvensøen fortalte om sin kartlegging av ordningen med kompetansemeglere, en tjeneste som skal veilede bedrifter inn i systemer med forskning.
Jan Velvin og André Opsahl presenterte noen av resultatene for sin kartlegging av entreprenørielle økosystemer i Buskerud, Vestfold og Telemark.
– Det er tydelig at modellen som brukes for oppstartsbedrifter over hele verden ikke alltid er overførbar til vår region, sier Jan Velvin.
Han forteller at de arbeider med å utvikle en indeks og en modell som passer til små regioner som våre.
– Det er blant annet et større behov for etablering av uformelle møteplasser for nettverksbygging, sier han.
Are Branstad presenterte forskning på helsenæringen og helseteknologi, som skiller seg noe fra annen oppstartsvirksomhet i regionen.
Fruktbart gruppearbeid
Presentasjonene ble etterfulgt av en arbeidsperiode der alle de inviterte fikk bryne seg på problemstillinger i gruppearbeid.
Gruppene fikk i oppdrag å både komme med kritikk, peke på barriere og tenke ut mulige tiltak for videre arbeid. Områdene de skulle diskutere var
- Entreprenørskapskultur og Kompetanseutvikling
- Samarbeid og Nettverksbygging
- Styrking av Skalerbare Vekstbedrifter
- Tilgang til Kapital og Støttesystemer
Etter å ha gått over punktene fra gruppene, kan det oppsummeres slik:
Kritikk og utfordringer
- USN og akademia oppfattes som lite relevante og trege.
- Fragmentert samarbeid, lav risikovillighet og manglende møteplasser.
- Kapitaltilgang og virkemidler er dårlig tilpasset små og lokale aktører.
Hindringer
- Uklare definisjoner, personavhengige relasjoner, og manglende felles strategi.
- Lite forståelse mellom aktører og lav kompetanse på investering og innovasjon.
Tiltak for forbedring
- USN må bli mer aktiv, tilgjengelig og relevant – fysisk til stede og i dialog.
- Økosystemet må utvikle bedre møteplasser, mentorordninger og kapitaltilgang.
- Regionene må samarbeide bredere og tenke større – både nasjonalt og internasjonalt.
Det var stor enighet blant deltakerne om at møteplasser som dette var et godt utgangspunkt for å gyve løs på oppgavene.