Sammen for mer kunnskap om kjernekraft

damer signerer papirer på et bord. flere mennesker står bak og smiler
SAMARBEID: Alle ordførerne i Grenland møtte opp for å signere samarbeidsavtale om energi, klima og miljø med USN på Ælvespeilet. Spørsmål om kjernekraft er sentralt. Viserektor Heidi Ormstad signerer.

Grenlandskommunene allierer seg med USN for å sikre et felles kunnskapsgrunnlag. Slik ruster de regionen for framtidas kraftspørsmål.

– Samtalen om kjernekraft har en tendens til å bli polarisert, og behovet for nøytral og lett forståelig informasjon om hva kjernekraft innebærer er stort, sier førsteamanuensis Elin Fjeld fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Sammen med kollega Thomas Øyvang leder hun USNs fagråd for kjernekraft, som en del av universitetets forskningssatsning på energi, klima og miljø

Fagrådet er uavhengig og samler bred faglig kompetanse fra en rekke vitenskapelige institusjoner. Målet med formidlingsarbeidet deres er blant annet å rydde i definsjoner og misforståelser.

– Folk med ulike meninger bygger ofte argumentene sine på ulikt kunnskapsgrunnlag, sier Elin Fjeld når hun presenterer fagrådet nye rapport.

Så langt har fagrådet publisert to rapporter med lettfattelig, kunnskapsbasert informasjon om tematikken. Arbeidet er av stor interesse for kommunene i Grenland, der samtalen om muligheten for å etablere kjernekraftverk går varm.

fire mennesker holder hver sin rapport og smiler

– Det er viktig med en uavhengig og lokalt tilgjengelig kunnskapsaktør når vi for eksempel diskuterer om det er mulig å etablere en SMR (small modular reactor, journ. anm.) i Frierfjorden her i Grenland, sier Arve Høiberg, daglig leder i Grenlandssamarbeidet IPR.

Fredag 16. desember var Formannskapet i samtlige grenlandskommuner samlet på Ælvespeilet i Porsgrunn. Her undertegnet de en samarbeidsavtale med USN.

LES MER: Et vitenskapelig bidrag til kjernekraftdebatten

Får diskusjonen videre

En sentral del av avtalen omhandler nettopp kjernekraft. 

– Det er fortsatt mye man ikke vet om forutsetningene for å kunne etablere kjernekraftverk i Grenland. Ved å samarbeide tett med universitetet vil kommunene få et felles, faktabasert kunnskapsgrunnlag så den politiske diskusjonen kommer et steg videre, sier Janicke Andreassen (Ap), ordfører i Porsgrunn. 

konferansesal sett fra bakerste rad. mange rader med folk sitter og ser på presentasjon om kjernekraft

Porsgrunn kommune har vært tydelige på behovet for mer kunnskap på dette området. Samarbeidet med USN har så langt ført til en rekke tiltak som skal styrke kunnskapsgrunnlaget.

Kommunen undertegnet sin egen samarbeidsavtale om energi, klima og miljø med USN allerede i april 2025. Nå har altså alle kommunene i Grenland undertegnet en felles avtale om de samme områdene. 

LES OGSÅ: Sammen for energi, klima og miljø

– Dette gjør vi sammen

– Denne avtalen er en konkretisering av et felles ansvar universitetet og Grenlandssamarbeidet har; å utvikle regionen vår på en kunnskapsbasert, bærekraftig og fremtidsrettet måte, sier Heidi Ormstad, viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping på USN.

– Når våre forskere, fagmiljøer og studenter får jobbe tett på kommunenes reelle problemstillinger, styrker det både kvaliteten i forskningen og nytten av kunnskapen, understreker hun. 

Alle de oppmøtte på Ælvespeilet fikk med seg rapporten «Kjernekraft Forklart» med hjem. Og de fikk også muligheten til å slå av en prat med medlemmer av USNs fagråd for kjernekraft. 

fire personer snakker uformelt

Thomas Øyvang oppfordret alle til å ta kontakt om mulige samarbeid. 

– Vi kobler kjernekraft til regionale behov innen energi, areal og industri, med nasjonal og internasjonal ekspertise. Spør oss om hjelp til å finne de riktige folka til å hjelpe dere med kunnskap. Dette gjør vi sammen, oppfordret han. 

LES OGSÅ: Samarbeider om bærekraftig utvinning på Fensfeltet

Midler til videre forskning

Porsgrunn kommunen bidrar allerede blant annet med midler til ekstra forskningsressurser viet spesifikt til kjernekraft hos Universitetet i Sørøst-Norge. Samarbeidet rundt en masteroppgave er allerede startet opp fra nyttår. ung mann med caps

Elkraft-studenten Daniel Whiting skal se på framtidens kraftbehov i Telemark og kartlegge ulike måter kjernekraft eventuelt kan bidra til å dekke noe av dette. Målet er å hente inn nyttige og forståelige resultater som kan benyttes i det videre arbeidet. 

Videre vil det bevilges midler som gjør det mulig for forskere ved universitetet å prioritere forskningsarbeid på kjernekraft videre. Til sammen er det foreløpig snakk om 1,6 millioner kroner, bare fra Porsgrunn. Andre grenlandskommuner forventes også å bidra på spleiselaget for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag. 

– Nå er vi i ferd med å legge et godt grunnlag lokalt, så vi er bedre forberedt når regjeringen legger fram sin rapport om kjernekraft 1. april, sier porsgrunnsordfører Janicke Andreassen.

LES OGSÅ: Ny rapport: Kjernekraft forklart

Fagråd for kjernekraft

Fagrådet er et initiativ under forskningssatsingen Energi, klima og miljø på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Fagrådet er et uavhengig, faglig supplement for kunnskapsdeling og kompetansebygging. De har så langt gitt ut to rapporter:

I juni 2024 oppnevnte Regjeringen et offentlig utvalg for å utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Utvalget skal gi en bred gjennomgang av teknologiske, samfunnsmessige og regulatoriske forhold. USNs fagråd fungerer i tillegg til det offentlige utvalget. 

Bidragsytere i rådet er

  • Thomas Øyvang (leder), førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
  • Elin Fjeld (nestleder), førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
  • Jan Petter Hansen, professor, Universitetet i Bergen (UiB)
  • Magnus Korpås, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Jonas K. Nøland, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Jon Samseth, professor/forsker, OsloMet/Sintef Industri 
  • Stine Strand, forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
  • Istvan Szoke, forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
  • Vala Maria Valsdottir, stipendiat, Universitetet i Oslo (UiO)
  • Lindis Skipperud, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Medlemmene deltar i rådet i kraft av egen faglig kompetanse og uttaler seg på vegne av seg selv, ikke som som representanter for sine respektive institusjoner. Det varierer fra rapport til rapport hvilke medlemmer som bidrar.